Som sykepleier stusser jeg på hvorfor jeg er på jobb
Når sykepleiere brukes som vaktmestre i stedet for helsepersonell, mister pasientene den hjelpen de trenger mest.
Jeg jobber som spesialsykepleier på gulvet i kommunale psykiske helsetjenester. For meg er dette en midlertidig stilling, men like fullt et ansvar jeg ikke tar lett på.
Da jeg fikk min offentlige godkjenning som sykepleier i 1996, ble jeg inkludert i en fagprofesjon som både er beskyttet, men også rammet inn av en rekke lovverk og av våre sykepleiefaglige etiske retningslinjer. Det gir meg et ansvar, men også en plikt til å stå opp om urett, om faglig forfall og være en stemme for de som ikke blir hørt.
Det er særskilt viktig å få løftet frem disse menneskenes behov og rettigheter, spesielt med tanke på at de har en dramatisk forkortet levetid sammenliknet med resten av befolkningen.
Vi må ikke forveksle helsehjelp med omsorg
Jeg spør meg ofte hvorfor vi sykepleiere egentlig jobber i tjenester for personer med alvorlige psykiske lidelser. I praksis og i lovverket er vernepleiere og sykepleiere likestilt og sidestilt. Svært mange som jobber i disse tjenestene, er ufaglærte. Min erfaring er at det i praksis er liten forskjell mellom rollen til en ufaglært og en fagutdannet. Realiteten er nærmest absurd, og det er på høy tid det utløses en reell debatt og endring i et fagfelt på ville veier.
Jeg tror mye handler om hvorvidt vi definerer tjenestene vi yter, som omsorg eller helsehjelp. Helsehjelp defineres som «handlinger som har forebyggende, diagnostisk, behandlende, helsebevarende, rehabiliterende eller pleie- og omsorgsformål, og som utføres av helsepersonell», jamfør pasient- og brukerrettighetsloven paragraf 1–3. Eksempler her er legetjenester, sykepleie, medisinering, sårstell og kliniske vurderinger.
Helsehjelp krever dokumentasjon og journalføring og er underlagt lovverk om samtykke og krav til kvalitet og forsvarlighet. Omsorg er i prinsippet noe alle kan gi og motta. Vi snakker gjerne om profesjonell omsorg når omsorgen er betalt og satt i et system. Men omsorg ses gjerne som tjenester som ikke regnes som helsehjelp, men som ytes for å dekke grunnleggende behov, som trygghet, sosial kontakt, praktisk bistand og tilrettelegging. Eksempler her er praktisk hjelp i hjemmet som rengjøring, matlaging og hjelp til innkjøp. Det betyr ikke at helsehjelp ikke er omsorg – skillene er bare ofte vage, overlappende og uklare.
Lar vi ufaglærte overta helsehjelpen, svikter vi de mest sårbare
For hvem skal gjøre hva? Og hvordan fordeles oppgaver etter fag, kompetanse og pasientens behov? Det må derfor være et ufravikelig prinsipp at når behovet endrer seg fra et omsorgsbehov til et behov for helsehjelp, skal det kreve en faglig vurdering. Det handler også om hvordan vi som samfunn og som fagpersoner mener personer med psykiske lidelser bør behandles – og hvordan vi mener at deres rett til overlevelse og helsehjelp skal ivaretas.
Det er fortsatt mye stigma, og det er fortsatt en del holdninger i fagmiljøene som må jobbes med. Stigma og holdninger kan tåkelegge den høye overdødeligheten for denne pasientgruppen. Dødeligheten av hjerte- og karsykdommer er to til tre ganger høyere hos personer med schizofreni og bipolar lidelse enn i resten av befolkningen.
I min hverdag blandes omsorg og helsehjelp sammen på en måte som gjør det uklart hvem som faktisk skal yte hva. Eksempler på dette er at ufaglærte får medisinansvar (deler ut bredden av medikamenter, inkludert A og B preparater), har ansvarsvakt og gjør vurderinger av mennesker med alvorlige tilstander, psykisk og somatisk. Dette mens sykepleiere vasker gulv og tørker støv, fordi det defineres og kamufleres under fanen «miljørettet/terapeutisk arbeid».
Bruker kommunen sykepleiere feil, går det ut over pasientenes helse
Hvordan kan vi forsvare dette misbruket av kompetanse mens vi samtidig står i en krise når det gjelder å rekruttere og beholde sykepleiere? Det er et paradoks og en praksis som har kjørt seg helt fast. Ironisk nok betaler kommunen meg for min spisskompetanse, som i dagens struktur ikke kommer pasientene til gode. Og det farlige i dette? Vi mister oversikten over det som ofte går under radaren blant denne pasientgruppen. Beboere som fallerer, som går ned i vekt, som har en infeksjon, som ikke klarer å uttrykke smerter, eller som heller ikke klarer å kommunisere symptomer på alvorlig sykdom.
