fbpx Budsjettlekkasje: Bevilger 15 mill. til kompetansesenter for barn og unge Hopp til hovedinnhold

Budsjettlekkasje: Bevilger 15 millioner til kompetansesenter for barn og unge

KOMPETANSESENTER: – Et slikt miljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten må inneha kompetanse på psykisk helse, rus og voldsproblematikk, sier helseminister Bent Høie om kompetansesenteret som er lovet. Her med Ap-politiker Ingvild Kjerkol og debattleder Aslak Bonde. Foto: Siv Johanne Seglem

Under dagens helseduell på Lovisenberg diakonale høgskole kom helseminister Bent Høie med en gla'nyhet.

Helsepolitisk duell på Lovisenberg diakonale høgskole er nærmest blitt en valgtradisjon. I år var det Ingvild Kjerkol fra Arbeiderpartiet og Bent Høie fra Høyre som skulle i ilden.

Busjettlekasje

Helseminister Bent Høie avslørte at det i det kommende statsbudsjettet er satt av 15 millioner kroner for å opprette et kompetansesenter for barn og unge. Dette har vært en kampsak for Norsk Sykepleierforbund (NSF) og Landsgruppen av helsesykepleiere siden 2008.

Leder for helsesykepleierne, Ann Karin Swang, takket Bent Høie.

– Dette er julaften og nyttårsaften på en gang. Nå synes jeg helseministeren fortjener en applaus, sa Swang under spørsmålsrunden til debattantene.

Regjeringsskifte

Til neste år blir det altså en realitet at barn og unge får sitt eget kompetansesenter. Men før den tid er det ikke usannsynlig at det blir regjeringsskifte. Ingvild Kjerkol er Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

– Hva tenker du om budsjettlekkasjen, ?

– Det er gode nyheter, sier Kjerkol.

– Så det blir fremdeles kompetansesenter om det blir regjeringsskifte?

– Ja, forsikrer hun

– Med en Arbeiderpartiregjering blir det fremdeles kompetansesenter.

Innholdet i senteret

Men hva skal et slikt kompetansesenter gjøre?

– Vi bevilger 15 millioner kroner for å starte et kompetansemiljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten som del av et eksisterende kompetansemiljø i statsbudsjettet for 2022, sa Bent Høie.

Bent Høie sa til Sykepleien at det er viktig at kompetansemiljøet reflekterer at dette er en tverrfaglig tjeneste. 

– Et slikt miljø for helsestasjons- og skolehelsetjenesten må derfor inneha kompetanse om psykisk helse, rus og voldsproblematikk, sier han.

NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen var også strålende fornøyd med Bent Høies lekkasje.

– Vi er også glad for at Kjerhol lovet at dette vil bestå selv med et regjeringsskifte.

Les også:

Tiår med satsing på psykisk helsevern med nedslående resultater

2018-OPTIMISME: Åshild Bruun-Gundersen (Frp), Carl Erik Grimstad (V) og Sveinung Stensland (H) på Stortinget da de ble intervjuet av VG de om at siste midlene for å sikre regjeringens opptrappingsplan for psykisk syke ble bevilget. Foto: Trond Solberg / VG

Opptrappingsplaner, den gylne regel og pakkeforløp. Planene for å styrke psykisk helsetilbud har kommet og feilet.

Alle er enige om at psykisk helsetilbudet ikke er godt nok. I valgkampen kommer intensjonene om forbedringer, men historien om velmente tiltak er blitt en flere tiår gammel dyster historie.

Sykepleiens redaktør Anne Hafstad påpekte dette i lederartikkelen – Ærlig talt dette kan ikke fortsette.

Sykepleiens artikkel om temaet på sykepleien.no forteller at psykisk syke dør opptil 20 år for tidlig. Mange av de tapte leveårene skyldes somatiske tilstander som kunne vært forebygget og behandlet.

Stortingsmelding i 1997

Allerede i 1997 kom stortingsmeldingen «Åpenhet og helhet – Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». Da var det Thorbjørn Jagland (Ap) som var statsminister. Gudmund Hernes var helseminister.

Her sto blant annet dette: 

«Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.»

Opptrappingsplan 1998

Allerede i 1998 kom en opptrappingsplan for psykisk helse for årene 1999–2006. Nå hadde Kjell Magne Bondevik overtatt roret med den såkalte Bondevik 2-regjeringen. 

Selv har Bondevik fortalt om egne psykiske problemer og sykemelding som følge av dette i 1998, blant annet i VG.

I opptrappingsplanen står det blant annet dette: 

«Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.»

2004 – «den gylne regel», første forsøk

I 2014 innføres «Den gylne regel» av helseminister Ansgar Gabrielsen (H). Regelen slår fast at budsjettene til rus- og psykiatribehandling skal vokse raskere enn behandling av somatiske helseplager.

Erna Solberg (H) er i gang med sin første periode som statsminister.

2010 – tommel ned for opptrappingsplanen

Forskningsrådets evaluering av opptrappingsplanen 2001–2009 ble gjort kjent, med blant annet denne dommen:

«Døgnplassantallet ved sykehusene ligger under det mål som ble satt i Opptrappingsplanen. Nedbyggingen av psykiatriske sykehjemsplasser har gått ve­sentlig raskere enn forutsatt.»

2014 – nytt forsøk med «den gylne regel» …

Helseminister Bent Høie (H) gjeninnfører den gylne regel med mål om høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå.

2018 - … og det gikk slik

En rapport fra Helsedirektoratet for perioden 2013–2017 viser at kostnadsveksten i somatikken har vært på 10 prosent, mens den i psykisk helsevern bare har vært på 2 prosent i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur, sa helseminister Bent Høie (H) i Dagens Medisin om resultatet av rapporten.

2019 – pakkeforløpet kommer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus blir innført.

Denne ferske artikkelen i Sykepleien tyder på at det ikke fungerer som planlagt: To Sintef-rapporter viser liten effekt av pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

2020 – BUP blir evaluert

Barnevernet evaluerer BUP og konkluderer med at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

«Barne­ombudet ser alvorlig på at tidligere funn ikke er tilstrekkelig fulgt opp, og at vi finner mange av de samme utfordringene i 2020,» er en av konklusjonene.

– Det er ekstremt mange av drivkreftene i helsetjenesten som prioriterer somatisk helse. Det styrer veldig mye, sa helseminister Bent Høie (H) i Sykepleiens artikkel om saken.

2021 – slakt fra Riksrevisjonen

«De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet [om den gylne regel] på seks år. Allikevel har ikke Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre virkemidler enn å følge opp måloppnåelsen gjennom foretakenes rapportering i årlig melding og foretaksmøtene mellom departementet og foretakene.»

Dette skriver Riksrevisjonen i sin rapport fra en undersøkelse av psykiske helsetjenester som kom i juni. Konklusjonen er altså at utviklingen er sterkt kritikkverdig.

I rapporten påpeker Riksrevisjonen blant annet at:

  • mennesker med psykiske helseutfordringer risikerer å ikke få hjelp når de trenger det og heller ikke den anbefalte behandlingen
  • ungdom med rus- og psykiske problemer får ikke et godt nok behandlingstilbud
  • mange poliklinikker innen psykisk helsevern har ikke nok ressurser, nok kompetanse, et fleksibelt nok behandlingstilbud eller nok tid til koordinering og samarbeid

Les mer om rapporten her: 

Enighet i Arendal

Onsdag 18. august ble situasjonen i psykisk helsevern diskutert av politikere i Arendal.

Les om diskusjonen her: 

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.