fbpx Helsesykepleiere gjør fortsatt vaksinearbeid: – Jeg føler det som å stå i spagat Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere gjør fortsatt vaksinearbeid: – Jeg føler det som å stå i spagat

TØFT: – Det er mange barn og familier som har det ekstra tøft nå. Vi har også et ansvar når det gjelder å avdekke omsorgssvikt, og det er klart at ved mindre tilstedeværelse og at barna er mer hjemme enn noen gang, er det være vanskeligere å fange opp dette, sier helsesykepleier, Annelise Stenhaug. Foto: Colourbox

Trodde du alle helsesykepleiere nå var tilbake i ordinær jobb? Sånn er det ikke. I Elverum kommune er 25 prosent av stillingene til helsesykepleierne fremdeles omdisponert til vaksinering.

Helseminister Bent Høie (H) har siden i fjor sommer gitt beskjed om at ansatte i skolehelsetjenesten og helsestasjonene ikke skal omdisponeres til smittearbeid så langt som mulig. Ett år ute i pandemien brukes fremdeles helsesykepleiere til både smittesporing og vaksinesetting.

Etterlyser bedre styring fra sentralt hold

Annelise Stenhaug er helsesykepleier i skolehelsetjenesten i Elverum kommune. Hun sier til Sykepleien at i hennes kommune brukes helsesykepleierne fremdeles til vaksinering.

– 25 prosent av stillingene til alle helsesykepleiere er omdisponert til vaksinering. Vi har ikke fått redusert andre oppgaver. Det betyr at de det går ut over, er allerede sårbare barn og unge som vi ikke har tid til å prate med, sier hun.

I praksis organiseres det slik at helsesykepleierne hver fjerde uke, altså 25 prosent dersom du jobber i 100 prosent stilling, skal brukes til vaksinering.

– Uken i forkant får vi beskjed om hvor vi mye vi skal benyttes. Siden det er svært uforutsigbart hvor mange vaksiner som kommer til kommunen, må vi holde av en hel uke i tilfelle. I starten var det kanskje snakk om en dag per uke, men vi ser nå at det stadig blir flere og flere dager, sier hun.

I tillegg er fagansvarlig helsesykepleier 100 prosent omdisponert til vaksinasjonsarbeid fra januar 2021.

– En annen helsesykepleier hos oss har fått 20 prosent stilling som fagansvarlig nå. Den stillingsbrøken er på toppen av ordinær stilling. Vi har ikke fått flere ansatte, sier hun.

Ett år med pandemi

Da pandemien brøt ut, var Stenhaug plasstillitsvalgt.

– Jeg snakket om saken mange ganger med NSF, og spesielt med hovedtillitsvalgt. Jeg deltok også selv i flere møter med ledelsen da jeg var plasstillitsvalgt. Jeg påpekte hvor viktig det er at helsetilbudet til barn og unge ikke skulle rørers.

Da pandemien var et faktum, ble helsesykepleierne omdisponert. Det synes Stenhaug for så vidt var greit.

– Hele landet var i krise. Men nå er vi ett år inne i pandemien. Barna og ungdommene kan ikke gi beskjed om at de ikke får det tilbudet de skal selv, så derfor må jeg gjøre det, sier hun.

Annelise Stenhaug
VANSKELIG: Annelise Stenhaug mener det er nærliggende å tro at de familiene som allerede hadde det vanskelig før pandemien, har det mer vanskelig nå.

– Føles som å stå i spagat

– Så hva sier elevene?

– De kommer og banker på døren og lurer på når de kan prate med meg. Hvis jeg da har vaksinering på programmet, kan det ta to uker før de får time. De klager ikke, sier Stenhaug.

Hun er bekymret fordi barna og ungdommene lever i en så uforutsigbar hverdag på alle områder.

– De aksepterer beskjedene de får. Jeg føler det som å stå i spagat. Jeg skal gjøre min 100 prosent jobb, men har på grunn av vaksineringen bare 75 prosent stilling å gjøre den. Det er jo så uforutsigbart. Skoleledelsen er heller ikke fornøyd med at vi fremdeles brukes til vaksinearbeid, sier hun.

Stenhaug sier hun har prøvd å gi beskjed da hun var tillitsvalgt, men ble ikke lyttet til.

– Jeg fikk bare beskjed om at sånn er det bare.

