– Jeg er bekymret for logistikken rundt massevaksineringen

– Det underkommuniseres at det er en gedigen jobb kommunene står overfor med tanke på massevaksineringen mot covid-19, sier Ann Karin Swang, leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i Norsk Sykepleierforbund (NSF).

Sammen med forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen har hun akkurat levert inn NSFs innspill til den nye veilederen for koronavaksinasjonsprogrammet. Den er under utarbeidelse hos Folkehelseinstituttet (FHI) og skal oversendes Helse- og omsorgsdepartementet for vurdering 15. november. Den beskriver hvordan kommuner og helseforetak skal gjennomføre selve vaksineringen mot korona.

– Det sammenliknes med sesonginfluensavaksinering og også med vaksineringen i 2009 mot svineinfluensa. Vi har ALDRI gjort noe som er i nærheten av dette! Selve stikket tar bare noen sekunder, men vi er bekymret for alt som må gjøres både før og etter det, sier Swang.

Mange spørsmål

I høringssvaret stiller NSF en rekke spørsmål til forslagene i veilederen.

– Min største innvending er at det virker som om man ikke har tatt inn over seg at massevaksinasjon mot covid-19 ikke kan sammenliknes med vaksinasjonen mot svineinfluensaen i 2009. Dette blir mye mer omfattende, siden vi står midt i en pandemi.

– Hva tenker du på?

– Logistikken blir mye mer komplisert. Det er snakk om flere ulike vaksiner. Alle blir det sannsynligvis anbefalt å sette to doser av, med et visst antall uker mellom. Det er krevende å holde styr på hvem som har fått hva, når de fikk det og når de skal ha neste dose. Det skal sikres at alle får dose nummer to, og det må være samme typen vaksine.

– Vi må tenke smittevern hele veien, både av vaksinatører og dem som skal vaksineres. Og hvem sørger for smittevernutstyr? Skal de ha det med selv, eller får de det hos kommunen? Det krever også mye folk til å passe på at smittevernhensyn blir tatt. Det må holdes orden på køer, på venterom og på hvem som er «ferdigventet».

Registrere bivirkninger og informere på 200 språk

Swang fortsetter å ramse opp:

– Hvem kartlegger helsetilstanden til dem som skal vaksineres? Vanligvis gjør den som vaksinerer det. Det kan ta lang tid å gå gjennom skjemaet med alle kartleggingsspørsmålene. Vi må blant annet sjekke om de føler seg friske, om de går eller har gått på antibiotika eller kreftmedisiner, og sjekke om de har allergier mot noen av innholdsstoffene i vaksinene. 

– Det er en ny og ukjent vaksine, hvor det er viktig å få beskjed om bivirkninger folk opplever. Hvem skal ta imot, registrere og sende videre informasjon om eventuelle bivirkninger? Hvordan skal alt dette informeres om på 200 språk?

– Vaksinene må lagres på riktig temperatur, det holder ikke med vanlige kjøleskap, man må ha medisinske kjøleskap som er temperatursikre. Og hvordan skal vaksinene distribueres sikkert utover hele landet og til alle øysamfunnene vestover og nordover? Hvem betaler for transportkostnadene og kjøp av kjøleskap og så videre?

Kompensasjon

Ann Karin Swang har andre bekymringer rundt vaksineringen også:

I mars, da helsesykepleiere ble omdisponert over natta, var det ikke på plass ordentlige arbeids- og lønnsavtaler for helsesykepleierne som ble satt til å vaksinere. 

– De fikk ingen kompensasjon for å gå fra arbeid på dagtid og over til turnusarbeid. Denne gangen har NSF bedt om at disse avtalene kommer på plass før det hele rulles i gang, sier hun.

Nedlagt og redusert tjeneste

– Jeg er også bekymret over at store deler av helsestasjon- og skolehelsetjenesten vil kunne bli lagt ned eller redusert i flere måneder mens vaksinasjonen pågår. Mange snakker om at vi vil være ferdig til våren. Nei, det vil vi ikke. Det er da det begynner!

Swang hevder vi nå har ett til to kull med barn og unge som ikke får sine helserettigheter oppfylt. 

– Både to- og fireårskontroller er det stort etterslep på, og de unge som sliter, har fått det verre. Det har blitt veldig mye selvskading og selvmordstanker blant dem denne høsten. Mellom september og oktober sa det bare poff, og så eksploderte henvendelsene til helsesykepleierne med forespørsler om samtaler. Vi har ikke sett enden på dette ennå, og konsekvensene av at de ikke får noen å snakke med, vil vi først kunne se etter lang tid.

Vil koordinere massevaksinasjonen

NSF foreslår at helsesykepleiere vil kunne være de som koordinerer arbeidet med massevaksinasjonen i kommunene.

– Tenker dere at andre skal stå for selve vaksineringen?

– Det må i hvert fall rekrutteres mange flere til som kan vaksinere. Vi har spesialkompetanse i vaksiner og smittevern, så vi må nok stå for opplæringsarbeidet her. Men det å bestille og holde i logistikken kan vi fra før. Det vil derfor være naturlig at kommunene setter oss til å besørge det. De er avhengige av den hjelpen vi kan gi der.

I innspillet skriver NSF: «Tilgang på vaksinatører vil bli svært utfordrende. Det kan ikke baseres på frivillighet, at helsepersonell melder seg, da «ingen» har ledig kapasitet i sine ordinære stillinger. Den lange tidshorisonten for dette arbeidet gjør at vi ikke kan basere oss på at helsepersonell skal gjøre disse oppgavene i tillegg til ordinært arbeid.»

Veien videre

– Jeg synes det er merkelig at helsesykepleierne ikke har fått være med på å utarbeide denne veilederen, men at vi først får komme med innspill i runde to, når forslagene ligger på bordet. Det er mange helsesykepleiere som har skoene på der ute og som hadde kunnet komme med nyttige opplysninger til en slik veileder, hvis de bare hadde fått muligheten, sier Swang.

Hun regner med at NSF nå får svar på sine innspill fra FHI og at de kanskje tar et møte for å diskutere punktene med NSF.

– Jeg forventer i hvert fall at innspillene blir tatt til etterretning, sier hun.

– Mye vi ennå ikke vet

Seniorrådgiver Kjersti Margrethe Rydland hos avdeling for smittevern og vaksine hos FHI sier at skrivet de har sendt ut for å få innspill, er et utkast til førsteversjon av veilederen.

– Det er imidlertid mye vi ikke vet ennå om vaksiner og tilgang, og av den grunn er det også en del praktiske hensyn som er vanskelig å beskrive og veilede om foreløpig. Denne veilederen skal legges ut som en nettpublikasjon for å kunne oppdatere fortløpende og lenke til aktuell ny informasjon hos både FHI og andre aktører, sier hun.

– Vil dere ta innspillene fra NSF til etterretning?

– Vi har ikke lest gjennom NSFs innspill ennå og kan derfor ikke kommentere dem. Vi har fått mange innspill og kommentarer som vi nå skal gå gjennom samlet og vurdere hvordan vi best kan ta hensyn til i veilederen. Første versjon blir oversendt Helse- og omsorgsdepartementet 15. november, og vi vil fortsette dialogen med aktuelle aktører i påfølgende versjoner, sier Rydland.