fbpx Helsesykepleierne får barnehelseprisen Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleierne får barnehelseprisen

Bildet viser Ann Karin Swang
UREDD OG TRYGG: Slik mener barnelegene Ann Karin Swang har fremstått under koronapandemien, mens hun har talt barn og unges sak. Arkivfoto: Eivor Hofstad

Hun har fått kjeft og vært usikker selv. Men Ann Karin Swang og helsesykepleierne prises av barnelegene for å ha påpekt nedstengningens konsekvenser for barn og unge.

– Jeg er veldig stolt, veldig rørt og veldig ydmyk.

Det sier Ann Karin Swang på telefon fra Tromsø, der hun fredag 10. september mottok barnehelseprisen under pediaterdagene til Norsk barnelegeforening.

Prisen deles ut til en person eller organisasjon som har gjort en spesiell innsats for barn og unges helse.

Helsesykepleierne får prisen for å ha påpekt de negative konsekvensene nedstengningen har hatt for barn. Ifølge begrunnelsen har helsesykepleiernes viktige rolle i det forebyggende helsearbeidet for barn blitt enda tydeligere under covid-19-pandemien.

Har fått kritikk

– Jeg ble veldig overrasket, men synes kanskje vi har fortjent den, sier Ann Karin Swang.

– Vi har vært den stemmen som har talt barn og unges sak gjennom koronapandemien.

Swang har vært tydelig på at smittesporing og vaksinering ikke må gå utover det forebyggende og helsefremmende arbeidet som gjøres i helsestasjon- og skolehelsetjenesten. For det har hun ikke bare fått positive reaksjoner.

– Jeg har fått beskjed om at også vi må skjønne at nå er det alle mann til pumpene. De som driver med smittevernarbeid i kommunene, er kjempeslitne, og også helsesykepleierne må bidra. Men vi bidrar, sier Swang.

– I hver eneste kommune i Norge er det helsesykepleiere som blir tatt ut av sin ordinære jobb for å smittespore og vaksinere. Men vi kan ikke ta alle. Helsestasjon og skolehelsetjeneste er lovpålagte tjenester. Tar vi bort dem, mister barn og unge et tilbud de har krav på.

Derfor har hun blant annet gått ut og bedt helsesykepleiere si nei til koronaarbeid på sykehjem og legevakter.

Klar på hvem hun er lojal mot

– Vi har hatt diskusjoner om dette internt, og jeg har innimellom vært i tvil selv, innrømmer hun.

– Men da gjør jeg som jeg pleier når jeg er i tvil. Jeg stiller meg foran speilet og spør: «Hvem min lojalitet skal være hos». Og da får jeg alltid til svar: Den skal være hos barn og unge.

Problemet, mener Swang, er at det ikke er bygget opp en beredskap for smittevernarbeid.

– En pandemi er ikke noe som kommer én gang. Det vil komme en ny pandemi. Og da må vi ha en plan for å håndtere den. I kommunene er det kommunelegen og helsesykepleierne som har ansvar for smittevernarbeidet, men vi er altfor få fagfolk, totalt sett. Derfor tåler vi ikke de ekstra belastningene som kommer nå i koronapandemien.

En viktig grunn til at Swang talte barn og unges sak med en så tydelig stemme var at hun mente det var gjort en veldig dårlig risikoanalyse av konsekvensene av å fjerne et lavterskeltilbud til barn og unge.

Bildet viser overrekkelsen av Barnehelseprisen.
TAKKER FOR PRIS: Ann Karin Swang (til venstre) under pediaterdagene til Norsk barnelegeforening. Til høyre for henne står Eirin Esaiassen og Elisabeth Selvaag, begge fra foreningens avtroppende styre. Foto: Norsk barnelegeforening

Andre gang de får prisen

Det er sjette gang Barnehelseprisen deles ut og andre gang den gis til helsesykepleiere. Også i 2006 fikk de, som da het helsesøstre, prisen for sitt forebyggende helsearbeid blant barn.

Ifølge avtroppende leder i Barnelegeforeningen, Elisabeth Selvaag, kunne helsesykepleierne godt fått prisen hvert år.

«Det siste halvannet året har de gjort en helt spesiell innsats», skriver hun i en e-post til Sykepleien.

«Både for å opprettholde tjenestene til barn og unge, og for å skjerme dem for inngripende tiltak. De har påpekt hvordan nedstenging særlig gikk ut over de som hadde det vanskelig fra før.»

Selvaag skriver også at Ann Karin Swang som leder har fremstått uredd og trygg i sine uttalelser.

– Hva betyr det å få pris fra barnelegene?

– Det er veldig fint å få pris og bli sett og anerkjent av en annen helseprofesjon, sier Swang.

