– Vi må bevare håpet

Til tross for økonomiske nedgangstider med kutt, stramme budsjetter, høyere priser og et Europa i krig må vi ha håp. 

Vi må ha et håp om et lysere 2023. Håp om at helsemyndighetene forstår og handler på sykepleierkrisen i norske helsetjenester.

Omsorg først og fremst

Husker du din første omsorgsfulle handling? Da du var barn og blåste på et annet barn som hadde slått seg? Da du delte isen din med hun som akkurat hadde mistet sin i bakken? Det er handlinger etterapet av andre, men gradvis utviklet gjennom evne til empati, oppmerksomhet mot andres behov og i relasjon til den annen. 

Omsorgsfulle handlinger reduserer negativt stress – både hos den som mottar og gir omsorg. Omsorg, når den fører til handlinger, senker kortisol- og blodsukkernivå, betennelsesreaksjoner, blodtrykk og smerteopplevelser hos begge i relasjonen. 

Omsorg er ikke bare «nice to have», men nødvendig for enhver behandling fordi den styrker immunforsvar og sårs evne til å gro, reduserer behov for medikamenter og forbedrer behandlingseffekt av både kirurgi og medikamenter.

Omsorg står i sterk kontrast til trender på Tiktok som #staytoxic og årets nyord «gaslighting» og «goblin-modus» som Kaja Melsom skriver; det avslører en syk kultur.

Jeg har tro på omsorgen som bor i mennesket. Omsorg er nødvendig for å bygge et godt samfunn. Jeg er langt mer urolig for hvordan vi skal klare å beholde formalisert og profesjonalisert omsorg som sykepleie.

Sykepleierkrisen

«Dagen starter med 17 covid-pasienter og 14 andre isolerte smittepasienter, til sammen 35 flere pasienter enn det er rom til. Hvordan skal vi holde motivasjonen oppe hos dem som er nærmest pasientene?», spør en sykepleier meg helt på starten av året. 

Sykepleiere blir sykmeldt, 1 av 5 bytter jobb etter kun 10 år i yrket, og andre tar ny utdanning. Vi mangler om lag 7000.

Demografiske tall viser også et enormt gap mellom befolkningens behov for helsetjenester og sykepleiere utdannet, og ikke minst beholdt i yrket. Sykepleiere er den yrkesgruppen som alle kommuner i Norge beskriver som vanskeligst å rekruttere. 

Likevel vil ikke regjeringen og andre toppolitikere kalle mangelen på sykepleieren for en krise. De bruker konsekvent begreper som «mangel» og liknende. 

Look to Denmark

The Economist skriver i november 2022 at «bed-blocking og staffing» er det største problemet for britisk helsetjeneste og at frykten for helsetjenestens kollaps nå nærmer seg en realitet. Storbritannia og flere andre land i Europa varsler om helsetjenester i full krise.

Håpløst? For oss i Norge gir det håp. Det må en forståelse av krise til for en nødvendig endring. Om ikke regjering, storting, lokalpolitikere og arbeidsgivere ser krisen som tårner seg opp også i norske helsetjenester, så må de byttes ut – alle som en.

Danmarks Mette Frederiksen og Socialdemokratiet vant valget høsten 2022 på nettopp å love og ta grep om deres felles helsevesen. «Hvis ikke vi har viljen til også at gøre forholdene bedre for vores dygtige medarbejdere, så kan vi simpelthen ikke drive et sundhedsvæsen i fremtiden», sa Frederiksen og lovet å sette av en egen pott på tre milliarder til lønnsøkning i offentlig sektor, noe hun gjentok da hun tok regjeringsmakten tilbake.

Det må ekstraordinære, politiske grep til. Til nå har stortingspartiene kun svart at «dette er opp til partene». Når Arbeiderpartiets søsterparti Socialdemokratiet argumenterer som nevnt, gir det håp for den norske regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen om samme handlekraft.

Som samfunn må vi i større grad prioritere tid og ressurser til både uformell og profesjonalisert omsorg.

Vi løser det best i fellesskap

Å investere i nettopp sykepleiere vil være usedvanlig klokt i en usikker tid. Som helseminister Ingvild Kjerkol sa det på konferansen «Framtidens helsetjeneste» i Narvik i høst: «Det finnes ikke en eneste krise der helsetjenesten ikke er en del av løsningen».

NHOs årskonferanse 5. januar 2023 viser behovet for å løse krisen i helsetjenesten gjennom felles arbeid sammen med både privat og offentlig sektor, teknologer, gründere og sykepleiere, og en felles retning for ulike politiske partier. 

Fellesskap – i omsorg for hverandre og i retning mot å beholde kvalitet i helsetjenestene, likeverdighet, beredskap som land og evner til å bo og drive næringsliv over hele landet.

Håp for 2023

Det skjer mye spennende som påvirker oss i det politiske årshjulet for 2023. Kvinnehelseutvalget, Folkehelsemeldingen, Totalberedskapskommisjonen, Opptrappingsplan for psykisk helse og rus og Bo trygt hjemme-reformen. Og det er kommunevalg, for å nevne noe.

Men først ute er Helsepersonellkommisjonen som skal svare på hvordan vi sikrer nok helsepersonell i Norge. Den legges frem den 2. februar klokken 11.00.

Jeg har håp. Håp om at kommisjonen legger frem reelle og effektfulle tiltak for å løse sykepleierkrisen. Håp om at de ser at vi ikke starter med blanke ark, men at de anerkjenner vår virkelighetsbeskrivelse og konsekvensene av å ikke ta nødvendig grep i helsetjenestene nå. Håp om at helseministeren straks etter fremlegg og høringer setter i verk det som på kort og lang sikt effektivt gir oss nok kompetent helsepersonell.

Men jeg har først og frem et håp om at 2023 blir et år hvor verdien av omsorg løftes frem. Det mener jeg vi som samfunn behøver. Er du enig?