Nå er det nok krise, kommisjoner og kultur. Nå må tiltakene komme

Likevel blir det fort en pekelek. 

At det er tidligere regjeringers ansvar. At det er NSFs skyld, fordi sykepleiere med en allerede høy frekvens av arbeid på helg, ikke vil jobbe mer helg. Det nyeste fra helseministeren er at vi selv – frivillige og pårørende – må gjøre enda mer, at tjenestene må prioritere ned kvalitet og at kommunene selv må ta ansvar. Det er ikke løsningen.

Befolkningsutviklingen har Agenda Kaupang vist i grafikkene nedenfor. Behovene i pleie- og omsorgtjenestene vil øke voldsomt:

Helsetjenestene = samfunn

Krisen er nå, og den forverres for hvert år fram til 2050. Allerede i 2030 når vi et veiskille i Norge, da vil det være flere eldre over 65 år enn yngre. Mange kommuner vil oppleve dette tidligere.

Allerede i dag finnes distriktskommuner med flere eldre enn yngre. Hvem er der for å hjelpe? Dette stiller samfunnet og tjenestene overfor store problemer.

Det krever at regjering tar sitt ansvar. For dette gjelder oss alle og svært mange sektorer. Mangel på sykepleiere er alvorlig for landets forsvarsevne, beredskap ved kriser, avfolking av distrikt, muligheten til å skape arbeidsplasser der naturressurser er og selvfølgelig kvalitet på pleie og omsorg til pasient og pårørende.

Alvorlig trussel mot velferdsmodellen

Hvis helse- og omsorgstjenestene ikke møter folks forventninger og behov for helsehjelp og omsorg, vil det være en alvorlig trussel mot den norske velferdsmodellen, mot likeverdighet og folks tillit til myndighetene og hverandre.

Derfor er helsetjenestene alt for alvorlig til at kun Helsedepartementet eller 356 kommuner for seg skal finne løsninger hver for seg.

Det er ikke bare å «organisere det annerledes», «satse på teknologi», «sikre heltid» eller «sørge for at sykepleiere arbeider mer helg».

Situasjonen er kompleks. Så kompleks at ingen sektor kan løse dette alene. Ikke Helse- og omsorgsdepartementet alene, men hele regjeringen. Ikke KS, Spekter og arbeidstakerorganisasjonene alene. Utdanningsinstitusjoner og Nav har en rolle. Og næringslivet må engasjere seg.

Vi trenger at alle trår i hverandres bed for å løse utfordringene. Vi trenger et batteri av tiltak.

Men det må ledes. Ledes av en regjering som forstår at helsetjenestene må finansieres bedre og annerledes, bemannes med langt flere og fortrinnsvis med sykepleierkompetanse. Ledes av folk som har faget i front, og som normalt skal lede mellom 15 og 30 ansatte. Ikke 93, som er vanlig i kommunehelsetjenesten.

Helsepersonellkommisjonen har lovet radikale tiltak

Norsk Sykepleierforbund spilte inn behovet for en helsepersonellkommisjon, og vi har spilt inn forslag til den kommisjonen som torsdag legger frem sine forslag til tiltak. Men vi har også spilt inn behovet til regjering, Storting og kommunale politikere – i årevis.

Hadde vi skrevet Helsepersonellkommisjonens rapport hadde våre tiltak vært rettet mot dette:

• Forebygge uhelse og slik redusere etterspørsel etter helse- og omsorgstjenester. Det er sykepleie.
• Redusere mangelen på sykepleiere først og fremst, men også helsefagarbeidere og annet støttepersonell.
• Det betyr å øke utdanningskapasitet.
• Tviholde på dem vi har, gjennom gull og glitter fremfor knapper og glansbilder.
• Rekruttere tilbake de mange tusen som har sluttet fordi belastningen er for høy og lønna for lav.
• Sikre etisk og faglig vurdert ansvar- og oppgavedeling og teknologi som faktisk frigjør kapasitet i tjenestene.
• Sikre at sykepleierkompetansen i det offentlige er høy nok til at tilbudet ikke undergraver vår felles offentlige helsetjeneste.
• Bygge bærekraftige formelle og faglige lederstrukturer i linje utover klokka 8 til klokka 16, fordi helsetjenestene er døgnkontinuerlig drift.

Arbeidsmiljø, ledelse, kompetanse

Vi vet hva som er aller viktigst: Et godt faglig arbeidsmiljø med god ledelse og riktig kompetanse.

Selvsagt er lønn, organisering av arbeidet, mobilisering av de som vurderer å slutte eller har sluttet og utdanningstilbud som møter behov både i distriktene og byene viktige. Og muligheter for livslang læring.

Men akkurat nå trenger vi god planlegging. Planlegge for kompetanseutvikling både for grupper av helsepersonell og for den enkelte helsearbeider. Vi må få tro på at det finnes en fremtid i å arbeide i helsetjenestene.

Ukedagene verst

Det vi helt sikkert vet er et blindspor, er å forsøke å løse utfordringene i sektoren med mer pisk knyttet til arbeidstid. Sykepleiere har allerede en høy belastning av helgearbeid. Vår årlige kartlegging viser sprik mellom planlagt og faktisk bemanning for sykepleiere, og spriket er faktisk ikke størst i helgene – det er ukedagene.

Arbeidsgivernes bemanningsplanlegging tar nemlig lite høyde for sykefravær, foreldrepermisjoner, kurs, utdanning med videre.

Responderer dårlig på pisk

Våre undersøkelser viser også at sykepleiere responderer dårlig på pisk. Når belastningen blir sammenlignet med andre yrker hvor fleksibilitet og hyttekontor er blitt mer vanlig, er veien kort til jobbskifte og valg av yrker utenfor helsetjenesten.

Regjeringen må snarlig foreslå en pakke – et helseløft som svarer til helsebrølet som runger – der grunnplanken er muligheten til å utføre en god jobb, god ledelse, praktisk og utstyrsmessig tilrettelegging, med god lønn og mulighet til å leve et aktivt liv hvor arbeid og fritid er balansert. Disse tiltakene må henge sammen.

Alle som arbeider i helse- og omsorgstjenestene ønsker å gjøre en god jobb. For det finnes ikke en mer meningsfull jobb, hvis vi får lov til å gjøre jobben vår.