Forskerskole i gang

Marit Kirkevold var spent, men på ingen måte nervøs før skolestart.

– For det første har vi tenkt oss mye om i forkant. Vi er forberedt, forklarer sykepleieren, professoren, forskeren, forfatteren og nå også lederen for den ferske Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene.

– For det andre starter vi litt rolig opp, med kun 17 studenter, mens vi har sagt vi kan ta inn opp til 30 i året. For det tredje har vi tid på oss for å la ting gå seg til; kullet som starter opp nå, skal tross alt være med i tre år, og skolen som sådan, er finansiert ut 2023.

– Dessuten blir jeg av legning svært sjelden nervøs.

Skoleklar

Elisabeth Østensen er blant de 17 i første kull.

– Det første jeg tenkte da jeg hørte om skolen, var at dette hørtes svært nyttig og relevant ut for meg, sier hun.

– Jeg søkte fordi jeg forsker på kommunale helsetjenester, og skolen er den eneste som er dedikert til forskning på nettopp dette feltet.

Østensen har master i sykepleievitenskap og er stipendiat ved Institutt for helse og samfunn på Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo. Der jobber hun på en avhandling om pasientsikkerhet og bruk av veiledende planer i elektronisk pasientjournal.

– Jeg tror både det vi lærer gjennom undervisningen og nettverksbygging blir viktig for å styrke forskningen innen kommunehelsetjenesten – det siste i et lengre tidsperspektiv.

Kjapp oppstart

Skoleledelsen har som nevnt tenkt seg godt om, men de har måttet tenke fort.

Så sent som på tampen av 2015 kom bevilgningen fra Norges forskningsråd til oppstart og drift av The Norwegian Research School for Research and Development of Municipal Health and Care – eller Forskerskolen for de kommunale helse- og omsorgstjenestene på norsk.

Studieplassene, forbeholdt doktorgradsstipendiater som jobber med en relevant problemstilling, ble utlyst mot slutten av vårsemesteret i år. En håndfull måneder senere er det altså skolestart, og 17 doktorgradsstipendiater – hvorav 13 sykepleiere – samt rundt ti veiledere møtes i dag til et tredagers kurs på Lysebu i Voksenåsen høyt over hovedstaden.

Det vil være én slik obligatorisk, fysisk samling i året for hvert kull, mens resten av undervisningen settes sammen fra en portefølje av kurs og nettseminarer.

Vil skape karrierer

Kirkevold håper og tror skolen vil gi et solid og sårt etterlengtet kunnskapsløft for de kommunale tjenestene, og aller helst være starten på mange og lange forskerkarrierer innen feltet.

– Dette er en sektor som er kjennetegnet av et stort kunnskapsbehov, understreker Kirkevold.

– Blant annet om hva som er effektive tiltak i møtet med enkeltpersoner, hvordan tjenestene best kan organiseres, om samhandling mellom ulike nivåer og ikke minst om ledelse. Det er et ekstremt komplisert felt, men likevel har vi ingen etablert forskningstradisjon her. Ennå.

Lang vei

Det er snart tjue år siden Kirkevold var med på etableringen av utviklingssentre for sykehjem og hjemmetjenester.

– Det har vært krevende å få i gang stor og tung forskning på dette feltet. Det er mye lettere å forske og å skape miljøer innen spesialisthelsetjenesten.

Nå gleder hun seg veldig til å se hva skolen vil kunne bidra med.

– Det vil ta år før vi ser hvor vellykket dette blir, og om stipendiatene faktisk blir værende. At de faktisk blir forskere, og at det dannes nettverk, miljøer og team.

22 forskerskoler

Skolen Kirkevold skal lede, er siste skudd på en stamme som nå teller 22 nasjonale forskerskoler finansiert med totalt 40 millioner kroner årlig av Kunnskapsdepartementet via Norges forskningsråd.

Satsingen ble lansert i 2008 med mål om å skape flere og bedre norske forskere innen utvalgte fagområder. For hver forskerskole inngår et nettverk av institusjoner forpliktende samarbeid om doktorgradsutdanning, slik at de kan tilby en bredere forskerutdanning enn hver enkelt har mulighet til alene.

– Det vi ønsker er å skape et faglig hjem for dem som ønsker å forske på kommunale tjenestene, sier Kirkevold.

Alle stipendiatene forplikter seg til å presentere sitt eget prosjekt og skal være kritikere for de andres. Dette for å skape en delingskultur og å bygge nettverk.

Kun kvinner

13 av de 17 stipendiatene med skolestart denne uken er som nevnt sykepleiere. I tillegg er det med tre fysioterapeuter og én ergoterapeut. Ellers er 14 norske, mens tre er fra Danmark.

– Danskene ble begeistret da de hørte om oss, for det finnes ikke noe tilsvarende tilbud der, sier Kirkevold.

Alle i første kull er kvinner. Den manglende kjønnsbalansen overrasker neppe så mange – med tanke på sektor og fagfelt – men ikke én eneste mann, Kirkevold?

– Jeg har faktisk ikke tenkt på det, og det vel viser hvor kjønnsblind man kan bli. Men det er helt klart noe vi bør jobbe med.