fbpx KrF: – Sykepleiermangelen truer hele landet Hopp til hovedinnhold

KrF: – Sykepleiermangelen truer hele landet

Bildet viser Olaug Bollestad, KrF
VALG 2021: Olaug Bollestad, helsepolitisk talsperson i KrF, beskriver de viktigste helseutfordringene i Helse-Norge og hva partiet ser for seg av løsninger. Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos, Foto: KrF

–  Vårt mål er at helsevesenet skal gi gode tjenester til innbyggerne, men en forutsetning for dette er at det er en arbeidsplass folk ønsker å ha, skriver helsepolitisk talsperson i KrF.

Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning.

Utfordringene i helse- og omsorgstjenesten er alvorlige, og de påvirker hele Norge. Helsevesenet må rustes opp i dag for å møte morgendagens utfordringer. KrF mener det er på høy tid å gjennomføre et «Sykepleierløft mot 2031».

Sykepleierløftet må inneholde finansiering av flere studie- og praksisplasser, et utvidet etter- og videreutdanningstilbud og gode vilkår for sykepleiere i alle deler av landet. 

Vi må skape en heltidskultur

Å ha for mye å gjøre, eller å være for få på jobb, kan oppleves krevende uansett hvor man jobber. I helsevesenet er det dessverre altfor ofte slik at den enkelte sykepleier både har for mye å gjøre og opplever at det er for få kolleger å lene seg på gjennom en krevende dag. Å ha tid til å drøfte en krevende avgjørelse med en kollega hvis man er i tvil kan være ekstremt viktig. 

Høy nok bemanning er en forutsetning for å kunne gi gode tjenester og yte god behandling. Ikke minst når vi vet at dem som trenger hjelp i kommunene, ofte er svært syke med komplekse lidelser. Da blir et godt faglig arbeidsmiljø med nok folk en forutsetning for at arbeidshverdagen over tid er til å bære. 

Vi må motvirke ufrivillig deltid og gi alle som ønsker det, hele stillinger.

Det viktigste vi kan gjøre på kort sikt, er å styrke arbeidet med heltidsstillinger i kommunale helse- og omsorgstjenester. Vi må motvirke ufrivillig deltid og gi alle som ønsker det, hele stillinger. Det er også viktig å redusere bruken av midlertidige stillinger slik at flere får den tryggheten en fast jobb kan gi. 

Det er tydelig at det er behov for endringer som gjør det mulig for flere å være i arbeidslivet som sykepleier over lengre tid enn mange makter i dag. KrF mener at familielivet skal tilpasse seg arbeidslivet og ikke motsatt. Det må også gjelde i helsevesenet selv om vi vet at behovet for turnusarbeid er krevende for mange. Derfor ønsker vi at tilrettelagte turnuser eller ønsketurnuser tas i bruk i stadig større omfang. 

Vi trenger en sterk og faglig primærhelsetjeneste – i hele landet. Vi mener det er viktig å sikre primærhelsetjenesten en høyere status. En viktig del av dette er å gjøre det til en spennende/givende/lærerik arbeidsplass, og da trenger vi at det er stillinger folk vil ha og med et lønnsnivå som er attraktivt. 

Vi må være villige til å tenke nytt

At det blir mangel på sykepleiere både i år og i årene fremover, er ikke en nyhet lenger. Alvorligheten sykepleiermangelen gir oss, bare øker. Derfor er det på tide at vi tenker nytt for å løse den. Vi må i større grad bruke sykepleierne til de dedikerte sykepleieutfordringene som er mer og mer komplekse og bruke andre yrkesgrupper til de oppgaver som ikke trenger sykepleierfaglig kompetanse.

Det er ikke alle oppgaver som er sykepleieroppgaver, og avlastning på disse oppgavene er viktig for å få tiden til å strekke til. I stadig større grad er også teknologien med på å levere muligheter gjennom flere aktuelle og alternative hjelpemidler. Disse mulighetene til avlastning kan vi ikke sløse bort. Vi trenger at sykepleiere bruker tid og krefter på de viktigste oppgavene og at andre oppgaver løses på andre måter. 

Kommunene må gripe sjansen til å jobbe annerledes.

Velferdsteknologien skal ikke erstatte menneskene, men det er et viktig supplement for å bidra til en god helsetjenestene i både nåtid og fremtid hvor alle som trenger det, får god hjelp. 

