fbpx Nei, sykepleiere bør ikke lage mat! Hopp til hovedinnhold

Nei, sykepleiere bør ikke lage mat!

Bildet viser en eldre mann eller kvinne som spiser middag
Mange av de begredelige middagsbildene på sosiale medier skyldes at tilberedningen av maten ikke har holdt mål. Sjelden av vond vilje, men fordi man ikke har hatt nok tid, eller visst hvordan man skal gjøre det, skriver Arnt Steffensen. Foto: Sandnes1970/Mostphotos
Når tre av fire sykepleierne forteller at de arbeider med mat og måltider, og nesten like mange mener dette ikke bør være deres oppgave, så nikker vi i Kost- og ernæringsforbundet. Vi synes heller ikke sykepleiere bør arbeide med mat. Det burde vært vår oppgave. 

På Ørnes sykehjem i Meløy kommune lager de maten på stedet. Kokkene lager god, gammeldags husmannskost, mat som de eldre har vært vant til gjennom et langt liv. Når middagen er klar, blir kokkene med opp på avdelingen. Der legger de maten opp på tallerkenen, slår av en prat med beboerne, og hjelper til med det praktiske. Samarbeidet mellom kjøkken og pleie går på skinner, men tas ikke som en selvfølge. Dette arbeides det bevisst med, slik at begge parter har forståelse for den andres arbeid.

Kjenner igjen bildet

Slik er det ikke overalt. Som oftest er kokkene langt borte. Kanskje på sentralkjøkkenet et annet sted i kommunen. Selv i de tilfellene maten lages på stedet, er det sjelden kokkene kommer opp på avdelingen. Det er i grunnen ganske trist, at den som lager maten aldri møter den som spiser den.

Medlemmene i Kost- og ernæringsforbundet arbeider som kjøkkensjefer, institusjonskokker og kjøkkenpersonell. Vi kjenner igjen bildet som tegnes i Sykepleien, at sykepleierne har overtatt, eller mest sannsynlig blitt pålagt, en rekke kjøkkenoppgaver. Fra vårt ståsted ser vi at mange ekstraoppgaver ikke alltid gir et godt resultat. Kanskje bør vi stoppe opp og spørre om dette er en fornuftig måte å jobbe på.

Kokkene er borte

Alt handler jo om økonomi. Det hørtes sikkert forlokkende ut, den gangen konsulenten var på besøk, løsningen om å få middagen fiks ferdig fra et sentralkjøkken. For på den måten å spare en masse lønnskostnader, fordi man kunne fjerne noen kokkestillinger.

Men så ble det ikke helt som man trodde, likevel. Middagen må varmes opp i disse store posene. Det skal gjøres ordentlig, og det skal se pent ut på tallerkenen. Men kokkene er borte, og det skjer ikke av seg selv. Mange av de begredelige middagsbildene som tidvis dukker opp på sosiale medier, skyldes at tilberedningen ikke har holdt mål. Sjelden av vond vilje, men fordi man ikke har hatt nok tid, eller visst hvordan man skal gjøre det.

Gjør seg ikke selv

Alle er opptatt av middagen, men det er jo verdt å minne om at dette kun utgjør en liten del av måltidsdøgnet på en institusjon. For pasientene skal i tillegg ha frokost, lunsj, kveldsmat og mellommåltider. Mange har spesielle behov. Fire av ti eldre på sykehjem er underernærte. Det er en krevende situasjon, og maten må berikes. Noen har allergier eller dårlige tenner. Da må maten tilpasses, og man skal vite hva man gjør. Bordet skal dekkes på, slik at det blir en hyggelig ramme rundt måltidet. Det hele skal ryddes og vaskes opp etterpå. Man må bestille matvarer. Man må ta imot disse varene, og sette dem inn på kjølerom og lager. Ikke minst har Mattilsynet forskrifter og tallrike krav om diverse dokumentasjon, for å sikre forsvarlig og sikker kjøkkendrift. Kravene er der, selv om kokkene er borte.

Poenget er, og som sykepleierne erfarer: Matlaging på institusjon gjør ikke seg selv. Når alle enkeltoppgavene legges sammen, så utgjør det ganske mye tid. Mer enn man gjerne tror i utgangspunktet. Og som undersøkelsen viser: Dersom pleierne i tillegg skal utføre oppgaver som hører andre yrkesgrupper til igjen, så tenker jeg at dette går ut over den jobben sykepleierne i utgangspunktet er ansatt for å gjøre. Den totale omsorgen for pasienten blir ikke så vellykket som den kunne vært. Da forstår jeg godt hvis frustrasjonen blant pleierne blir stor.

Mat er en bærebjelke

Men kanskje er dette et bra tidspunkt å ta denne diskusjonen på. Regjeringen har nettopp kommet med en eldrereform, Leve hele livet. Mat og ernæring på sykehjem er en av reformens bærebjelker. Det fremheves spesielt at det er viktig med matkompetanse i siste leddet, det vil si ute på avdelingene. Kanskje er dette et bra tidspunkt for å se hva som kan gjøres annerledes, i dialog med kommuneledelse eller sykehuseier.

Vi mener kjøkkenkompetansen må følge maten fram til beboeren, uansett hvor maten ble produsert i utgangspunktet. Så hvis både sykepleierne og kokkene er misfornøyde med dagens løsning, og samfunnet generelt ønsker bedre mat rundt på institusjonene, da har vi muligens et godt utgangspunkt for å få til en endring. Men da må vi snakke sammen.

