fbpx Helsesykepleiere om smitten i skolen: – Dette kan ikke fortsette Hopp til hovedinnhold

Helsesykepleiere om smitten i skolen: – Dette kan ikke fortsette

Bildet viser en hånd som rekkes opp i et klasserom.
SMITTEN ØKER: Skolene holdes på grønt nivå, for å skåne barn og unge. Samtidig skaper testregimet og smittesituasjonen engstelse blant ungdom og ansatte i skolene. Illustrasjonsfoto: Berit Roald/NTB

Lederen for helsesykepleierne mener myndighetene må velge: Å stenge eller å slippe smitten løs.

Skolestart med grønt nivå har ført til smittebølge blant ungdom.

Ann Karin Swang, leder for Landsgruppen av helsesykepleiere, forteller om redde ungdommer og smittesporing som bryter sammen.

– Jeg får flere henvendelser fra helsesykepleiere ute i praksisfeltet, sier hun.

– Det er fortvilelse der ute.

Delta på grønt

Anders Danielsen Lie, assisterende bydelsoverlege i Nordre Aker bydel i Oslo, delte i går et innlegg på Facebook som er gjengitt i flere medier. Han mener myndighetene dobbeltkommuniserer når skolene holdes på grønt nivå samtidig som man skal begrense smitten.

«Deltavirus på grønt nivå er selvsagt null kontroll», skriver Lie i innlegget på Facebook.

Til NRK utdypet han med at han tror det «hadde vært riktigere å si til befolkningen at vi nå har sluppet pandemien fri, og at vi mener det er forsvarlig ut fra vaksinasjonsgraden. Jeg mener at det hadde vært ærligere å si».

Konsekvensen av både grønt nivå og en ambisjon om kontroll, er lokale tiltak og innstramminger som igjen gir elever fravær. Mens en ambisjon ved å ha grønt nivå, er at elevene skal få være på skolen.

Blir aldri ferdig

Helsesykepleierleder Swang sier hun reagerer på det nye testregimet i skolen. De innebærer at medelever til en med positiv koronatest ikke trenger å gå i karantene, men må teste seg selv for korona på dag én, tre og fem.

Disse testene tas hjemme og gir svar etter 15 minutter. Ved negativt svar kan eleven gå på skolen.

– Men hva skjer etter dag fem, spør Swang.

– Da er det en ny i klassen som er positiv, og så er det på'n igjen. Man blir aldri ferdig. Vi kan ikke fortsette sånn. 

Swang mener myndighetene må bestemme seg: Enten må de stenge ned, eller så må de slippe viruset løs.

– Det er ikke sånn at vi ønsker nedstenging, men sånn det er nå, er ikke noe bedre, mener vi.

Føler skam

Fra sine medlemmer får Swang rapporter om ungdom som er redde, og som føler på skam.

– Om de tester positivt, tenker de på hva de påfører sin familie, sier hun.

De opplever at det er deres skyld at foreldre må isolere seg, eller at konfirmasjoner blir avlyst på få timers varsel.

Helsesykepleiere hun er i kontakt med, forteller også om ungdommer som blir holdt hjemme fra skolen i frykt for smitte.

Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Aina Skjefstad Andersen, sa mandag til NTB at både lærere, elever og ledere er fortvilet over situasjonen.

– Det er jo helt åpenbart at det nå er en kaotisk situasjon, sa hun til nyhetsbyrået.

I Oslo har Foss videregående skole satt første og andre trinn i karantene, og Granstangen ungdomsskole har begynt med hjemmeundervisning.

Ifølge NTB har rektorer flere steder fått ansvar for å ta over smittesporingen, fordi bydelsoverlegen ikke har kapasitet.

Bildet viser et kit med utstyr til selvtesting for korona, som kan gjøres hjemme.
EN TEST HVER ANNEN DAG: Ann Karin Swang, som leder helsesykepleierne, sier de nye testregimene i skolen fører til en runddans, der mange i praksis er i et kontinuerlig testregime. Foto: Nina Hernæs

Ringer helsesykepleiere privat

Smittesporing er også noe som bekymrer Ann Karin Swang.

– Det er jo de samme folkene som skal gjøre alt, påpeker hun.

– Sette vaksiner, drive smittesporing og å ta seg av dem som er urolige. Det er ikke nok folk til alle disse oppgavene, når det blir så mange å teste.