Kommunene må gripe sjansen til å jobbe annerledes, men bruke tiden som trengs til opplæring både for brukere og helsepersonell. Å investere i ny læring og teknologi kan være krevende å sette av tid til, men vi trenger det på lang sikt. Det er god bruk av både menneskelige og økonomiske ressurser.  

Vi må samarbeide gjennom fellesskap 

De kommunale helsetjenestene må utvikles i takt med den generelle utviklingen i samfunnet, og i den enkelte kommune. Deler av tjenestene har i for stor grad fungert «stykkevis og delt», og nå må vi videre.

Det er behov for å tråkke opp nye løyper i systemene og i større grad bruke og skape tverrfaglig samarbeid. Dette handler om å kunne ivareta den enkelte pasient og å skape en annen arbeidshverdag for de ansatte. Vi trenger at kommuner og helseforetak ser hverandre som partnere og ikke parter.

Pasientene skal oppleve bedre behandling, og de ansatte skal kunne samhandle.

Gjennom helsefellesskap møtes kommuner, helseforetak, lokale fastleger og brukere – og utvikler tjenestene videre sammen. Slik kan man skape et bedre felles informasjonsgrunnlag for å planlegge og utvikle tjenester sammen. I tillegg er pilotprosjektet med primærhelseteam som regjeringen har satt i gang viktige arenaer for å lære om hvordan vi best mulig jobber sammen. Et primærhelseteam er en flerfaglig gruppe med helse- og sosialpersonell som arbeider sammen for å levere lokalt tilgjengelige helse- og omsorgstjenester.

Gjennom denne måten å jobbe på skal pasientene oppleve bedre behandling, og de ansatte skal kunne samhandle, og totalt sett bruker vi dermed ressursene på en bedre måte. Vårt mål er at helsevesenet skal gi gode tjenester til innbyggerne, men en forutsetning for dette er at det er en arbeidsplass folk ønsker å ha.

Les også:

– Hvordan blir Helse-Norge etter valget?

Hva betyr valget for deg?
VALG 2021: Sykepleiermangelen, krisen i psykisk helse eller samhandlingsproblemene. Får et eventuelt regjeringsskifte betydning for helsetjenesten? Collage: Sykepleien / Monica Hilsen, Mostphotos

Sykepleien har invitert alle partiene på Stortinget til å skrive kronikk om hva som er de største helseutfordringene og hvordan partiene skal løse dem.

Valgkampen er i gang, og våre politikere reiser land og strand rundt og lover gull og grønne skoger for fremtidens Helse-Norge.

Sykepleiermangelen

Sykepleierne er navet i helsetjenesten. Nå knirker det skikkelig. Vi mangler 7000 sykepleiere. Det er estimert at antallet øker til svimlende 28 000 i 2035 hvis ingen tar de riktige og nødvendige grepene.

Flere partier lover sykepleierne høyere lønn, men kan de det? I dag er det partene i arbeidslivet og ikke minst frontfagsmodellen som styrer slikt. Tør noe parti å gjøre noe med det?

Fastlegeordningen

Fastlegeordningen kneler og må styrkes og få mer penger. 350 millioner mer er lovet i et politisk utspill jeg hørte i går. Andre topper sikkert det tilbudet etter hvert. Også fastlegene er navet i helsetjenesten. Det er det ingen tvil om.

De eldre skal bo hjemme så lenge de ønsker med gode tiltak fra kommunen de bor i. For vi tar vare på dem som bygget velferden vi har i dag, heter det fra politisk hold. Ventelistene for behandling i sykehus skal ned. Fødeavdelingene rundt om i landet skal bestå og styrkes – eller skal de egentlig det?

Ingen sykehus skal legges ned. Men hvordan blir det egentlig med Oslo universitetssykehus' planer om bygging på Gaustad eller nedlegging av Ullevål?

Psykisk helse

Psykisk helsevern og rus skal prioriteres høyt, loves det med bred penn fra alle kanter. Men hva skjedde egentlig med «den gylne regel» som ble introdusert for mange, mange år siden, og relansert av helseminister Bent Høie, uten at målet om en høyere vekst i psykisk helsevern enn somatikk er nådd av den grunn?