Så hva kan gjøres for å endre dette? For det første må kommunen spørre seg selv hvorfor de ansetter sykepleiere i disse tjenestene og begynne å bruke kompetansen målrettet og systematisk. Det må bli tydelige ansvars- og rolleavklaringer, og det må være forsvarlig oppgavedeling. Flat struktur kan virke fint og koselig, men den pulveriserer raskt ansvar, kvalitet og faglighet.
Den opprinnelige hensikten med flat struktur var å fremme nytenkning og likeverd, men den hensikten ødelegges i kaoset av manglende visjon, mål og ledelse. Når alle har lik innflytelse, kan det bli uklart hvem som har ansvar for beslutninger, oppfølging og faglig kvalitet. Ta vaskebøtten og støvkluten bort fra sykepleierne, og bruk kompetansen riktig. Det vil bety økt livskvalitet og flere gode leveår for pasientene.
Relatert
Skal sykepleiere vaske gulv og koke kaffe?
Over 800 000 nordmenn har tegnet privat helseforsikring.
Stadig flere sykepleiere mener de gjør andres arbeidsoppgaver
I 2018 mente rundt 6 av 10 sykepleiere at de daglig utførte arbeidsoppgaver a
Hvilke oppgaver kan sykepleiere ha i primærhelseteam?
Regjeringen har forslått at det skal etableres primærhelseteam i ko
Nei, sykepleiere bør ikke lage mat!
Når tre av fire sykepleierne forteller at de arbeider med mat og måltider, og
Jus og oppgavedeling – hva sier loven?
Oppgavedeling skal bidra til å løse utfordringer med å rekruttere helseperson
Slik avlaster avdelingsvertene sykepleiere og helsefagarbeidere: – Noe måtte gjøres
De rer senger, serverer mat og rydder på sengeposten.
23 Kommentarer
Marie
,Helt enig. Vi vasker mye hos pasienter som nekter å betale for vaskehjelp. Samtidig glemmer ufaglærte viktige oppgaver som å måle BT eller endringer i medisiner. Dette må da en sykepleier ordne opp i senere i tillegg til slike oppgaver. Da kunne gjerne sykepleiere fått ansvaret for slikt med en gang, istedenfor å vaske
Ruth Marie Donovan
,JA! Opplever det samme nærmest daglig. Hvordan vi som sykepleiere rydder opp «alle feila fra i går». Spesielt knyttet til oppgaver vi ikke kan forvente at ufaglærte skal mestre. Lite effektivt måte å bruke ressursene på, og dessuten skremmende med tanke på sikkerhet og forsvarlighet. Spørsmålet bør jo rettes til ledere som tillater dette i utgangspunktet.
Bård langseth
,Stå opp for profesjonen deres. Vær tydelige og ikke godta alt deres leder forlanger. Leder vil alltid prøve seg og kan kalle deg for lite samarbeidsvillig hvis du nekter å vaske men husk, den dagen det går galt i f t medisinutgiving
Vil du bli stilt til ansvar. Da sliter du hvis du ikke har vært tydelig på sykepleierens fagområder som ikke skar utføres av ufaglærte. Får du ikke gehør, finn deg en annen jobb før « bomben» detoneres og du sitter i klemma uforskyldt.
Stein Høyer
,Godt skrevet - jeg deler fullt ut innleggsforfatterens refleksjoner her. Jeg tror - dessverre - at hovedårsaken til at det er slik sykepleier Donovan påpeker, er at folk flest, inklusive politikere, først og fremst betrakter kommunal helsetjeneste som en ren omsorgstjeneste. Det er jo - tenker en - en tjeneste som "hvem som helst" kan utføre, og da spiller det jo ikke noen rolle om det er en sykepleier/vernepleier eller ufaglært person som gjør jobben.
mari-ann
,Er så enig, bruk kompetansen der den skal være. Ja vi klarer oss ikke uten ufaglærte, men de kan brukes på ufaglærte oppgaver ikke likestilt som sykepleiere
Unni Fonneland
,Veldig enig i dette. Særlig i kommunehelsetjenesten er det mye sammenblanding av roller. Alt arbeid som oppfattes som "kjedelig" skal deles på alle, og ufaglærte og hjelpepleiere har stor definisjonsmakt når det kommer til hvem som skal gjøre hva. Ikke så rart t det kan være vanskelig å rekruttere sykepleiere når våre oppgaver skal deles på alle mens rengjøring og matservering og diverse annet også skal deles på alle. Jeg har selv stått bak vaffeljernet og ryddet oppvask mange, mange kvelder!
