I halvannet år ble det forsket på hundrevis av helsearbeidere ved Haukeland universitetssykehus.

Konklusjon: Færre sein-tidlig-vakter reduserer sykefravær og gir bedre søvn. Og sykehuset sparer penger.

Så nå er de vel i full sving med å avvikle de omstridte vaktene?

Eller? 

– Betyr mye for medarbeiderne

Den hjelpende hånd på sykehuset under studien var Helga Berdal Lorentzen. Hun er seksjonsleder i personal- og organisasjonsavdelingen. Lorentzen er både sykepleier og siviløkonom. Nå følger hun opp prosjektet.

– Hvordan var det å ta imot forskerne som ville ha noe av dere?

– Vi er positive til å være med i forskning. Særlig når forskningen betyr mye for medarbeiderne, sier Lorentzen.

– Viktigst å beholde ansatte i jobb

– Tradisjonelt har det vært planlagt med «quick-return»-vakter i tredelte turnuser, sier Lorentzen.

«Quick return» er forskningsordet for sein-tidlig-vakter.

– Hva er viktigste argument for å redusere dem? Å spare penger eller fremme helse?

– Forskningsresultatene viser at det betyr mye for medarbeideres helse å redusere antallet vakter der hviletiden er kort. Det viktigste er å beholde dem i jobb. Å hindre sykefravær er helt vesentlig. Det er også bra for økonomien, sier Lorentzen.

I to saker forteller forsker Ingebjørg Djupedal om resultatene fra studien på Haukeland sykehus:

– Nå kjenner jeg motargumentene

Leder Helga Berdal Lorentzen har selv gått slike vakter vi snakker om.

– Jeg har kjent på kroppen hvor krevende det er.

– Hvordan da?

– Hviletiden er jo kort mellom kveldsvakt og tidligvakt. Man kommer kanskje ikke ut av døren med en gang etter kveldsvakten. Så er det reisetid. I tillegg vet man at man skal tidlig opp neste dag.

Den gangen var Lorentzen nyutdannet:

– Det var bare sånn det var å jobbe turnus. Men nå kjenner jeg motargumentene.

Hun legger til at også balansen mellom arbeid og fritid er viktig:

– Noen ønsker disse vaktene for å komprimere arbeidsuken, for så å ha lenger fri. Men nå har vi forskning som tydelig viser helseeffekten ved å redusere antall quick return-vakter. Det har gitt oss et bedre faktagrunnlag og enda bedre argumenter for å gjøre noe.

Derfor:

• Arbeidsgiver jobber sammen med fagforeningene og vernetjenesten for å redusere vaktene.

• En partssammensatt gruppe er opprettet i Helse Bergen for å få mer oppmerksomhet om helsefremmende arbeidstidsordninger. 

– Kan ta informerte valg om egen turnus

– Det handler mye om å informere om forskningsresultatene til ledere. Men også til ansatte, slik at de kan ta informerte valg når de gir innspill om egen turnus, sier Lorentzen.

Sykehuset vil informere med videoer og annet informasjonsmateriell. Informere i ledermøter på ulike nivå i organisasjonen og i andre fora. Gi mer tydelig veiledning.

– Er det aktuelt å redusere disse vaktene til et visst nivå?

– Ja, funnene krever handling. Men vi ønsker å involvere de ansatte og jobbe tett med fagforeningene og vernetjenesten. Hvis ansatte blir syke fordi de jobber på denne måten, kan vi ikke fortsette slik. Men vi må også legge opp til en viss fleksibilitet.

Noen ansatte starter senere på dagvakten

– Kan dere klare å dekke vaktene, også i helgene, uten en stor andel sein-tidlig-vakter?

– Det vil kunne gå, men vi må informere godt.

Ulike løsninger finnes allerede, forteller Lorentzen:

• Noen har mellomvakter der noen ansatte kan starte senere på dagvakten.

• Man kan ha en turnus med seinvakter en uke og dagvakter en uke.

– Det lar seg gjøre å planlegge for dette. Men vi må ha et felles mål. 

– Ansatte ble mer opplagte

Siste del av forskningen ble publisert i september. 

– Har det skjedd noe konkret endring på sykehuset etter det?

– Noen enheter gikk ikke tilbake til gammel turnus etter forskningsperioden. De så at færre av disse vaktkombinasjonene var bra. Ansatte ble mer opplagte. Det er også flere enheter som nå reduserer antall quick return-vakter.

Det gjelder sengeposter både innenfor somatikk, psykiatri og rus.

– Langvakter kan være et godt alternativ

Andre har tatt i bruk langvakter, forteller Helga Lorentzen:

– Da reduseres sein-tidlig-vaktene.

– Er langvakter et godt alternativ, synes du?

– Ja, det kan det være. Men det krever god dialog om det på avdelingen, mener Lorentzen.

En veileder om langvakter er laget i samarbeid med fagforeningene.

– Det viktige er prosessen. Dialog og involvering må til. Langvakter kan være et godt alternativ noen steder, på andre ikke. Det må sikres tilstrekkelig pauser, blant annet. Men er målet færre quick returns, så vil langvaktene kunne løse det.

Flere enheter på sykehuset har startet med langvakter i år, opplyser seksjonsleder Lorentzen.

– Vi ønsker å være fleksible for å kunne rekruttere og beholde. Da må vi tenke annerledes og være villig til å endre.

– Ikke måten å gjøre det på

– Bør ansatte ta med forskningen til sjefen og be om færre av disse vaktene, slik forskeren Ingebjørg Djupedal selv anbefaler?

– Ja, det kan de gjøre. Vi er opptatt av å ha friske medarbeidere på jobb.

Lorentzen legger til at planen er å informere bedre:

– Mange ledere på sykehuset er kjent med forskningen. Fremover må vi også informere medarbeiderne, så de kan ta gode valg for egen helse.

– Har dere møtt motstand under studien?

– Ikke direkte. Men å endre måten vi har planlagt på i mange år, er en stor prosess. Hadde vi sagt at «nå skal vi ha null quick returns» – det er ikke måten å gjøre det på.

– Fordi?

– Vi må øke kunnskapen blant medarbeiderne for at de skal se verdien av det. Samtidig må vi ta noen skritt når vi nå har denne forskningen som betyr så mye for ansattes helse.

– Hjelper det deg at du selv har gått disse vaktene?

– Det er ikke dumt å ha den erfaringen, men det beste er at vi sammen med fagforeningene og vernetjenesten har et felles budskap og mål om å redusere antall quick return-vakter betraktelig. Det er viktig for å kunne beholde medarbeidere. Og rekruttere nye, sier Helga Berdal Lorentzen.