Hvordan helsesøstre bruker kunnskapskilder
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Helsesøstre regner seg som kompetente til å finne og vurdere nasjonale retningslinjer, men føler seg mindre kompetente til å vurdere forskningsbasert kunnskap.
Etter samhandlingsreforma har det vore ein auke i komplekse, pasientretta oppgåver for sjukepleiarar i kommunehelsetenesta. Behovet for kompetanseheving er stort, men det manglar ein overordna strategi.
Personer med demens i tidlig fase kan ha ulik sykdomsinnsikt og motivasjon til å delta i samtaler med terapeut. En manualbasert intervensjon kan hjelpe med å finne et relevant mål for terapien ut fra personens livssituasjon.
Individuell plan som etablerast tidleg i palliativ fase, gjev pårørande håp og støtte. Dei opplever også å bli sett og får avlasting av ansvar.
Anestesi- og intensivsykepleie betraktes som praktiske yrker. Kan en mastergradsutdanning gi like høyt ferdighetsnivå og fagteoretisk kompetanse som en videreutdanning?
Personer med demens på sykehjem er hovedsakelig fornøyde med livet, men hverdagene kan bli kjedelige.
Sykepleiere beskriver at sykepleie til døende i sykehjem krever «mer av alt», og de føler seg «alene om alt». Situasjonen må tas på alvor både organisatorisk og fagpolitisk.
Når sykepleierne har god kjennskap til de følelsesmessige reaksjonene til pårørende av demenssyke, kan de gi bedre støtte og hjelp, skriver Linda Sundbø.