Keth
,Unni ? Må presisere at hjelpepleier og helsefagarbeider ikke er det samme som ufaglært. Det trodde jeg du viste om du har vært sykepleier. Disse yrkesgruppene har også sin profesjon, og det er IKKE å steke vaffel og tørke støv om det er det du tror....
Jeg er enig i artikkelforfatteren, og med at dette er tidsskriftet sykepleien så sjønner jeg tankegangen. Men husk..... nå trengs hjelpepleieren/helsefagarbeideren mer enn på lenge. Vi må samarbeide om sykepleieoppgavene, for ja, denne yrkesgruppen er utdannet til å utføre slike oppgaver. Sykepleioppgave og sykepleieRoppgave er ikke det samme.
Solveig
,Viktig å se at sykepleieren har en bredere og høyere utdanning. Jeg syns det er skummelt at hjelpepleier/omsorgsarbeider begynner å gjøre mye av det spl gjør. Da jeg tok utdanning, ferdig i 2004, var det kun spl som kunne legge dosett og sette sprøyte, kateterisere osv. Er usikker, men hører om at dette også må gjøres av hjelpepleiere/omsorgsarbeidere. En ting er å rent praktisk klare å utføre, men noe annet er å gjøre faglige vurderinger og se evt endringer.
Min mor ble nylig operert og med behov for hjemmesykepleien. Det var trygt at det var spl som tok imot og gjorde vurderinger, selvom det ble bare rot(det er et annet kapittel..)
Det må fortsatt være forskjell på spl og hjelpepleier/omsorgsarbeider, da spl er høgskole/universitet og hjelpepleier/omsorgsarbeider har utdanning på videregående nivå.
Unni Fonneland
,Hvor leser du inn at jeg ikke vet forskjell på. Hjelpepleier og ufaglært.. ? Hjelpepleiere har sine arbeidsområder, og er slett ikke ufaglært. Men de har en utdanning av lavere grad enn spl og dette bør føre til at de har litt andre oppgaver enn oss.
Zorica Maric
,Så enig ig så glad for at du setter ord på det. På avdelingen jeg jobber nå, også bare midlertidig, så sies det hele tiden at sykepleier og ufaglærte er likestilt og skal gjøre akkurat samme jobb; jo, vi er likeverdige, absolutt, men en kompetanse av en sykepleier kan og bør ikke settes på side fordi ufaglærte føler seg selv mindreverdig.
Frøya
,Enig. Viktige poeng. Myndighetene er nødt til å utvikle sykepleierrollen ytterligere, hvis ikke, blir de ikke i jobben. Og en ting til, foretaksmodellen må endres. Det samme gjelder sykehushierarkiet.
Ole
,Basert på de kommentarene her så er det bare å venne seg til tanken at feilen Sykepleierforbundet gjorde i 1989 aldri vil bli rettet opp.
Så vannvittig kvalmt å se at yrkesstoltheten dere føler som sykepleiere baserer seg på å presse ned alle som ikke har en bachelor.
Dette løser seg aldri. Sykepleierne har seg selv å takke.
Lise
,Takk for at du ikke er den eneste "ufaglærte" som reagerer.
Kristine
,Som vernepleier ble jeg også spillende meg ganske spørrende om både behovet for profesjonsstolthet (som ikke nevnes i ord, men beskrivelsene) samt da totalt overkjøre de ulike fagarbeiderne ved å snakke om ufaglærte.. fagarbeidere med ulike fagbrev er gode på sine felt, og skal absolutt ikke avfeies. Også noe forvirret av den veldig tilfeldige benevnelsen av vernepleier, uten egentlig utdype hva vedkommende mener de ulike profesjonene faktisk skal prioriteres for.. Miljøterapeutisk arbeid er jo en del av sykepleier og vernepleierfaglig kompetanse? Som er hvorfor feks en kan ansettes som miljøterapeut vs miljøarbeider som refererer til fagarbeider.
Og jeg jobber kommunalt, vet ikke om min arbeidsplass er unik da siden det er tydelig skiller mellom 3årig utdannelse mtp ansvar og fagarbeidere samt assistenter/ufaglærte? Men nå har jeg jobbet i 3 ulike kommuner hvor jeg har erfart det er skiller i ansvarsfordeling og arbeidsoppgaver. Noen steder egentlig for mye, hvor det blir veldig tydelig hierarki. Jeg er ikke for god til å ta oppvask eller rydde kjøkkenbenk. Det er også en del av en helhetlig vurdering, med tanke på om personen evner ta seg av hverdagslige gjøremål. Så kanskje ikke snakke vekk egen kompetanse, hvor en burde vite at feks i psykisk helsevern kan slike oppgaver avdekke ganske mye ang funksjonsfall og forverring av grunntilstand.