Skulle ønske det kunne løses på andre måter

Helsesykepleieren mener kommunen burde se på andre måter å løse dette på. 

– Jeg opplever at jeg har kollegaer som er svært fleksible og opptatt av å finne gode løsninger i denne krevende situasjonen vi er i, men jeg er bekymret for slitasjen det har å være så pliktoppfyllende, sier hun.

Stenhaug understreker at barn og unge har behov for at helsesykepleier er tilgjengelig, kanskje mer nå enn tidligere.

– Både PPT, barnevern og BUP har vært mye på hjemmekontor og mindre til stede på skolene enn de pleier. Da er det desto viktigere at helsesykepleierne er på kontoret sitt og er tilgjengelige, sier hun og legger til

– Kommunen velger å kun vaksinere på dagtid, det er jo da vi ønsker å være til stede på skolene.

Stenhaug mener blant annet at fastlegene burde blitt involvert.

– I tillegg har kommunen lett tilgang til militært personell. Hva med å bruke dem i dette arbeidet? 

Stenhaug roser imidlertid lærerne og andre skoleansatte som også står i en krevende situasjon.

– De viser stor omsorg for barna, er utrolig tilpasningsdyktige når det svinger mellom rødt og gult nivå, eller hjemmeskole. De står virkelig i fronten, sier hun.

Har prøvd å kjempe imot

Stenhaug sier det begynner å slite på.

– Det er en kamp for å få oss ut av vaksinejobbingen. Det er mange barn og familier som har det ekstra tøft nå. Vi har også et ansvar når det gjelder å avdekke omsorgssvikt, og det er klart at ved mindre tilstedeværelse og at barna er mer hjemme enn noen gang, er det være vanskeligere å fange opp dette.

Helsesykepleieren mener det er nærliggende å tro at de familiene som allerede hadde det vanskelig før pandemien, har det mer vanskelig nå.

– Da ønsker man jo å være til stede og støtte barn og unge. Det er tross alt jobben min, sier hun.

Det verste er kanskje at det ikke ser ut til å bli noen endring i nærmeste fremtid heller.

– Vi har fått beskjed om at vi skal brukes til å vaksinere hele sommeren, og fortsette utover høsten. Det betyr at vi ikke får avsluttet eller tid til å planlegge neste års skoleår slik vi burde. 

– Har ikke gått ut over det øvrige vaksineprogrammet

– Slik jeg har skjønt det, er 25 prosent av stillingen til helsesykepleierne i kommunen omdisponert til vaksinering. Hvorfor?

– Ingen av helsesykepleierne har brukt 25 prosent av stillingen sin opp mot vaksinering, dette handler om måten de har satt turnus opp på. Hvor de har satt av hver fjerde uke til vaksinering ved behov. Det er forskjellige helsesykepleiere som bistår, og de har bistått i snitt en dag hver fjerde uke. Behovet har vært slik at det ikke har vært nødvendig å bruke helsesykepleierne i stor grad. Denne disponeringen går ikke ut over det øvrige vaksineprogrammet, hevder familie- og helsesjef i Elverum kommune, Lars Kiplesund i en e-post til Sykepleien.

Han sier videre at for å få den uforutsigbare vaksineleveransen til FHI til å gå opp med personell, har de vært nødt til å bruke personell fra alle sektorer i kommunen.

– Helsesykepleiere besitter god kompetanse på vaksinering. På dette området er helsesykepleiernes kompetanse viktig, og for å komme tilbake til hverdagen også for barn og unge, så må vi bruke også disse ressursene til dette arbeidet, dette er smart å gjøre, sier Kiplesund.

– Planleggingen går nesten som normalt

– Har dere vurdert eller utredet andre løsninger?

– Vi har utlyst stillinger, men ikke fått kvalifiserte søkere, sier han.

– Bruker dere fastlegene i vaksineringsarbeidet?

– Fastlegene har gjort uttrekk på høyrisikopasienter, og uttrekk på aldersgrupper med underliggende sykdom. Allmennlegeutvalget uttalte at de ønsket at kommunen vaksinerte alle grupper i kommunen, og at vaksinearbeidet ikke ble splittet opp i flere aktører, sier Kiplesund.

– Hvordan sikrer dere at barn og unge får det helsetilbudet de har krav på?

