Norsk Sykepleierforbund (NSF) har sammen med Fagforbundet, Delta og FO blitt enige med KS om en sentral avtale for langvakter.

Avtalen gjelder vakter over 12,5 timer.

Dette er første gang en sentral avtale gir økonomisk kompensasjon for langvakter, ifølge pressemelding.

Må sikre frivillighet

NSFs leder Lill Sverresdatter Larsen viser til at vaktene skal være frivillige:

– For NSF har det vært avgjørende å sikre frivillighet, sier hun i pressemeldingen.

Langvakter skal aldri være noe som sykepleiere pålegges, påpeker hun.

– Denne avtalen er derfor et viktig vern.

Mange kommuner bruker allerede langvakter. 

– Sentrale avtaler er viktig. De skal ivareta frivillighet, kompensasjon og arbeidstakers vern, påpeker Larsen.

Økonomisk kompensasjon og ekstra pauser

Avtalen innebærer ingen økning av antall helger det skal jobbes.

I den nye avtalen med KS vises det til at kompensasjonen skal være en stimuleringsordning.

Dette for å sikre bemanning og redusere vikarbruk.

• Kompensasjonene er 500 kroner per langvakt i helgene
• Langvakter som omfattes av denne avtalen er vakter som strekker seg ut over 12,5 timer og inntil 15 timer.
• Ordningen skal også bidra til økte stillingsstørrelser og flere heltidsstillinger.

Ekstra pauser sikres

Avtalen sikrer medlemmene ekstra pauser i løpet av langvaktene:

De som arbeider langvakter til og med 13,5 timer, er sikret til sammen 1,5 time betalt pause i løpet av vakten.

Ved langvakter over 13,5 og til og med 15 timer er arbeidstaker sikret til sammen 2 timer betalt pause.

Pausene skal inngå i arbeidstiden. 

Videre skal erstatningsfridag kompenseres:

• Erstatningsfridagen (F5) skal kompenseres med fri eller betaling tilsvarende arbeidstiden på langvakten den aktuelle søndagen. 

Må brukes forsvarlig

– Det er viktig at langvaktene brukes på en forsvarlig måte, både med tanke på de ansatte og pasientene, mener NSF-lederen.

Mer kunnskap om bruk av langvakter i helsetjenesten er også viktig.

Larsen viser til temaer som arbeidshelse og å kunne sikre pasientene kvalitet. Dette skal det forskes på i samarbeid med et uavhengig fagmiljø.

– Forskningen skal dokumentere hvordan ordningen påvirker arbeidsmiljø, helse, heltidsstillinger og kvaliteten på tjenestene. Resultatene vil danne grunnlag for videre utvikling og justering av avtalen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Trer i kraft i mars

Det er lokale parter som med hjemmel i den sentrale avtalen kan inngå lokal særavtale. De som ikke ønsker å gå langvakter, skal ha gode alternativer.

Avtalen trer i kraft fra 1. mars 2026. 

– Førende for alle avtalene er tjenestebehovet, forsvarlige tjenester, og at partene sammen skal bidra til økte stillingsstørrelser og flere heltidsstillinger, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Partene har avtalt at de innen en gitt frist skal utrede om ordningen skal gjøres pensjonsgivende. Her kan du lese protokoll fra forhandlingene.