En konsekvens er at helsesykepleiere får telefoner privat, fra engstelige ungdommer som ikke vet hvem andre de kan ringe til.

Swang mener myndighetene ikke skjønner konsekvensene av det som nå skjer.

– Jeg er overrasket over reaksjonene fra solide folk, som har stått i pandemien, sier hun.

– Men nå er de fortvilte på vegne av barn og unge.

Høie: Ikke ute av kontroll

Overfor NRK avviser imidlertid helseminister Bent Høie at pandemien er ute av kontroll.

«Den er heldigvis ikke så farlig lenger, og det er takket være beskyttelsen vaksinen gir», sier han til NRK. 

«Vi tåler mer smitte nå, fordi de fleste av de eldste og risikogruppene er fullvaksinert. Sykehusinnleggelsene ligger forholdsvis lavt, selv om smitten er høy – men de øker raskt.»

Ministeren peker også på at dersom det skal strammes inn nå, må det strammes inn blant barn og unge.

«Det sitter langt inne», sier han til NRK.

Til kommunene som eventuelt strever med kapasiteten, sendte Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet fredag ut et brev om hva de skulle prioritere.

De anbefaler kommuner med kapasitetsutfordringer å prioritere i denne rekkefølgen:

  • Vaksering
  • Testing
  • Smittesporing av husstandsmedlemmer og tilsvarende nære
  • Smittesporing av øvrige nærkontakter
Les også:

Stillingskoden bremser Mariamas drøm om å bli helsesykepleier

Mariama Nathalie Dabo vil bli helsesykepleier
FEIL TITTEL: Mariama Nathalie Dabo (26) er utdannet sykepleier, men ansatt som miljøterapeut. Stillingsbetegnelsen har skapt trøbbel for hennes ambisjoner om å bli helsesykepleier. Foto: Privat

Mariama Nathalie Dabo er autorisert sykepleier, har jobbet flere år med funksjonshemmede barn og utfører mange sykepleieroppgaver. Likevel regnes hun ikke som kvalifisert til å studere til helsesykepleier ved flere studiesteder.

Nåløyet for å komme inn på videreutdanningen til helsesykepleier er trangt, men for Mariama Nathalie Dabo har det vist seg å være enda trangere enn først antatt.

Dabo var ferdig utdannet sykepleier i 2017 og har siden 2018 jobbet på en avlastnings- og barnebolig for barn og unge med ulike funksjonshemninger.

Ifølge arbeidsgivers skriftlige attest utfører hun der mange sykepleieprosedyrer, som å bytte PEG-sonde, gi sondeernæring, sette vaksiner, dosere legemidler, utføre sårstell, forebygge trykksår og følge opp prosedyrer rundt epilepsi.

Siden hun er ansatt med stillingskode «miljøterapeut» og ikke «sykepleier», oppfyller hun derimot ikke de formelle opptakskravene for videreutdanning til helsesykepleier ved flere studiesteder.

Oppleves uforutsigbart

– Jeg stusset da jeg ved et studiested hadde falt 300 plasser på ventelista sammenliknet med da jeg søkte i fjor, sier Mariama Nathalie Dabo til Sykepleien.

Forklaringen viste seg å være at Dabos yrkeserfaring som miljøterapeut var blitt godkjent året før ved en saksbehandlingsfeil. Ved et annet studiested ble praksisen hennes godkjent uten innsigelser.

– Det hele oppleves som frustrerende og uforutsigbart, synes Dabo.

Kampen om disse studieplassene er uansett hard. Dabo har så langt ikke kommet inn, men vil forsøke igjen neste år.

Drømmen om å bli helsesykepleier er sterk hos tjueseksåringen, og Dabo forteller at hun nå vil snakke med arbeidsgiver om muligheter for å få endret stillingstittel.

– Om ikke det går, må jeg se meg om etter en annen jobb som godkjennes ved alle studiesteder, selv om den kanskje ikke vil innebære like mye klinisk arbeid med barn og unge.

Skolene vurderer selv

Ifølge § 8 i forskrift til rammeplan for helsesykepleierutdanning kreves det «minst ett års relevant yrkespraksis» for å bli tatt opp til studiet. Hva som regnes som «relevant yrkespraksis» er derimot opp til studiestedene selv å vurdere. I forskriften formuleres det slik: «Høgskolens styre kan selv fastsette utfyllende bestemmelser.»