– Med god planlegging har helsesykepleierne kunnet følge opp sitt ordinære arbeid i tillegg. Ingen tilbud til barn og unge er rapportert nedskalert eller tatt bort, hevder han.

Helsesykepleierne Elverum kommune skal brukes til vaksinering hele sommeren. De får da ikke avsluttet eller planlagt neste skoleår slik de burde.

– Hva er din kommentar til det, er det greit?

– Dette er ikke tilfellet. Planleggingen går nesten som normalt – kanskje litt saktere, fordi noen utviklingsoppgaver må ligge til pandemien er over eller er under kontroll. Ja, dette er greit. Det handler om å prioritere og å få samfunnet tilbake til normalen raskest og best mulig. Her bidrar alle yrkesgrupper og ansatte i kommunen, også helsesykepleierne, på en glimrende måte, sier han.

Hvem skal sette sprøytene? Krevende vaksineringskabal for norske kommuner

Avdelingsleder Samira Benaissa gjør den første dosen med covid-19 vaksinen klar for forsendelse til et sykehjem i Oslo.
FORDRER STOR INNSATS: Mange kommuner legger krevende bemanningskabaler i forbindelse med koronavaksineringen. Her gjør avdelingsleder i Sykehusapotekene HF Samira Benaissa klar den første dosen med vaksine for forsendelse til et sykehjem i Oslo. Foto: Heiko Junge / NTB

Smittesporing, testing og informasjonsarbeid har tæret på sykepleierressurser i norske kommuner det siste året. Nå står massevaksineringen for døren.

I pandemiåret 2020 har sykepleiere og annet helsepersonell mobilisert som sjelden før. Nasjonale og regionale beredskapsregistre for reservepersonell har blitt opprettet, og mange som er «sykepleier i bunn», har meldt seg til tjeneste. Rammer for overtid har blitt utvidet, og mange, ikke minst helsesykepleiere, har blitt omdisponert til koronarelaterte oppgaver.

Nå står en ny, krevende oppgave for døren når kommunene skal organisere og gjennomføre omfattende koronavaksinering av sine innbyggere.

Hver enkelt kommune er ifølge beredskapslovgivningen ansvarlig for å sørge for nødvendig vaksinasjon av sine innbyggere i en pandemisituasjon, og ansvaret omfatter blant annet å sørge tilstrekkelig opplæring og kompetent personell.

Regjeringen, ved helseminister Bent Høie, har understreket at fastlegene skal bidra i arbeidet, men mange sykepleiere og annet helsepersonell trengs også til det praktiske og omfattende arbeidet.

– Hovedutfordringen er mangel på personell, uttalte Høie til TV 2 onsdag 6. januar.

– Vi jobber hele veien med å se hvordan vi kan støtte kommunene med den utfordringen, men det er dessverre ikke en svær haug med ledig helsepersonell i Norge å ta av.

Mener apotekene kan bidra

Farmasiforbundets leder, Irene Hope, påpeker på sin side at hennes medlemmer står klare.

– Det er oppsiktsvekkende at apotek ikke er nevnt i det nasjonale vaksinasjonsprogrammet, til tross for at apotekene står klare med 4000 vaksinatører som består av apotekteknikere og farmasøyter, uttaler Hope via en pressemelding 7. januar.

Ifølge Hope har apotekene god erfaring med å utføre vaksiner på en trygg og god måte.

– Lokalene er tilrettelagt for vaksinasjon og apotekene har god logistikk og kompetanse på oppbevaring av legemidler og vaksiner. Alt ligger til rette for at apotekene kan bidra i dugnaden for å sikre rask og trygg vaksinering av befolkningen. Det er uforståelig at ikke myndighetene allerede nå involverer apotekene som en viktig ressurs i dette arbeidet, sier hun.

Tror kabalen vil gå opp

Søndag 27. desember klokken tolv fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første koronavaksinen i Norge. Til nå har drøyt 4000 nordmenn fått den første dosen, ifølge tall fra FHI.

– Foreløpig går det fint, men det kan bli mer utfordrende etter hvert som det store volumet av innbyggere skal vaksineres.

Det forteller kommunalsjef for helse- og omsorg i Ringsaker, Sverre Rudjord. 

Hans kommune er blant de sju som var først ute med koronavaksinering. Den innledende runden med rundt 300 doser ble satt av ansatte ved institusjonene der de høyest prioriterte vaksinemottakerne bor.

