Over 90 prosent av landets kommuner har svart på Helsetilsynets store undersøkelse om oppfølging av hjemmeboende eldre. Mer enn halvparten mener at forverring i eldres helse kunne vært unngått – hvis hjelpen hadde kommet tidligere.

Pasientene vil ikke

Den vanligste grunnen til at hjelpen ikke kommer, er at pasienten selv sier nei. I tillegg nevnes mangelfull dokumentasjon og svikt i kommunikasjonen.

Helsetilsynet mener må kommunene bli bedre på å vurdere om pasienten virkelig forstår konsekvensene av å takke nei – og om pasienten har samtykkekompetanse. Samtidig peker rapporten på at dokumentasjon ofte er mangelfull: Det er uklart hva som blir skrevet ned, hvor det blir skrevet, og hvem som har tilgang til informasjonen.

Landsomfattende tilsyn

Statsforvalterne og Helsetilsynet har gjennomført en stor spørreundersøkelsen som del av et landsomfattende tilsyn. Målet er å undersøke hvordan kommunene ivaretar grunnleggende behov hos eldre som bor hjemme. Undersøkelsen er én av flere aktiviteter i tilsynet, som går over 2025 og 2026.

– Når viktig informasjon ikke er tilgjengelig for dem som gir helsehjelp, eller når samtykkekompetansen ikke vurderes godt nok, kan det føre til at nødvendig hjelp ikke gis i tide, påpeker Helsetilsynet.

Risikoen øker

Funnene peker på flere risikoområder som samlet øker faren for at endringer i helse og funksjon ikke blir oppdaget i tide:

• Viktige områder kartlegges i for liten grad
• Mange tiltaksplaner mangler sentralt innhold
• Pårørende involveres i for liten grad
• Sykepleiekompetanse er ikke alltid tilgjengelig
• Manglende kompetanse svekker evnen til å oppdage forverring
• Informasjon fra fastleger er ofte begrenset

Neste steg i tilsynet er at statsforvalterne gjennomfører systemrevisjoner i utvalgte kommuner, med mål om å vurdere og forbedre tilbudet til denne sårbare gruppen.

94 prosent av kommunene sier de vil bruke resultatene i sitt videre kvalitetsarbeid.