Kommunal leder: – Ja, jeg setter sykepleiere til å styre kjøkkenet

I TURNUSEN: Kjøkkentjeneste er i turnusen på KAD 3. Denne dagen er det sykepleier Karianne Bekkelund som må til pers. Foto: Ann-Kristin B. Helmers
En dag i uken har sykepleierne kjøkkentjeneste. – Det må jeg for å få helgene til å gå opp, sier Gry Knutzen, seksjonsleder på kommunal døgnenhet på Aker.

Det skramler i oppvask og suser i vannrør inne på kjøkkenet på KAD 3, Oslos kommunale døgnenhet.

Klokken nærmer seg tre, og sykepleier Karianne Bekkelund kan snart sette det siste brettet inn i oppvaskmaskinen før hun rydder og går av vakt. Hele vakten har hun brukt på kjøkkenarbeid.

– Helt greit med variasjon

– Jeg liker det faktisk, sier Bekkelund.

– Så lenge jeg har tid til det, synes jeg det er helt greit med variasjon i arbeidsoppgavene. Det kan være deilig å trekke seg tilbake fra pasientomsorgen av og til.


Les også: 6 av 10 sykepleiere bruker daglig tid på oppgaver de mener andre burdre utføre


– Selv om det er nok å gjøre her på kjøkkenet, opplever jeg noen ganger at jeg får hentet meg inn litt på en slik vakt. Men jeg vet det er delte meninger om det på avdelingen. Noen liker ordningen, andre ikke, sier hun.

Hvis slike oppgaver kommer oppå en travel vakt, blir det en byrde.

Karianne Bekkelund, sykepleier

– Blir byrde om det er tidspress

Bekkelund er imidlertid helt klar på at tid til å gjøre kjøkkenarbeidet er en forutsetning for den positive innstillingen:

– Hvis slike oppgaver kommer oppå en travel vakt, blir det en byrde, sier hun, og forteller om en tidligere jobb på et sykehjem, hvor listene over arbeidsoppgaver «aldri tok slutt»:

– Det var alt fra å tørke støv til å ta blodprøver. Jeg hadde sjelden tid til å sette meg ned og snakke med beboerne. Det var eldre mennesker som virkelig hadde behov for noen å snakke med, så jeg opplevde ikke det som greit i det hele tatt, sier Bekkelund.

Vaske senger eller ikke?

Sykepleierne på KAD må vaske sengene selv, etter at pasienten er skrevet ut. Det er et hyppig diskusjonstema.

– Jeg synes det også kan være greit av og til. Jeg liker jobben med å re sengen, jeg liker å gjøre det ordentlig, lufte godt ut på rommet og gjøre det rent og fint til neste pasient. Men igjen, det må være tid til å gjøre den oppgaven også, sier Bekkelund.

Planlegger oppgavene

Gry Knutzen er seksjonsleder for sykepleiertjenesten ved KAD og legevakt Aker i Oslo kommune. Arbeidsplassen har 72 KAD-senger (kommunal akutt døgnenhet), og holder til på Aker sykehus. 

Selv om belegget varierer, er det fullt opp med oppgaver som må gjøres gjennom hele døgnet.

Knutzen jobber med å systematisere og organisere driften av sykepleiertjenesten. Det innebærer også planlegging av oppgavestyring. 

Bildet viser seksjonsleder Gry Knutzen ved KAD Aker.
IKKE OPTIMALT: Seksjonsleder Gry Knutzen ved KAD Aker synes ikke det er optimalt å la sykepleiere ha kjøkkentjeneste. Foto: Ann-Kristin Bloch Helmers

– Sammensatt problemstilling

Hun kjenner godt igjen hovedtrekkene som kommer frem i Sykepleiens undersøkelse: Mange sykepleiere mener de bruker for mye tid på renhold og kjøkkenarbeid, og skulle gjerne hatt mer tid til faglig oppdatering.

 – Det er en grunn til at det er slik, dette er en sammensatt problemstilling, sier hun.

På sengeposten på Aker har sykepleierne kjøkkentjeneste bare på ukedagene.

– Ja, jeg setter sykepleiere til å styre kjøkkenet. Det må jeg for å få helgene til å gå opp, sier Knutzen.

Hun forklarer:

– Vi har lik pasientstrøm i helg som i ukedagene. Når vi lager bemanningsplan, er det viktig å få helga til å gå opp med nok sykepleiere, for at vi skal kunne opprettholde samme faglighet som i ukedagene.

Det er mange oppgaver andre enn sykepleiere kan utføre.

Gry Knutzen, seksjonsleder

Når sykepleierne jobber hver tredje helg, trengs det mange årsverk for å fylle alle helgene, ifølge Knutzen. Å finne nok sykepleiere til helgene synes hun er utrolig vanskelig.

– Derfor må sykepleierressurser også ta oppgaver som andre kunne gjort, i ukedagene, sier hun.

Les også: Eli Gunhild By: – Skulle ønske jeg kunne be sykepleiere si nei til arbeidsoppgaver

– Delt syn

Knutzen synes ikke det er optimalt å sette opp en sykepleier på kjøkkenvakt når hun planlegger turnusen.

– Det er mange oppgaver andre enn sykepleiere kan utføre. Både sengevask, kjøkkentjeneste og det å holde orden på medisinrommet.

Knutzen opplever at det er delt syn på dette blant sykepleierne.

– Noen synes det er tull å bruke sykepleiere til dette, andre synes det er et avbrekk fra pasientarbeidet og opplever det som fint å være på kjøkkenet, sier hun.

I tillegg brukes kjøkkentjeneste for sykepleiere som av ulike grunner trenger tilrettelegging i arbeidet.

– Om man for eksempel ikke kan jobbe pasientnært, kan kjøkkentjeneste eller andre oppgaver som ikke er direkte pasientarbeide, være en løsning, sier hun.

Les også hva sykepleierne egne beskrivelser av sin jobbhverdag