Alle er bekymret for det økende antallet barn og unge med psykiske lidelser. Den utfordringen må løses, og det haster. 

Fedmeepidemien

Livvidden til Kari og Ola eser ut. Fedme er vår tids store folkehelseutfordring. En utfordring helsetjenesten allerede merker godt. Trenden må snus, og forebygging er det aller viktigste tiltaket.

Det er selvfølgelig ditt og mitt ansvar hva vi putter i oss og hvor mye eller lite vi beveger oss, men det er også et samfunnsansvar. Det må bli enklere å ta de sunne valgene. Tør noen av partiene å gjøre sunn mat billigere og usunn mat dyrere, slik at vi alle uavhengig av inntekt faktisk har en reell mulighet til å leve sunt? Jeg heier på det partiet som tør, men tviler på at noen gjør det.

Samhandling

Hva skal vi gjøre med samhandlingsreformen til Bjarne Håkon Hanssen? Den har så langt gitt kommunene stadig flere pasienter med sammensatte og kompliserte lidelser og store hjelpebehov. Det har ikke i særlig stor grad fulgt kompetanse og midler med. Kommunehelsetjenesten skal styrkes og rigges for nye og mer krevende oppgaver, heter det.

Fritt behandlingsvalg

Og hvordan blir det med fritt behandlingsvalg og bruk av private aktører etter valget? Digitaliseringen av Helse-Norge kan vel knapt kalles en suksess så langt, så det arbeidet skal også skyte fart og gi resultater, skal vi tro de mange lovnadene som nå kastes ut.

Dette spurte Sykepleien om

Spørsmålene er mange og intensjonene de aller beste. Løftene er mange. Svarene og løsningene er avhengig av hvem du spør.

Og det er nettopp det vi i Sykepleien gjorde før vi tok feire. Vi spurte alle partiene som i dag er representert på Stortinget, om hva som er viktig for dem i deres helsepolitikk og hvordan de vil løse utfordringene. 

Nå får vi svarene inn fra partiene. Vi publiserer dem fortløpende fra i dag og frem mot valget.

Her er første kronikk: Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet: – Vi går til valg på et krafttak mot ufrivillig deltid

Sykepleien ønsker å gi leserne et godt grunnlag for sine valg basert på helsepolitikken til det enkelte parti. Vi i Sykepleien er naturlig nok opptatt av sykepleiernes hverdag og deres arbeidssituasjon, og vi er også opptatt av pasientene.

I tillegg til at partiene selv kunne velge å fremheve det som er viktig for dem, oppfordret vi derfor helsepolitikerne spesielt til å svare på følgende: 

  • Hva er de største utfordringene i Helse-Norge og hva er løsningen?
  • Hvordan løse dagens og fremtidens sykepleiermangel?
  • Bemanningsnorm i sykehjem, ja eller nei?
  • Kommer øremerkede midler til å opprette stillinger til Avanserte kliniske spesialsykepleiere i kommunene?
  • Blir det primærhelseteam i kommunene?
  • Går dere inn for finansiering av videreutdanning for sykepleiere?

 Godt helsevesen – men kan bli bedre

Det er grunn til å minne om at vi har en sterk, god og velfungerende offentlig helsetjeneste her til lands. Alle som trenger det, får nødvendig helsehjelp, uavhengig av status og inntekt. Det skal vi verne om. Da kan vi jo spørre oss om det betyr så mye hvem som sitter ved kongens bord, og hvem som er helseminister.

Selvsagt betyr det noe, for alt kan bli bedre. Det handler om hva de ulike partiene vil prioritere, hvor mye penger de ønsker å bruke på helse, og hvordan de åpenbare utfordringene helsetjenesten har skal løses.

Opposisjonspartiene benytter anledningen til å svartmale dagens situasjon ved trekke frem alt som ikke har gått så bra i de åtte årene Erna Solberg har vært statsminister, mens Erna og hennes samarbeidspartnere forteller om alt de har fått til. Sånn skal det være. Sånn fungerer det politiske livet i et velfungerende demokrati.

God lesning!

Jeg håper kronikkene fra våre mest sentrale helsepolitikere gir deg som leser mer innsikt og kunnskap om hva de ulike partiene vil med Helse-Norge. Vi publiserer kronikken i den rekkefølgen vi får dem til oss. God lesning!

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.