fbpx Rødt: – Vi arbeider for et helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle Hopp til hovedinnhold

Rødt: – Vi arbeider for et helse­vesen som gir like­verdige tjenester til alle

Seher Aydar, Rødt
VALG 2021: Seher Aydar, helsepolitisk talsperson i Rødt, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos, Foto: Rødt

– «Gjør noe! Jeg gir meg snart, for jeg orker ikke mer». Varskoet fra sykepleieren treffer meg i magen. Dette er ikke et arbeidsliv vi kan vedkjenne oss, skriver helsepolitisk talsperson i Rødt.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Helsekriser understreker behovet for å styrke offentlige helsetjenester. Men vi visste at beredskapen var for dårlig. Vi visste at vi trengte flere intensivsykepleiere. Dette visste vi fordi sykepleierne har ropt varsko lenge før pandemien. Nå som alle vet, bør neste steg innebære konkrete handlinger, ikke bare applaus og fagre ord.

Sykepleierforbundet har over tid varslet fra om den store mangelen på sykepleiere og spesialsykepleiere og at lav bemanning over tid har gjort det vanskeligere å rekruttere til yrket. Helsevesenet blir underfinansiert, men oppgavene forsvinner ikke, heller tvert imot. Det er de ansatte som må dekke gapet som oppstår mellom kutt i ressurser og behov for å opprettholde tjenestetilbudet. De må gjøre de samme oppgavene, bare enda litt raskere. Men å «bare jobbe litt raskere» har en pris.

Pasientsikkerheten trues

Ved St. Olavs hospital kuttet ledelsen i rapporttida – tida der informasjon blir overført mellom vaktskiftene –fra 30 til 15 minutter for å effektivisere driften. Ansatte sa tydelig fra at kuttet ikke var faglig forsvarlig, og at det ville gå utover pasientsikkerheten dersom det ikke var nok tid til å overføre livsviktig informasjon. Statistikker og ROS-analyser blinket rødt både for pasientsikkerhet og psykososialt arbeidsmiljø, men ble ignorert av ledelsen.

Det er nødvendig med en grunnleggende endring av måten vi tenker styring i helsesektoren.

Rødt mener det er nødvendig med en grunnleggende endring av måten vi tenker styring i helsesektoren. Når sykehusene blir drevet som foretak og forretningsfolk sitter i sykehusstyrene, begynner vi å ane konturene av et helsevesen som ikke lenger drives på pasientenes og fagfolkenes premisser. Bedriftsøkonomiske styringsprinsipper med stykkprisfinansiering, resultatregnskap og en mest mulig kostnadseffektiv (les: billig) drift, har blitt gjeldende også innen helsevesenet

Vil avvikle helseforetaksmodellen

Konsekvensene av bedriftsøkonomisk styring av en sektor som på alle måter er fundamentalt ulik kommersiell sektor, er dramatiske. Jo mer helsevesenet presses til smertepunktet, basert på en kortsiktig styring med vekt på «hva er lønnsomt her og nå», jo vanskeligere vil det være å ha et robust helsevesen som klarer å løse oppgavene på lang sikt.

Å spare seg til fant er verken faglig forsvarlig eller etisk riktig for pasienter eller ansatte. Rødt vil derfor avvikle helseforetaksmodellen og etablere bedre grunnlag for samarbeid mellom kommuner og sykehus. Samarbeid mellom sykehusene og kommunens helsetjenester må være på faglig grunnlag med bedre grunnbemanning og ressurser.

Et sykepleierløft er avgjørende

Beslutninger må fattes nærmest mulig pasientene og av fagfolk som kjenner den daglige virkeligheten i virksomheten. Markedsherming av typen «stykkpris» bør fases ut. Formålet til helsevesenet er å ivareta pasientene og trygge folkehelsa, ikke å leke butikk.

Skal vi gjøre noe med sykepleiermangelen, må vi også gjøre noe med det høye frafallet.

Et sykepleierløft er avgjørende for å sikre at vi dekker behovet for sykepleiere, jordmødre, og andre spesialisttjenester innenfor helsevesenet både i kommunene og sykehusene. Skal vi gjøre noe med sykepleiermangelen, må vi også gjøre noe med det høye frafallet.

Det er ikke holdbart at 72 prosent av sykepleiere i kommunene har vurdert å slutte. Belastende turnusordninger, stressende arbeidsmiljø og for få kolleger som presser mange sykepleiere ut av yrket, både fra sykehusene og kommunale helse- og omsorgstjenestene, må møtes med strakstiltak.

Lønna må økes

Skal vi sikre et arbeidsliv til å leve med og likeverdige helsetjenester til alle, mener Rødt det trengs et krafttak i helsesektoren. Vi vil kjempe for at sykepleierne har mange nok kolleger og ei lønn til å leve av. Rødt støtter også en bemanningsnorm i kommunale helse- og omsorgstjenester.

Sykepleiernes kamp om høyere lønn ble nylig møtt med tvungen lønnsnemnd og knebling av streikeretten. Dette var Rødt sterkt imot. Lønna må økes og sykepleierne sikres en lønnsutvikling i tråd med kravene fra lønnsoppgjøret. Det må bli slutt på å utlyse deltidsstillinger. Full stilling med en arbeidshverdag å leve med, og en lønn å leve av er grunnleggende.

Det er mulig å snu utviklingen

Økende forskjeller i samfunnet kommer også til uttrykk i folkehelsa. Det er fellesløsningene som fungerer. Rødt arbeider for et helsevesen som gir likeverdige tjenester til alle, uavhengig av økonomi, geografi og bakgrunn.

Rødt står i front i denne kampen, side ved side om sykepleiernes krav.

Konsekvensene kan være like alarmerende hvis ikke vi tar grep for å bedre arbeidsvilkårene og lønnsvilkårene for sykepleiere og annet helsepersonell. Hvis vi ikke nå styrker lønns- og arbeidsvilkårene, slik at flere orker å bli i yrket, risikerer helsevesenet å stå overfor en ny krise. Ikke på grunn av en pandemi, men på grunn av manglende politisk vilje til handling.

Heldigvis er det mulig å snu utviklingen. Rødt står i front i denne kampen, side ved side om sykepleiernes krav. Dette angår ikke bare sykepleierne – det angår oss alle.

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.