Mange av våre samtykkekompetente eldre mangler kunnskap og forståelse for hvorfor de må ta i mot den hjelpen det er vurdert at de har behov for.
Det kan ikke godtas at den gamle mannen som ikke orker å reise seg for å bli med på badet for å skifte bleie og kanskje vaske seg litt ikke vil. Han må forklares at hvis dette ikke blir gjort, kan det bli sår og infeksjoner og smerter og ubehag for ham, og merarbeid for hjemmetjenesten ( og det vil han i alle fall ikke)
Og den gamle damen som ikke vil dusjes fordi søsteren hennes kommer i morgen, må forklares at søsteren din er nesten 90 år og liten og skjør. Det er ikke forsvarlig at hun skal hjelpe deg med dette og det er heller ikke riktig å legge dette på henne.
Hjemmetjenesten har det travelt med høy arbeidsbelastning, og jeg skjønner at det kan være lett å tenke at pasienten ikke kan tvinges. Men sykepleieren eller helsefagarbeidere som er hos pasienten må i større grad ta seg tid til å forklare for pasienten hvorfor han eller hun må ta imot hjelp.
Jeg håper og tror at man er flinke til dette de fleste steder, men ovennevnte situasjoner har skjedd i min familie. Jeg er sikker på at det finnes mange flere eksempler på lignende situasjoner i andre hjem og andre kommuner. Jeg opplever at hjemmetjenesten strekker seg langt med de ressursene de har, men kartlegging av funksjonsnivå og hjelpebehov er ofte mangelfull. Og det kan ikke godtas at hjelp ikke tas imot på grunn av mangelfull kunnskap om konsekvenser.

Leser til min store overraskelse at kommunen skal ha undersøkt behovet de eldre hjemmeboende har. Jeg har ikke hørt eller sett noe til dette her i Bergen. Ei heller var det ingen tilbud fra kommunen for "eldremillonen/eldre milliarden" som kommunene fikk til aktivitet til alene lende eldre enn u Bergen , leste jeg i avusen at de eldre under kommunens omsorg, på institusjon hadde gitt glede av disse pengene.
Har Tilsynet vurdert en spørreundersøkelse hos de eldre hjemmeboende selv, som i de aller fleste tilfeller er samtykkekompetente, men kan ha behov for mer hjelp pga av redusert og helse?

Min gamle far har takket nei til mye helsehjelp. Det beskytter hjemmesykepleien seg med. Han har bl.a . takket nei til hjelp til å lage mat. Det jeg blir fortalt er at de har vært på tilbudssiden.....De nevner ikke noe om at mannen faktisk mangler matlyst og raser ned i vekt. Det tar de seg ikke tid til å finne ut av.

Heldigvis greier jeg meg selv enda med nesten 80 år. Men jeg tviler at jeg ville kunne ha tillit til kommunens kompetanse.

-når personer i hjemmetjenesten skiftes, sjelden de samme som møter bruker. Da vil forverring i brukers helsetilstand ikke kunne bli sett med en gang.
- nårpersoner i hjemmetjenesten skiftes, vil risikoen for svindel av bruker øke. Kontroll av at hjemmehjelpen er "ekte".

Leser vi rapportene Helsetilsynet har utført av kommunene, ser vi at feil andvendelse av loven blir brukt av ledelse i helsevesnet for å utføre tvang i strid med selvkonpetansen.
Videre vet vi at statsforvaltere, påtalemyndigheten og dommer i lovbrudd på EMK er kosesekvent partisk med offentlge besetting. Dette fordi 95% av klagene til EMD får avslag på grunn av formelle feil. Ettersom det er kun partisk politi som beslutter straffeloven for domstolen er vi ikke et demokrati men en politistat. Det finnes ingen offfentlige instanser i Norge som ikke er undertrykt dette korrupte maktaparatet. På grunn av at media nekter å publisere disse sakene, vil bare lovbruddebe forrsette, hvor foreldre blir fratatt sine barn, i følge statestikken. Det samme vil skje om Helsetilsynets personer i kvalitetsikringen fjerner dette innlegget, skyld i at foreldre blir faratatt sine barn. God Jul

Jeg leser med skrekk og gru kommentarfeltet her, - spesielt svaret fra en på 80 her..
Og tenker det er noe riv ruskende galt med de som har tatt jobben og ennå ikke skjønner ansvaret hva jobben deres innebærer:
Er du helsearbeider i hjemmetjenesten, så må du vel ha lært hvilke primære behov for et menneske som skal dekkes i løpet av et døgn ???

Jeg kjenner at jeg blir rimelig provosert, når statistikker etter statistikker, utredninger etter utredninger osv.. osv.. viser at eldre mennesker ikke får menneskelige behov dekket i helsevesenet!
Er det da så rart at den eldre generasjon mister tillit ?
For som regel er de som jobber i helsetjenesten ikke 80 år og mere, derfor vet de ikke hvor redusert mange mennesker kan være på den alderen- de klarer ikke sette seg inn i det, rett og slett har ikke kompetanse på det og har oversett lærebøkene om dette !
Så streng er jeg på dette området, for i mine mange år som sykepleier "der ute i feltet" har jeg erfart at hvis man ikke ser det enkelte menneskemøtet i deres hjem og der de er her-og-nå i livet,- ja, da kan det bli fatalt rett og slett.
Jeg skjønner ikke at noen kan forlate et eldre menneske, som selv sier det ikke ønsker hjelp, - når man ser at kjøleskapet er tomt og mennesket egentlig lydløst skriker etter hjelp..
Det er hjerteskjærende rett og slett.

Kanskje begynner en i feil ende med undersøkelser...med helsevesenet. En må starte med den som skal motta hjelp. Det må først etableres et tillits forhold med den som skal motta hjelp. Og selfølgelig i nært samarbeide med pårørende. Når et godt tillitsforhold er oppnådd...må en starte undersøkelse hva er ønsket og nødvendig hjelpebehov. Komme frem til en felles forståelse for behov. Og avtale på bruker og pårørendes premisser. Som helsevesen/omsorgs givere må en inta en ydmyk rolle med respekt for den enkelte og sin livs fordel.
På desse premisser vil en kunne få gode relasjoner og fornøyde mottakere av helsetjenester. Kvalitet sikring er viktig hele tiden.
Ofte ser en at helse etaten inntar en rolle der en vil bestemme og ta styring over livet til den det gjelder....ikke involvere pårørende..om bruker ikke frivillig vil tilpasse seg systemet...så er det frem med "verktøy kassa" kompetanse vurdering...og på den måten umyndig gjøre personen i praksis...selv om det ikke er hverken lov eller forsvarlig.
Og helse etaten kommer lett i konflikt situasjon med både familie og bruker...og en forståelse i samfunnene om at kommunen/ helsevesenet er lite samarbeidsvillige og smidig eller lite ydmyke i sin tjeneste utøvelse.
Her trenger Statens helsetilsyn gi klare retningslinjer til lokale utøvere med plik til oppnå konsensus med tjeneste mottakere og pårørende...sette oppe en skriftelig avtale om hva tjenester som ønskes og hva som tilbys...
Hele tjeneste opplegg bør gjennomgåes i sammen med bruker organisjoner som td PÅRØRENDE UNIONEN som er en hel uavhengig idieel organisasjon for brukere og pårørende .....med en slik tilnærming vil en kunne oppnå bedre tjenester kostnadsbesparende...og ikke minst og viktigast...tilfredstillende hjelp og fornøyde brukere og pårørende....