fbpx Senterpartiet: – Økt bemanning, likelønn og heltid er avgjørende for å løse sykepleiermangelen Hopp til hovedinnhold

Sp: – Økt bemanning, likelønn og heltid er avgjørende for å løse sykepleiermangelen

Bildet viser en collage med Kjersti Toppe, Senterpartiet
VALG 2021: Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos, Foto: Senterpartiet

– Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer.  Løsningen må være å satse på fellesskapsløsningene i sykehusene og kommunene fremfor kommersielle helsetjenesteytere, skriver helsepolitisk talsperson i Senterpartiet.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Helsetjenesten er en grunnpilar i den norske velferdsstaten. Og det er ingen tvil om at Norge har et svært godt helsevesen, takket være innsatsen til tusener av dyktige fagfolk. Imidlertid kan vi verken ta den gode helsetjenesten eller de dyktige fagfolkene for gitt.

De siste årene har vi hørt representanter fra alle de største helsepersonellgruppene fortelle om en arbeidshverdag der de stadig må løpe fortere. Der man i mange tilfeller ikke rekker å spise eller gå på do i løpet av et skift eller en vakt. Den alvorlige fastlegekrisen vi står oppe i kan sees som et urovekkende forvarsel om hva som kan bli resultatet når arbeidsbyrden på helsepersonell blir for stor og vi får en mangel på kritisk viktig helsepersonell.

Vil arbeide for likelønn

For sykepleierprofesjonen er faresignalene allerede velkjente. Nav har nylig anslått at vi allerede nå kan mangle så mange som 5300 sykepleiere og 1600 spesialsykepleiere i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Innen 2035 anslår Statistisk sentralbyrå at vi kan mangle 28 000 sykepleiere.

En forskningsrapport fra 2017 viste at én av fem sykepleiere ikke lenger jobbet i helsetjenesten ti år etter at de var ferdigutdannet. Fra tillitsvalgte for sykepleierne får vi tilbakemeldinger om at denne tendensen er blitt forsterket i årene etterpå. En undersøkelse utført av Sykepleien konkluderte nylig med at tre av fire sykepleiere i kommunen vurderte å slutte.

Kommunene bør få statlig drahjelp til å øke grunnbemanningen.

Da trengs det flere sykepleiere, men ikke minst må vi holde på de sykepleierne vi har. Senterpartiet har programfestet at vi vil arbeide for et likelønnsløft mellom typisk manns- og kvinnedominerte yrker som særlig er relevant innen sykepleiefaget.

Vi tror et viktig grep for å få opp heltidsandelen og løse sykepleiermangelen er økt grunnbemanning både i kommunene og i sykehusene. Flere kommuner som har forsøkt dette, har høstet gode erfaringer på mange områder: Stillingsprosentene er gått opp, sykefraværet er gått ned, ledere og ansatte har mer tid til kvalitetsarbeid, og utgiftene går ned når man ikke lenger trenger å leie inn kostbare vikarer. En slik arbeidshverdag vil forhåpentligvis bidra til at færre sykepleiere slutter i helsetjenesten få år etter utdanning. Derfor bør kommunene få statlig drahjelp til å øke grunnbemanningen i helse- og omsorgstjenesten.

Vil satse på den offentlige helsetjenesten

Vi kommer imidlertid ikke utenom at utdanningskapasiteten for sykepleiere må økes betraktelig. I vårt seneste alternative statsbudsjett foreslo Senterpartiet å opprette 250 nye studieplasser i sykepleie, samt 150 nye studieplasser i videreutdanning til intensivsykepleier, 100 nye studieplasser i videreutdanning til jordmor og 100 nye studieplasser i videreutdanning til helsesykepleier.

Kanskje enda viktigere er tilgangen til praksisplasser. Vi vil derfor utrede en plikt for kommunen til å ta del i utdanningen av helsepersonell. Nyutdannede sykepleiere bør få tilbud om mentorordning og praksisstøtte, og vi vil prioritere desentralisert sykepleierutdanning for å sikre rekruttering av sykepleiere over hele landet.

Vi frykter markedsretting og privatisering.

Vi frykter at markedsretting og privatisering står i veien for et godt og faglig fundert pasienttilbud. Høyre-regjeringens kanskje fremste satsing i helsepolitikken har vært privatiseringsreformen Fritt behandlingsvalg der man gir private helsetjenesteytere fri etableringsrett til å konkurrere om pasienter på fellesskapets regning.

I kommunesektoren har regjeringen lagt stor prestisje i å innføre såkalt Fritt brukervalg på tross av at svenske erfaringer viser at ordningen gir dårligere lønns- og arbeidsvilkår for de ansatte uten at det er påvist økt kvalitet for brukerne. Slike reformer legger beslag på både penger og helsepersonell som er sårt tiltrengt i den offentlige helsetjenesten. Senterpartiet vil heller satse på den offentlige helsetjenesten samt et sterkt innslag av ideelle og frivillige aktører.

Fag fremfor økonomi

Vi må også få bukt med forretningstankegangen som råder i sykehussektoren. Det innebærer blant annet at vi vil avvikle helseforetaksmodellen og erstatte økonomistyringen med økt faglig autonomi og folkevalgt styring.

Vi vil kvitte oss med stykkprisfinansieringen av sykehus, som særlig i fødselsomsorgen får uheldige utslag. Når det er mer økonomisk lønnsomt å behandle fødselskomplikasjoner etter at de oppstår, er det ikke rart at sykehusene ikke prioriterer forebygging – for eksempel gjennom en bemanning som sikrer én-til-én-oppfølging av jordmor under hele den aktive fasen av fødselen.

Helsetjenesten står overfor store utfordringer i årene som kommer – eldrebølgen, rekrutteringsutfordringer i mange helsepersonellgrupper, trusselen om et todelt helsevesen, for å nevne noen.

Svaret må være å satse på fellesskapsløsningene i sykehusene og kommunene fremfor kommersielle helsetjenesteytere. Å sette faget fremfor økonomien. Å gi de mange tusener av fagfolkene som daglig holder hjulene i gang rom til å konsentrere seg om å gi god behandling, pleie og omsorg. Slik sikrer vi en trygg og solidarisk helsetjeneste av høyt faglig nivå også for fremtiden.

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.