Og bare fordi jeg er vernepleier, skal jeg måtte gi et legemiddel personen står på fast fordi det er A- eller B-preparat? For behovsmedisiner må jeg jo gi godkjennelse til, men alt av faste krever kun medisinkurs for det er legene som har rekvirert faste legemidler og det er kjente medisiner. Hvis fagarbeidere eller ufaglærte ikke har fått med seg doseendring, tilsier jo dette at spl/vpl ikke har oppdatert det i legemiddellisten i utgangspunktet. Eller evt dosett osv. Skjønner ikke hvor disse folkene jobber hvor slike glipper er mulig fordi sykepleier ikke er involvert, det høres jo ut som alvorlig avvik. Er jo jeg som vernepleier som får evt e-meldinger fra lege ved medisinendringer. Og da må endre dette i kommunal journal, få godkjent av kollega og fikset dosett/multidose.
Meget lang tekst uten noe reellt innhold helt ærlig. Hvorfor ønsker sykepleierne bli ansett som høyere i hierarkiet kun basert på bachelor? Den gang hjelpepleiere var hovedfokus før fagarbeider kom, gjorde de langt flere kliniske prosedyrer enn fleste kommuner tillater nå. Har t.o.m jobbet i kommuner hvor kun sykepleier og vernepleier får lov sette langtidsvirkende insulin.. som helt ærlig er en smule idiotisk da jeg ofte hadde nok ta meg til om morgenen som FAKTISK var min kompetanse spesifikt, vs sette insulinpenn..
Anita
,Jobber på en avd.på et større sykehus.Der har vi ingen postvert på hveld,i helger og helligdager.Og det er så klart lavere grunnbemanning på kveld og helg.Da blir en av spl. eller spes.spl.satt til kjøkkentjeneste!Servering og oppvask.Det holder ikke mål,og er i mitt hode helt feil.Er det helsefag eller assistent på vakt,får de den jobben.Og det går ut over pasientene.
Tone Elin Mekki
,Takk til Ruth Marie for en velbegrunnet oppfordring til å debattere en utvikling som har forundret meg - og som har gjort meg trist. Hvordan kunne vi som sykepleieprofesjon "havne" i en slik situasjon som Ruth Marie og flere av kommentatorene beskriver? Vi som ble utdannet på 70-80- tallet erfarte en arbeidsdeling og respekt mellom assistenter (kjøkken og skylleromsansvarlige), hjelepepleiere og sykepleiere som jeg mener i hovedsak tilsvarer den rolle- og ansvarsfordeling som Ruth Marie etterlyser. Langt de fleste av oss har vært medlem av Norsk Sykepleierforbund i hele vår yrkeskarriere. Et forbund med en organisasjonsprosent som de fleste andre europeiske sykepleierforbund misunner oss. Vi har hatt - og har - flere tydelige og flinke forbundsledere, og vi har i økende grad erfart en mangel på sykepleiere som normalt sett skulle styrke våre faglige forhandlingskort. Basert på erfaring med å utdanne sykepleiere vet jeg at mange har valgt sykepleieryrket nettopp av grunner som tilsvarer Pasient- og brukerrettighetslovens definisjon av Helsehjelp. Tilsvarende vet jeg at flere har forlatt yrket fordi de erfarte at det ikke var mulig å virkeliggjøre lovens intensjoner innenfor de rammebetingelsene som politikerne la til rette for.Jeg skrev bevisst "havne" i hermetegn fordi jeg mener at vi er mange som har bivånet utviklingen som har fulgt i kjølvannet av det Ruth Marie beskriver som 'flat struktur'. På egne vegne kan jeg si at jeg skulle ønske at jeg hadde gjort mer! Jeg håper derfor at nåværende yrkesaktive og kommende sykepleiere vil lykkes i å kreve bedre samsvar mellom stillingsinnhold og kompetanse. Ikke bare til beste for pasienter, som Ruth Marie skriver, men også til beste for kollegiale fellesskap basert på gjensidig respekt for hverandres ulike kompetanse. Ruth Maries oppfordring er en lovende begynnelse.
Streik!!!! Herregud, gro noen baller og STREIK!!!!!!!!!
