Endringer i psykisk helsevernloven: – Må følge med på hvilken retning tvangsbruken tar

POSITIV: Espen Gade Rolland er stort sett positiv til endringene i psykisk helsevernloven, men mener det blir viktig å følge med på hvordan endringene vil slå ut i praksis.

– Prinsipielt er jeg enig i at samtykkekompetansen, ikke diagnosen skal avgjøre om en pasient skal underlegges tvang i psykisk helsevern.  

Det sier Espen Gade Rolland, nestleder i faggruppen NSF-SPoR (NSFs faggruppe for sykepleiere innen psykisk helse og rus), om lovendringen som trådte i kraft fra 1. september.

Han mener det er flott med en dreining som styrker pasientens selvbestemmelsesrett i psykisk helsevern.

Les: Slik kan samtykkekompetanse vurderes

Etterspurt evaluering

– Det er bra at tvangstiltak skal evalueres grundig i etterkant, dette har vi tidligere etterspurt, så det er flott at dette nå kommer i loven. Her er sykepleiernes ansvar og funksjon viktige forutsetninger. 

– Men det gjenstår å se hvilke følger lovendringene får i praksis både for pasienter, pårørende og sykepleiere, sier han.

Les også: – Tvangen i seg selv er ikke alltid problemet

– Må følge med på retningen

Rolland mener det er noen områder hvor det vil være viktig å følge med på hvilken retning utviklingen tar med denne lovendringen:

– Man kan anta at flere mennesker med alvorlige psykoser vil gå uten å bli tilstrekkelig ivaretatt av helsevesenet. Det må vi som samfunn ta høyde for. Spesielt pårørende og primærhelsetjenesten tillegges sannsynligvis ansvar for flere av disse pasientene. Spørsmålet er om de er forberedt og har kapasitet til dette?

Les også: Uten polstring – om hvordan Maja Thune opplevde tvangsbruk

Liggetiden økes?

– I tillegg vil sykepleiere og annet helsepersonell i større grad måtte behandle alvorlig syke mennesker over lengre tid, ettersom observasjonstiden før tvangsvedtak kan iverksettes utvides fra 3 til 5 dager.

Han mener dette kan føre til at det blir mer bruk av tvangsmidler og skjerming i observasjonsperioden, og at liggetiden ved avdelingene kanskje økes.

– Det kan også tenkes at det blir mer bruk av korttidsvirkende legemidler for å roe pasienten, gitt med tvang og begrunnet i nødrett. Her bør bemanning og rett spesialkompetanse være en viktig faktor for å gi best mulig behandling, sier Gade Rolland.

Styrket krav til dokumentasjon

Torill Johansen (bildet under) er spesialsykepleier og jobber som assisterende seksjonsleder ved psykiatrisk akuttmottak i Helse Bergen.

På Johansens arbeidsplass har de diskutert lovendringene, og Johansen opplever at de er forberedt.

Ved mottaket gir de akutt psykiatrisk hjelp til personer over 18 år. Tilbudet består av akutt allmennpsykiatrisk vurdering, diagnostisering, behandling og pleie i 1 til 5 dager.

De tar imot både pasienter som frivillig ønsker behandling, og pasienter som er underlagt tvungent psykisk helsevern.

– De største endringene vil være for faglig ansvarlig, som i større grad må vurdere samtykkekompetansen hos den enkelte pasient.

– Men kravet til dokumentasjon er også styrket, og det har sykepleiere ansvar for. Så vi må være enda mer nøye på å begrunne hva vi gjør og hvorfor, når det gjelder tvangsbruk.

AKUTTPSYKIATRI BERGEN: Spesialsykepleier Torill Johansen er forberedt på lovendringene.

– Uheldig med bråseponering

Johansen mener det er åpent hvordan endringene vil slå ut for pasienter som har varierende samtykkekompetanse.

– Vi vet for eksempel at det er uheldig å bråseponere psykofarmaka. Det kan potensielt bli et problem om pasienter går av og på medisiner som er ment å seponeres gradvis. Det kan føre til at pasienter raskt blir mye dårligere. De kan for eksempel risikere å bryte behandlingsrelasjoner og handle uhensiktsmessig i forhold til hva de ville gjort ellers. Her på akuttmottaket vil vi kanskje få hyppigere innleggelser, sier Johansen.