– Vi samarbeider med barneleger på helsestasjon og poliklinikker, men barneleger inne på barneavdelingene jobber vi vanligvis ikke tett med.

Får kompetansesenter

Det har vært to gode dager for helsesykepleierleder Swang. Torsdag 9. september jublet hun for at helseminister Bent Høie har satt av 15 millioner kroner til et kompetansesenter for helsestasjon- og skolehelsetjenesten i neste års statsbudsjett.

Dette er noe helsesykepleierne har kjempet for i snart 15 år, og da Ann Karin Swang tiltrådte som leder, erklærte hun at hun ikke ville gi seg før et slikt senter var en realitet.

– Hvilket mål setter du deg nå?

– Vi er ikke i mål med kompetansesenteret. Selv om vi har fått lovnader om at pengene bevilges, også om det skulle bli regjeringsskifte, er det nå jobben starter, sier Swang.

– Nå må vi finne ut hvordan politikerne har tenkt til å gjøre det og hvordan de vil involvere oss. Blant annet er vi opptatt av at kompetansesenteret ikke bare skal jobbe med den psykiske helsen, men også den somatiske. Og at det skal rette seg mot det forebyggende og helsefremmende.

Og så er Swang opptatt av å få flere helsesykepleiere. I dag mener hun det utdannes altfor få, og viser til en Sintef-rapport som viser at det mangler helsesykepleiere i Norge.

– Det blir min neste kampsak, lover hun.

Barnehelseprisen
  • En pris som deles ut av Norsk barnelegeforening
  • Gis til en person eller organisasjon som har gjort en spesiell innsats for barnehelse
  • Skal primært gis til en som ikke er medlem av Norsk barnelegeforening
  • Deles ikke ut årlig
  • Tidligere mottakere av prisen er blant andre Jens Stoltenberg, for sitt arbeid med vaksinefondet og med å vise sammenhengen mellom barns helse og samfunnsøkonomiske forhold i sitt politiske arbeid, og Magne Raundalen for innsats for nasjonal og internasjonal barnehelse
  • Det er andre gang helsesykepleiere får barnehelseprisen. Landsgruppen av helsesøstre (som faggruppen het før navneendringen til helsesykepleier) fikk i 2006 prisen for sitt forebyggende helsearbeid blant barn

Kilde: Norsk barnelegeforening

Les også:

Budsjettlekkasje: Bevilger 15 millioner til kompetansesenter for barn og unge

KOMPETANSESENTER: – Et slikt miljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten må inneha kompetanse på psykisk helse, rus og voldsproblematikk, sier helseminister Bent Høie om kompetansesenteret som er lovet. Her med Ap-politiker Ingvild Kjerkol og debattleder Aslak Bonde. Foto: Siv Johanne Seglem

Under dagens helseduell på Lovisenberg diakonale høgskole kom helseminister Bent Høie med en gla'nyhet.

Helsepolitisk duell på Lovisenberg diakonale høgskole er nærmest blitt en valgtradisjon. I år var det Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet og Bent Høie fra Høyre som skulle i ilden.

Busjettlekasje

Helseminister Bent Høie avslørte at det i det kommende statsbudsjettet er satt av 15 millioner kroner for å opprette et kompetansesenter for barn og unge. Dette har vært en kampsak for Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Landsgruppen av helsesykepleiere siden 2008.

Leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, takket Bent Høie.

– Dette er julaften og nyttårsaften på en gang. Nå synes jeg helseministeren fortjener en applaus, sa Swang under spørsmålsrunden til debattantene.

Regjeringsskifte

Til neste år blir det altså en realitet at barn og unge får sitt eget kompetansesenter. Men før den tid er det ikke usannsynlig at det blir regjeringsskifte. Ingvild Kjerkol er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

– Hva tenker du om budsjettlekkasjen, ?

– Det er gode nyheter, sier Kjerkol.

– Så det blir fremdeles kompetansesenter om det blir regjeringsskifte?

– Ja, forsikrer hun

– Med en Arbeiderpartiregjering blir det fremdeles kompetansesenter.

Innholdet i senteret

Men hva skal et slikt kompetansesenter gjøre?

– Vi bevilger 15 millioner kroner for å starte et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som del av et eksisterende kompetansemiljø i statsbudsjettet for 2022, sa Bent Høie.

Bent Høie sa til Sykepleien at det er viktig at kompetansemiljøet reflekterer at dette er en tverrfaglig tjeneste. 

– Et slikt miljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten må derfor inneha kompetanse om psykisk helse, rus og voldsproblematikk, sier han.

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen var også strålende fornøyd med Bent Høies lekkasje.

– Vi er også glad for at Kjerhol lovet at dette vil bestå selv med et regjeringsskifte.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.