Foreløpig går det fint, men det kan bli mer utfordrende etter hvert som det store volumet av innbyggere skal vaksineres

Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker

I Ringsaker som andre steder, rigges det nå til for massevaksinering utover vinter, vår og sommer.

Rudjord forteller at 50 sykepleiere i kommunen til nå har fått nødvendig opplæring. Han håper og tror de vil klare å få kabalen til å gå opp uten at det rammer andre tjenestetilbud.

– I de neste fasene vil fastlegene bli sentrale. Sykepleiere ansatt i kommunen vil bistå og samarbeide med dem.

Utsatt pensjonisttilværelse

En helsesykepleier som skulle gå av i januar, skal ha sagt seg villig til å utsette pensjonisttilværelsen noen måneder for å bidra som koordinator for vaksinearbeidet i Ringsaker.

– Andre helsesykepleiere i kommunen vil derimot ikke bli involvert i vaksinasjonsarbeidet, annet enn i opplæringsøyemed, forsikrer Rudjord.

Han ser for seg at mye av vaksinasjonsarbeidet vil foregå på kveldstid.

– Ansatte som jobber deltid, vil måtte jobbe mer, og vi vet at mange ønsker å bidra. Vi er en såpass stor kommune at vi er robuste nok til å håndtere vaksinasjonsarbeidet, og mener vi er i ferd med å finne en god løsning på det.

LES OGSÅ: Frykter helsesykepleiere vil bli omprioritert igjen

Vaksineringen kommer på toppen av mye annet koronarelatert arbeid helsepersonell har måttet utføre de siste året.

– Per i dag er det mer utfordrende å bemanne til smittesporing enn til vaksinering, forteller kommunalsjef Rudjord.

På det meste var hele ni av kommunens 22 helsesykepleiere involvert i smittesporing. Nå er de nede i seks, og fra 1. februar vil det være tre helsesykepleiere som er frikjøpt til slike oppgaver.

Dette er personell som i utgangspunktet ikke finnes annet sted

Sverre Rudjord, kommunalsjef for helse og omsorg i Ringsaker

For arbeid på teststasjoner har Ringsaker omdisponert helsepersonell fra andre deler av tjenesten, men ikke fra sykehjem eller hjemmesykepleie.

Ringsaker samarbeider på flere områder tett med nabokommunene Løten, Stange og Hamar. Rudjord forteller at regionen til sammen har behov for rundt 100 smittesporere.

– Dette er personell som i utgangspunktet ikke finnes annet sted, sier Rudjord.

Han forteller at jobben med å skaffe nok folk til smittesporing har pågått over lang tid – snart et helt år – og at den ikke på langt nær er over.

– Vi må hente inn nylig pensjonerte, personer som jobber deltid og kvalifiserte ansatte fra andre deler av tjenesten. Det er ikke lett.

Artikkelen fortsetter nedenfor grafen.


 

Over hundre søkere i Sarpsborg

Sarpsborg er en annen av de sju kommunene som startet vaksineringsarbeidet allerede i romjulen.

– Smittesporing og smitteutbrudd har allerede krevd mye ressurser i kommunen. Derfor har vi gått ut og annonsert etter eksterne som kan bistå med vaksinering.

Det forteller konstituert virksomhetsleder for helse i Sarpsborg, Tove Kolstad Skadsheim

Utlysningen ga god respons. Ifølge Skadsheim kom det inn over 100 søkere, de fleste med nødvendige kvalifikasjoner.

Vi ser også på om det finnes personell som kan øke stillingsbrøken, men presset gjennom 2020 har vært så stort, at det ikke er så mye mer igjen å hente her

Tove Kolstad Skadsheim, konstituert virksomhetsleder for helse i Sarpsborg

– I tillegg har alle enheter i kommunen som har helsepersonell blant sine ansatte, blitt bedt om å melde inn dem som kan omdisponeres. Vaksinekabalen blir lagt med en kombinasjon av eksterne og interne krefter, sier Skadsheim.

– Vi ser også på om det finnes personell som kan øke stillingsbrøken, men presset gjennom 2020 har vært så stort, at det ikke er så mye mer igjen å hente her.

Stor usikkerhet

Skadsheim forteller at vaksineringen så langt har blitt utført av ansatte ved sykehjem og bofellesskap. Når det nå rigges til for vaksinering i befolkningen generelt, trengs mer personell.