Arbeid som miljøterapeut blir ikke regnet som relevant yrkeserfaring for bachelor i sykepleie

Espen Fosse, avdelingsleder ved Høgskulen på Vestlandet

Åtte høyskoler og universiteter tilbyr i dag videreutdanning i helsesykepleie, og det varierer hvordan de formulerer opptakskravet om yrkespraksis på sine nettsider (se egen ramme nedenfor).

Sykepleien har spurt samtlige utdanningssteder om søkere som har sin jobberfaring fra andre stillingsbetegnelser enn sykepleier, vil kunne kvalifisere for opptak, og svarene varierer.

Regnes ikke som relevant

– Arbeid som miljøterapeut blir ikke regnet som relevant yrkeserfaring for bachelor i sykepleie.

Det presiserer Espen Fosse, avdelingsleder for avdeling for studieadministrasjon ved Høgskulen på Vestlandet (HVL), via e-post.

Kravet om yrkeserfaring ved HVL er formulert slik på skolens nettsider: «Bachelorgrad i sykepleie og norsk autorisasjon som sykepleier. I tillegg må du ha ett års yrkesrelevant praksis.»

– Ved behandling av søknader er det totaliteten i utdanningsløpet og utøvelsen av yrket de har utdannet seg til som utgjør opptaksgrunnlaget, presiserer Fosse.

– Ved vurdering av om arbeid er relevant eller ikke, ser vi på om arbeidserfaringen er innenfor samme fagområde som bachelorutdanningen. I eksempelet med bachelorgrad i sykepleie er det arbeidserfaring som sykepleier som vil være relevant, men det er likegyldig om denne erfaringen er som ansatt i kommune, på sykehus, offshore, privat klinikk og så videre.

Opptakskravene

Ifølge § 8 i forskrift til rammeplan for helsesykepleierutdanning kreves det «minst ett års relevant yrkespraksis» for å bli tatt opp til studiet.

Hva som regnes som «relevant yrkespraksis» er derimot opp til studiestedene å vurdere.

Slik formulerer de ulike studiestedene sine opptakskrav om yrkeserfaring:

  • VID vitenskapelige høgskole: Minst ett års praksis som sykepleier.
  • Oslomet: Minimum ett års relevant yrkespraksis.
  • Høgskulen på Vestlandet: Ett års yrkesrelevant praksis.
  • Universitetet i Stavanger: Minimum ett år fulltidspraksis som sykepleier overfor pasienter etter endt utdanning.
  • Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet: Minimum ett års praksis som autorisert sykepleier.
  • Høgskolen i Innlandet: Minst ett års arbeidserfaring som sykepleier i 100 % stilling.
  • NTNU (Trondheim og Ålesund): Tilsvarende ett års fulltidspraksis som sykepleier etter autorisasjon.
  • Universitetet i Sørøst-Norge: Minst ett års yrkespraksis som sykepleier etter endt utdanning.

– Krever stor grad av selvstendighet

Heller ikke VID vitenskapelige høgskole vil godta yrkeserfaring med annen tittel enn sykepleier, opplyser studieleder for helsesykepleie Hilde Egge i en e-post.

– Det har vært et ønske fra utdanningens side at studentene skal ha med seg erfaring som sykepleier med pasientrettede oppgaver i tillegg til det ansvar som er tillagt denne yrkesbetegnelsen før de starter opp sin helsesykepleierutdanning. Å jobbe som helsesykepleier krever stor grad av selvstendighet, skriver Egge.

Hovedregelen til yrkespraksis er at søkeren kan dokumentere stillingsbetegnelsen sykepleier på sin arbeidsattest, men annen relevant praksis kan godkjennes etter faglig vurdering i den enkelte søknad

May-Liss Hestnes, opptaksleder ved UIT

– I stillingsbetegnelsen miljøterapeut ligger det mer planlegging og tilrettelegging av hverdagen for mennesker som har behov for behandling, oppfølging eller tilsyn, slik at de mestrer egen hverdag, selv om det også kan innebære noen sykepleieroppgaver.

Også Oslomet og Universitetet i Stavanger har svart at de krever yrkespraksis som sykepleier for alle som vil ta videreutdanning som helsesykepleier hos dem.

Kan godkjennes i Tromsø

Ved Universitetet i Tromsø (UIT) er derimot tonen en annen:

– Hovedregelen til yrkespraksis er at søkeren kan dokumentere stillingsbetegnelsen sykepleier på sin arbeidsattest, men annen relevant praksis kan godkjennes etter faglig vurdering i den enkelte søknad, opplyser opptaksleder May-Liss Hestnes.

