fbpx Høyre: – Pasientens helsetjeneste krever kompetente ansatte Hopp til hovedinnhold

Høyre: – Pasientens helse­tjeneste krever kompetente ansatte

VALG 2021: Sveinung Stensland, helsepolitisk talsperson i Høyre, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos, foto: Høyre

– De som bruker helsetjenester, skal oppleve valgfrihet og møtes av kompetente ansatte og kvalitet i tjenestene. Det får vi ikke til uten kompetente sykepleiere, skriver helsepolitisk talsperson i Høyre.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi har en god helsetjeneste i Norge. Pandemien har vist oss det. Gode rutiner, kompetent personell og avansert utstyr på den ene siden, og blodslit og overtidstimer på den andre siden, har fått oss gjennom dette. Jeg antar at det har vært mest av det siste.

Men det er fortsatt utfordringer å ta tak i de neste årene. Problembeskrivelsen er sammensatt. Pasienter venter fortsatt for lenge før de får behandling selv om ventetiden har gått ned med 14 dager de siste åtte årene.

Flere utdanningsstillinger

Flere, og særlig unge, sliter mer psykisk enn før. Pasienter som sliter med rus og psykiatri, faller mellom gjerne mellom to stoler. Beredskapen må opp, bemanningen må bedres, og det digitale etterslepet må hentes inn. Løsningen ligger naturlig nok i både bedre løsninger, finansiering av drift og tunge investeringer. Men uten riktig kompetanse og god rekruttering, vil vi aldri komme i mål.

Høyre i regjering har satset på flere utdanningsstillinger, både for sykepleiere og leger, og vil fortsette dette løftet dersom vi får fornyet tillit. I 2021 opprettes minst hundre nye utdanningsstillinger, og noen helseforetak går lenger enn instruksen.

Noe av det viktigste nå er å etablere en heltidskultur i tjenestene og redusere vikarbruken.

Samtidig må vi bygge videre på kompetanseløftet i hele tjenesten. Kompetanseløft 2020 har vært en så stor suksess at har vi lagt frem et nytt løft. I budsjettet for 2021 følger det 2,2 milliarder kroner til oppfølging av planen. Noe av det viktigste nå er å etablere en heltidskultur i tjenestene og redusere vikarbruken, og dette er derfor hovedsatsingene i planen.

Vil prioritere kompetansetiltak

Om lag 120 000 ansatte har fullført en grunn-, videre- eller etterutdanning i perioden 2016–2019 med midler fra Kompetanseløft 2020. Vi ser at andelen med helse- og sosialfaglig utdanning i omsorgstjenesten øker og er nå på 71,8 prosent (2019-tall) mot 68,5 prosent i 2015. Dette er viktige fremskritt.

Samtidig vil vi gjennomgå finansieringen av hele utdanningssystemet med sikte på å heve undervisnings- og forskningskvaliteten, bidra til mer etter- og videreutdanning og sørge for at flere studenter gjennomfører.

Sykepleiernes kompetanse er avgjørende for å sikre at vi skal få best mulig hjelp når vi er syke. Riktig kompetanse og god arbeidsdeling er en forutsetning for gode, effektive og trygge helsetjenester. Vi vil fortsette å prioritere kompetansetiltak for de ansatte i helse- og omsorgstjenesten. Arbeidsgiver må legge til rette for at sykepleiere kan ta videreutdanning under arbeid.

Skal sikre gode ledere

Høyre har programfestet at vi skal fortsette arbeidet med å sikre gode ledere i hele helsetjenesten. Blant annet handler det om å fremme en åpenhetskultur og godt lederskap i helse- og omsorgstjenestene og satse på utdanning av ledere.

Høyre har også lagt frem årlige meldinger om kvalitet og pasientsikkerhet i regjering hvor ledelse på både administrasjon og blant fagfolk er omtalt og sikres tiltak der det trengs.

Alt fra sensorteknologi til nye journalsystem vil kunne frigjøre tid.

Høyre er et teknologioptimistisk parti, og det er naturlig å regne med at hverdagen til sykepleierne kommer til å endre seg i takt med utviklingen i samfunnet og på den teknologiske arenaen.

Alt fra sensorteknologi til nye journalsystem vil kunne frigjøre tid til det beste for pasientene. Høyre vil derfor fortsette satsingen på kompetanseheving slik at nye metoder og løsninger raskt kan tas i bruk. 

En nasjonal helse- og sykehusplan

Høyre mener sykepleierne skal ha gode arbeidstidsordninger, og vi mener at det er flere måter å sikre det på. Sykepleieryrket er ofte fysisk krevende, og da vil satsing på bedre utstyr være en måte å avlaste sykepleiere på. Heltid, fleksibilitet og forutsigbarhet for arbeidshverdagen er andre tiltak samt at sykepleierne har tilgang på moderne utstyr. Det vil gi en enklere hverdag for sykepleierne og bedre pasientbehandling.

Noen partier vil pasientenes valgfrihet til livs, andre varsler omkamp om sykehusstruktur. Det er prosesser som har pågått i 20 år. I 2013 satte Høyre i regjering som mål å lage en nasjonal helse- og sykehusplan. Da varslet vi at prosessen skulle gå. Nå er alle beslutninger tatt.

Siden 2014 har regjeringen sørget for igangsetting av 21 ulike sykehusprosjekter fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord. 15 går videre inn i neste stortingsperiode. Det er snakk om sykehus for 100 milliarder kroner. Spørsmålet er hvem disse kampene går på bekostning av? Er det pasientene som skal behandles? Er det de ansatte som vil vite hvor de skal møte på jobb i årene som kommer? Eller er det skattebetalerne som risikerer å betale for nye konsulenttimer til utredninger og analyser? Mest sannsynlig er det en blanding.

Vil skape pasientens helsetjeneste

Høyre vil fortsette å bygge pasientenes helsetjeneste med bedre oppfølging, større valgfrihet, mer informasjon og rask behandling. Høyre vil utvide retten til fritt behandlingsvalg slik at flere innen somatikk, rus og psykiatri kan få muligheten til å velge den behandlingen som passer dem best. Vi vil fortsette å kjempe for en rusreform som hjelper i stedet for å straffe. Vi skal utvikle flere pakkeforløp, og vi skal prioritere mer oppsøkende hjelp og lavterskeltilbud for dem som sliter psykisk.

Vi ønsker å fullføre reformen «leve hele livet».

Vi ønsker å fullføre reformen «leve hele livet» slik at samfunnet blir mer aldersvennlig og at vi ruster primærhelsetjenesten til å gi så menneskelig helsehjelp som mulig. Veksten i sykehjemsplasser må fortsette, og alle kommuner skal få på plass psykologtilbud.

Høyre vil kort og godt skape pasientens helsetjeneste. De som bruker helsetjenester, skal oppleve valgfrihet og møtes av kompetente ansatte og kvalitet i tjenestene. Dette får vi ikke til uten kompetente sykepleiere i alle deler av helsetjenesten og i hele landet!

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.