– Jeg opplever at vi bruker, og har brukt, det vi har av ressurser innad i kommunen for å håndtere situasjonen. Det er også stor usikkerhet knyttet til hvor lenge vaksineringen vil pågå.

Smitteutbrudd på institusjoner og bofellesskap i Sarpsborg har sendt mange ansatte i karantene og tæret ytterligere på tilgjengelig personell. Skadsheim både håper og tror likevel at de vil klare å håndtere vaksineringsutfordringene.

Pensjonister vil bidra i Fredrikstad

Også i Sarpsborgs nabokommune Fredrikstad legges bemanningskabalen for koronavaksinering.

Til nå har ansatte ved hvert enkelt omsorgssenter stått for vaksineringen, mens i neste fase vil fastlegekontorene bli involvert. Det er dessuten nylig besluttet at en helsesykepleier i Fredrikstad tas ut av sin nåværende stilling for å bli teamleder ved kommunens vaksinasjonssenter.

Dette opplyser Ragnhild Folde, som er virksomhetsleder for blant annet helsesykepleierne i kommunen.

– Befaring og valg av lokaliteter er gjort, og tilpasning av disse. Det er laget en bemanningsplan ut ifra kapasiteten i disse lokalene, skriver Folde i en e-post til Sykepleien.

Hun forteller videre at kommunen planlegger å ansette personell som kan bistå i vaksineringsarbeidet, og at flere allerede har henvendt seg for å bidra, deriblant pensjonister og tidligere ansatte.

– Vi kjenner ikke riktig omfanget enda, da det foreløpig ikke er en samlet oversikt over hvem som kan eller skal bidra inn i dette arbeidet. Det er noe det jobbes mye med nå og framover, skriver Folde.

Artikkelen fortsetter nedenfor vaksinasjonskartet.


 

Sykepleierforbundet bekymret

I et brev Norsk Sykepleierforbund (NSF) sendte til helseminister Bent Høie før jul, ble det uttrykt bekymring for en rekke sider ved vaksineringsplanene, deriblant bemanning.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen mener at forbundets tillitsvalgte i for liten grad blitt involvert i planleggingsarbeidet.

– Vi har hatt møte med alle våre elleve fylkesledere. Alle beskriver kommuner med manglende eller ingen involvering i sine fylker, uttalte Larsen til TV 2 onsdag denne uken.

På Twitter spør Larsen retorisk om «vaksinasjonen vil gå ut over gamle, barn/ungdom og psykiske syke fordi andre oppgaver må nedprioriteres».

Et dårlig tegn

Også lederen for helsesykepleierne i NSF, Ann Karin Swang, er urolig.

– Tilbakemeldinger jeg har fått fra tillitsvalgte, indikerer at mange helsesykepleiere vil bli brukt til vaksinering, men de har i veldig liten grad har vært involvert i planleggingen, sier Swang til Sykepleien.

– Mange helsesykepleiere vet ikke ennå om de vil bli omdisponert. Det er et dårlig tegn.

Man hadde jo lenge visst at kommunene måtte planlegge for vaksinering, men det virket som om mange ikke hadde tenkt tanken en gang før den fredagen

Ann Karin Swang, leder av landsgruppen for helsesykepleiere i NSF

Swang har ved flere anledninger tidligere uttrykt sin bekymring for kaos og nye omdisponeringer av helsesykepleiere i forbindelse med koronavaksineringen.

Hun forteller at flere medlemmer tok kontakt med landsgruppen for helsesykepleiere rundt 18. desember, som var fristen kommunene hadde fått for å ha en detaljert vaksinasjonsplan klar.

– Helsesykepleiere fortalte at de nok en gang hadde blitt omdisponert, og situasjonen fremsto som veldig kaotisk. Jeg fikk litt sjokk. Man hadde jo lenge visst at kommunene måtte planlegge for vaksinering, men det virket som om mange ikke hadde tenkt tanken en gang før den fredagen.

Swang mener omdisponering til nå og i tiden fremover, går ut over både personell og tjenestetilbud.

– Vi må huske at det er de samme folkene som blir brukt til alt: Smittesporing, testing og vaksinasjon. Den samme lille håndfullen. Nå må man i større grad få inn ressurser utenfra, sier Swang.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.