– Kjenner dere til at noen har kommet inn på denne videreutdanningen hos dere med slik alternativt yrkeserfaring?

– Vi er ikke kjent med at dette har skjedd i år eller forrige gang det ble gjennomført opptak, men vi kan ikke utelukke at dette ikke har skjedd ved tidligere opptak.

Jeg synes ikke dette skal begrenses av stillingskoder, for sykepleiere kan jobbe med sykepleieroppgaver og ha relevant erfaring, selv om tittelen er en annen

Elisabeth Nikolaisen, opptaksleder ved Høgskolen i Innlandet

Også ved Høgskolen i Innlandet kan søkere som har yrkeserfaring med andre stillingsbetegnelser kvalifisere for opptak. Det opplyser opptaksleder Elisabeth Nikolaisen.

– Vi ser ikke bare på stillingsbetegnelsen, men arbeidsoppgavene til søker, forteller hun.

– Jeg synes ikke dette skal begrenses av stillingskoder, for sykepleiere kan jobbe med sykepleieroppgaver og ha relevant erfaring, selv om tittelen er en annen.

Fraråder yrkesnøytrale stillingskoder

– Sykepleiere som ansettes med en annen stillingsbetegnelse enn sykepleier, risikerer å miste flere viktige rettigheter, advarer koordinerende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Oslo, Ann Kristine Kirk.

– Du kan blant annet måtte starte med lavere grunnlønn og mister retten til å gå av ved særaldersgrensen på 65 år.

Kirk forteller at hun nå fraråder medlemmer å godta stillingstitler som ikke gjenspeiler at de er sykepleiere, dersom arbeidsoppgavene forutsetter sykepleierkompetanse.

Ann Kristine Kirk, koordinerende hovedtillitsvalgt for NSF, Oslo
ADVARER: – Generelt mener jeg det er en dårlig idé for sykepleiere å søke på miljøterapeutstillinger, sier koordinerende hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund i Oslo, Ann Kristine Kirk. Foto: Privat

– En dårlig idé

– Generelt mener jeg det er en dårlig idé for sykepleiere å søke på miljøterapeutstillinger. I vår kommune ligger de stort sett ganske mye lavere enn sykepleiere, og du går dessuten glipp av stabiliseringstillegget.

Kirk viser med dette til et lønnstillegg sykepleiere ansatt i Oslo kommune får på 11 000 kroner etter fire år og 15 000 etter 12 år.

– Jeg tror mange ikke er oppmerksomme på de økonomiske ulempene en annen stillingskode kan innebære. Når man i tillegg risikerer å miste muligheter for videreutdanning, blir det enda verre.

– Vet du hvor mange NSF-medlemmer det kan dreie seg om som er ansatt som miljøterapeuter?

– Vi fører ikke noen oversikt over dette, men det er en del, og de fleste jobber i bolig. Men problematikken gjelder også for flere andre stillingskoder, som teamleder og fagkonsulent.

– Høres merkelig

Kirk tror arbeidsgivere gjerne velger å utlyse slike ubeskyttede stillingstitler for å kunne tiltrekke seg nok søkere.

En stilling som miljøterapeut kan for eksempel besettes av både en sykepleier, vernepleier, sosionom, ergoterapeut, barnevernspedagog, barnehagelærer eller spesialpedagog.

Jeg synes det høres merkelig at man skal være bedre skikket til å bli helsesykepleier, bare man har riktig kode, uavhengig av arbeidsoppgavene og hvorvidt man har jobbet med barn og unge

Ann Kristine Kirk, koordinerende HTV for NSF Oslo

Tilfellet med Mariama Nathalie Dabo er det første Kirk har hørt om der stillingskoden står i veien for opptak til videreutdanning for en sykepleier.

– Jeg synes det høres merkelig at man skal være bedre skikket til å bli helsesykepleier, bare man har riktig kode, uavhengig av arbeidsoppgavene og hvorvidt man har jobbet med barn og unge.

– Men dette er studier med svært mange søkere, og det trengs vel klare og ryddige kriterier for å sortere store bunker?

– Ja, det er mange søkere, men neppe så mange med miljøterapeutkode. Det må være overkommelig å vurdere individuelt, slik det jo gjøres ved enkelte studiesteder.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.