KrF: – Sykepleiermangelen truer hele landet

Utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er alvorlige, og de påvirker hele Norge. Helsevesenet må rustes opp i dag for å møte morgendagens utfordringer. KrF mener det er på høy tid å gjennomføre et «Sykepleierløft mot 2031».

Sykepleierløftet må inneholde finansiering av flere studie- og praksisplasser, et utvidet etter- og videreutdanningstilbud og gode vilkår for sykepleiere i alle deler av landet. 

Vi må skape en heltidskultur

Å ha for mye å gjøre, eller å være for få på jobb, kan oppleves krevende uansett hvor man jobber. I helsevesenet er det dessverre altfor ofte slik at den enkelte sykepleier både har for mye å gjøre og opplever at det er for få kolleger å lene seg på gjennom en krevende dag. Å ha tid til å drøfte en krevende avgjørelse med en kollega hvis man er i tvil kan være ekstremt viktig. 

Høy nok bemanning er en forutsetning for å kunne gi gode tjenester og yte god behandling. Ikke minst når vi vet at dem som trenger hjelp i kommunene, ofte er svært syke med komplekse lidelser. Da blir et godt faglig arbeidsmiljø med nok folk en forutsetning for at arbeidshverdagen over tid er til å bære. 

Det viktigste vi kan gjøre på kort sikt, er å styrke arbeidet med heltidsstillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi må motvirke ufrivillig deltid og gi alle som ønsker det, hele stillinger. Det er også viktig å redusere bruken av midlertidige stillinger slik at flere får den tryggheten en fast jobb kan gi. 

Det er tydelig at det er behov for endringer som gjør det mulig for flere å være i arbeidslivet som sykepleier over lengre tid enn mange makter i dag. KrF mener at familielivet skal tilpasse seg arbeidslivet og ikke motsatt. Det må også gjelde i helsevesenet selv om vi vet at behovet for turnusarbeid er krevende for mange. Derfor ønsker vi at tilrettelagte turnuser eller ønsketurnuser tas i bruk i stadig større omfang. 

Vi trenger en sterk og faglig primærhelsetjeneste – i hele landet. Vi mener det er viktig å sikre primærhelsetjenesten en høyere status. En viktig del av dette er å gjøre det til en spennende/givende/lærerik arbeidsplass, og da trenger vi at det er stillinger folk vil ha og med et lønnsnivå som er attraktivt. 

Vi må være villige til å tenke nytt

At det blir mangel på sykepleiere både i år og i årene fremover, er ikke en nyhet lenger. Alvorligheten sykepleiermangelen gir oss, bare øker. Derfor er det på tide at vi tenker nytt for å løse den. Vi må i større grad bruke sykepleierne til de dedikerte sykepleieutfordringene som er mer og mer komplekse og bruke andre yrkesgrupper til de oppgaver som ikke trenger sykepleierfaglig kompetanse.

Det er ikke alle oppgaver som er sykepleieroppgaver, og avlastning på disse oppgavene er viktig for å få tiden til å strekke til. I stadig større grad er også teknologien med på å levere muligheter gjennom flere aktuelle og alternative hjelpemidler. Disse mulighetene til avlastning kan vi ikke sløse bort. Vi trenger at sykepleiere bruker tid og krefter på de viktigste oppgavene og at andre oppgaver løses på andre måter. 

Velferdsteknologien skal ikke erstatte menneskene, men det er et viktig supplement for å bidra til en god helsetjenestene i både nåtid og fremtid hvor alle som trenger det, får god hjelp. 

Kommunene må gripe sjansen til å jobbe annerledes, men bruke tiden som trengs til opplæring både for brukere og helsepersonell. Å investere i ny læring og teknologi kan være krevende å sette av tid til, men vi trenger det på lang sikt. Det er god bruk av både menneskelige og økonomiske ressurser.  

Vi må samarbeide gjennom fellesskap 

De kommunale helsetjenestene må utvikles i takt med den generelle utviklingen i samfunnet, og i den enkelte kommune. Deler av tjenestene har i for stor grad fungert «stykkevis og delt», og nå må vi videre.

Det er behov for å tråkke opp nye løyper i systemene og i større grad bruke og skape tverrfaglig samarbeid. Dette handler om å kunne ivareta den enkelte pasient og å skape en annen arbeidshverdag for de ansatte. Vi trenger at kommuner og helseforetak ser hverandre som partnere og ikke parter.

Gjennom helsefellesskap møtes kommuner, helseforetak, lokale fastleger og brukere – og utvikler tjenestene videre sammen. Slik kan man skape et bedre felles informasjonsgrunnlag for å planlegge og utvikle tjenester sammen. I tillegg er pilotprosjektet med primærhelseteam som regjeringen har satt i gang viktige arenaer for å lære om hvordan vi best mulig jobber sammen. Et primærhelseteam er en flerfaglig gruppe med helse- og sosialpersonell som arbeider sammen for å levere lokalt tilgjengelige helse- og omsorgstjenester.

Gjennom denne måten å jobbe på skal pasientene oppleve bedre behandling, og de ansatte skal kunne samhandle, og totalt sett bruker vi dermed ressursene på en bedre måte. Vårt mål er at helsevesenet skal gi gode tjenester til innbyggerne, men en forutsetning for dette er at det er en arbeidsplass folk ønsker å ha.