Bente
,Ser at debatten her tar nokon rundar ut på jordet for yrkesstolthet, ømme tær og hårsårhet. Men ein er ikkje på jobb i helsevesenet for å kunne føle seg høg i hatten! Hvis ein set pasientsikkerheten øverst av alt bør roller og ansvarlig oppgavedeling kunne komme som ein naturlig følge av det.
Henny Hellerdal
,Sier meg 100 % enig i dette, men har gitt litt opp. Må være " takknemlig" for at jeg innimellom trengs på jobb, selv om en ufaglært assistent gjør samme jobben
Til dere som er yngre: Stå på, ikke gi opp!!!
Bjarne A. Johansen
,Vi later som kommunal psykisk helsetjeneste er en stor klem. Men inni klemmen ligger det uoppdagede infeksjoner, feil doser og fall i funksjon. Sykepleie er ikke pynt på omsorg. Sykepleie er helsehjelp. Når sykepleiere vasker, blir pasientene usynlige. Når sykepleiere vurderer, blir liv synlige.
La oss gjøre det enkelt. En på vakt som prioriterer klinisk. En kompetansestige som betyr noe. Et skille mellom drift og fag. Somatikk inn i psykisk helse. Og ærlige tall på kvalitet. Varmen mister vi ikke av det. Vi mister varmen når vi brenner ut fagfolkene.
Inger
,Hva ? Hvilken virksomhet leder du ?
Pasienter blir ikke usynlige når de blir vasket, stelt, snudd. Eller får annen nødvendig hjelp. Sykepleier vurderer pasienten gjennom alle gjøremål.
Én som kun skal vurdere pas. ved et ytre overblikk og ikke gjøre noe annet. Vet du hvilke oppgaver vi som er sykepleiere har ?
Marianne kalstad
,Denne er eg litt uenig med . Eg er spesialsjukepleier i psykisk helse og rus heldøgn i kommune . Vi gjer mye "husarbeid " . Men her er det jo avgjørende kva ein kan få ut av disse oppgavene . Og dette er gyldne muligheter ... Me er miljøterapauter . Me skal se hele mennesket. Så utrulig mykje ein kan fange opp gjennom gjeremål sammen med menneskene vi er der for . Ja ,man vasker og rydder, skifter på seng , hjelper til og motivere til samarbeid . Gjennom samarbeid og god kontakt med desse menneska , får ein sett og observert mykje . Mange av desse menneska er utfordrende å følge opp på ein heilehtlig måte, der alle aspekter rundt helse òg blir ivaretatt. Mange isolerer seg og er vanskelig å "få tak i" på ein måte som me så gjerne skulle fått gjort. Men gjennom å møte menneska , motivere til samarbeid , la praten gå, finne ressursene som kvar enkelt har. Kjenne menneska. Sjå forandringer. Mykje blir observert og fanga opp. Det hadde ein ikkje kunne gjort om ein stod på et medisinrom heile dagen . "Er han litt bleik i dag? Han virker slappere enn han pleier å være. "
" fekk komme inn i leligheten hennes i dag, etter at ho har isolert seg den siste veka. Personale brukte god tid på trygging og ho åpna etterkvart opp for samtale. etter at me fekk ei god økt med å brette klær som hadde samla seg opp, tillot ho at spl kunne få se på såret som ho har hatt på armen i ei veke . Såret er no bedre enn ved sist observasjon . Fekk skifta plaster . Ho gav utrykk for lettelse over at såret var bedre og forteller at ho har vært redd og bekymra for infeksjon og at ho har vært dårlig psykisk siste veka pga dette "
Kva bruker me den miljøterapautiske tilnærminga til ?
Skal spl virkelig være dei som skal fjerne seg få desse mulighetene til å sjå heile mennesket ?
Helene Samnøy
,Veldig enig i at dette er en viktig og sammensatt diskusjon. I ambulerende team, særlig der vi møter de aller mest sårbare med rus og psykiske lidelser, handler det jo først og fremst om å bygge relasjon. Noen ganger kan en kopp kaffe, litt rydding eller matlaging være inngangen til å skape tillit – ikke fordi sykepleiere skal overta husarbeidet, men fordi vi bruker de små øyeblikkene til å se hele mennesket med et faglig blikk.
Samtidig er det viktig å bruke kompetansen riktig. I bofellesskap varierer behovene mye – i små enheter kan det være naturlig med litt overlapp mellom roller, mens i større enheter bør det være tydelig ansvarsdeling. Sykepleierens rolle må først og fremst være å ha oversikt over den medisinske oppfølgingen, bidra med veiledning og sikre faglig kvalitet i samarbeid med fagarbeidere og assistenter. Da bruker vi ressursene riktig – og pasientene får bedre oppfølging.