Sykepleiervikarer kostet helsetjenesten 3,6 milliarder kroner i fjor

NSF har i samarbeid med kommunikasjonsbyrået BCW kartlagt hvor mye penger kommunene og sykehusene bruker på sykepleiervikarer. 

Resultatet fra arbeidet viser at mens helseforetakene nesten bruker en milliard kroner, bruker kommunen over dobbelt så mye på vikarer: 2,6 milliarder kroner. Justert for inflasjon, er økningen siden 2012 på 239 prosent. Med andre ord mer enn en tredobling av utgiftene på ti år.

De minste kommunene bruker mest

De store kommunene bruker mindre på sykepleiervikarer enn de små kommunene. I tillegg er det store regionale forskjeller i kommunenes utgifter til sykepleiervikarer. Ifølge rapporten skyldes en stor del av dette dårlig økonomi, færre innbyggere og avstand til andre tettsteder.

Ifølge rapporten er inflasjonen langt lavere enn økningen i vikartjenestebruk. Det tyder på et økt helsetjenestebehov som dekkes av sykepleiervikarer.

– Politikerne tar ikke ansvar

Tallene viser at sykehusene og kommunene til sammen brukte rundt 3,6 milliarder kroner på vikarer i fjor.

– Hvorfor er det så farlig?

– De ekstremt økende vikartallene viser befolkningens økte behov for helsetjenester, og dermed politikernes unnlatelse i å ta tak i det reelle problemet, sier NSFs forbundsleder, Lill Sverresdatter Larsen.

Hun mener det er rart at politikere beskriver at lønn til sykepleiere ikke skal være en del av diskusjonen, mens uansvarlig nok heller betaler langt dyrere for byråbruk.

– Vi avhengig av vikarer ved sykdom og fravær, men forskning viser også at vikarbruk reduserer kontinuitet til pasientene og dermed er en pasientrisiko, mener hun.

NSF har lenge ment at vikarbruken må reduseres.

– Politikere på storting og i kommuner må sørge for reelle og raske tiltak for å utdanne, rekruttere og beholde fast sykepleierkompetanse i kommunene der folk bor, sier Larsen.

– Sykepleierne finnes

– Er tallene NSF nå legger frem en fallitterklæring for de som styrer kommunehelsetjenesten og sykehusene?

Larsen gir ikke svar på spørsmålet, men sier følgende:

– Vikartallene viser at bemanningen og sykepleierne finnes, men at kommunene og helseforetakene heller bruker penger på å leie inn midlertidige vikarer enn å ansette sykepleiere i faste hele stillinger.

– Er det noen positive trender å spore i tallene?

– Selv om 224 kommuner økte utgiftene sine til vikarer, kuttet 74 kommuner i utgiftene fra 2021 til 2022. 14 av disse kommunen kuttet utgiftene til null, svarer Larsen.

Trekker frem Larvik og Holmestrand

Hun trekker frem Larvik og Holmestrand som eksempler på kommuner som har kuttet utgiftene med mer enn 85 prosent fra 2021 til 2022.

– Det er vanskelig å kommentere detaljene bak hver enkelt kommune, det er trendene vi ser på, sier hun.

Larsen legger til at det heller ikke er riktig å kutte vikarer om det betyr lavere kompetanse til pasient, eller at tjenestetilbud ikke lengre gis.

– Men det er definitivt positivt om kommunene som har kuttet i vikarutgifter kan gjøre det fordi de har styrket med heltid, faste sykepleierstillinger og annen kompetanse i tverrfaglige team, sier hun.

Vikarer koster mer

– En sykepleiervikar koster kommunene 50–80 prosent mer per sykepleier. I tillegg fører vikarbruk, uansett hvor dyktige de er, til manglende kontinuitet for pasientene og for arbeidsmiljøet.

Rapporten peker på at det er vanskelig å kartlegge hvor mye et vikarårsverk koster, siden det er mange variabler. Noen kommuner rapporterer kostnader på over 1,5 millioner kroner per årsverk, men det er vanskelig å si nøyaktig. Hvor lenge en vikar leies inn, hvor i landet det er, og hvilket vikarbyrå kommunen bruker, påvirker prisen.

– Politikernes ansvar

– Hvem sitt ansvar er det at vikarutgiftene øker?

– Dette ansvaret ligger på politikerne, både sentralt og lokalt, sier Larsen.

– Hvilken påvirkning har pandemien hatt på vikartallene?

– Pandemien var særlig belastende for fast ansatte, også fordi vi ikke fikk tak i vikarer fra andre land slik som tidligere, sier hun.

Larsen mener de høye vikartallene er temmelig beskrivende for befolkningens økte helsetjenestebehov.

For å få gjort noe med den utstrakte vikarbruken, er meldingen fra sykepleiernes forbundsleder klar:

– Vi må få lønna opp og belastningen ned.

Ansvaret legger hun på politikerne.

– De skyver dette over på partene i arbeidslivet, men de tar fra oss den makten ved å ikke gi sykepleierne og andre i helsetjeneste reell streikerett. Skal vikarbruken ned må politikeren gi oss bedre rammevilkår, sier Larsen.