– Vi fjernet beltesengen

Nyheter
Martin Veland
PRISVINNER: De fjernet beltesengen og snakket med pasientene om potensielle konflikter. Tvangsbruken gikk drastisk ned. Klinikksjef Martin Veland, som er sykepleier, er glad på vegne av sine dyktige kolleger. 

Lovisenberg reduserte beltebruken ved å endre holdninger. Derfor får de akuttpsykiatriprisen 2017.

I dag går akuttpsykiatriprisen til Lovisenberg sykehus, nærmere bestemt inntaksposten på psykiatrisk klinikk.

Den får de for deres innsats på å redusere bruken av mekaniske tvangsmidler. Det resulterte i over 80 prosent reduksjon.

– Vi er veldig stolte og synes dette er kjekt. Stas å få oppmerksomhet om arbeidet vi har gjort, sier sykepleier Martin Veland, som har ledet prosjektet.

Det er han og prosjektkollega Anders Jacob som tar imot prisen på vegne av avdelingen.

Veland var avdelingsleder på inntaksposten i flere år før han ble klinikksjef for litt over et år siden.

Les om prosjektet her: Bruker mindre tvang

– Ansatte og ledelsen gjorde det sammen

Prisen ble overrakt på akuttpsykiatrikonferansen som foregår i Oslo 1. til 3. februar. Espen Gade Rolland er leder i Nasjonalt forum for akuttpsykiatri, som både deler ut prisen og arrangerer konferansen.

Rolland trekker fram prisvinnerens systematiske arbeid for å endre holdninger blant ansatte på inntaksposten.

– Og at det er forankret i ledelsen, føyer han til

– Som sier at arbeidet er viktig?

– Ja, det unike er at både miljøet og lederne ønsket denne holdningsendringen. Sammen har de jobbet systematisk for å nå målet, sier Rolland.

«Prosjektet har vært eksemplarisk i en tid hvor fokus på feil bruk og for mye tvang har preget dagsorden», skriver styret i sin begrunnelse.

Og videre:

«Prosjektet viser at det umulige er mulig gjennom forholdvis enkle, men klart tydelige grep.»

Forbereder pasienten på ubehagelig informasjon

– Det er dedikerte, engasjerte og dyktige folk som har stått i dette, sier Martin Veland til Sykepleien.

– Jeg vil si at det har skjedd en viktig endring og brytning i måten vi forholder oss til tvangsmidler.

– Hvordan da?

– Vi tenker på en ny måte: Ikke hvordan vi skal håndtere pasienten med tvang, men hvordan vi kan forebygge ved å være oppmerksom på risikosituasjonene, som å jobbe for å redusere opplevelse av frihetsberøvelse og krenking. Vi forbereder pasienten på ubehagelig informasjon.

– Som for eksempel?                                  

– At legen vurderer at pasienten ikke kan bestemme sjøl når hans skal skrives ut. «Hvordan tror du at du vil reagere på det?» kan vi spørre. Ved å forberede pasienten er det mulig å få tenkt gjennom det. Det kommer ikke så brått.

Fjernet beltesengen

Inntaksposten har også gjort synlige grep:

– Vi har tatt vekk beltesengen. Hvis det blir fysisk konflikt, ruller vi ikke fram beltene. Vi prøver i større grad enn før å snakke med pasienten om hva som skjer, og vi signaliserer et ønske om å løse situasjonen på en måte som betyr minst mulig bruk av tvangsmidler, sier Martin Veland.

Det dreier seg både om holdninger og om regelverk som skal håndheves, påpeker han:

– Begge deler kan være utfordrende. Men vi har sett at vår evne til fleksibilitet gjør at pasientene kan oppleve tvang positivt, selv om de er innlagt på tvang.

Det er under akuttinnleggelse at det er mest kritisk.

– Vårt prosjekt viste at de fleste tvangstilfellene skjer innen de seks første timene. Derfor er det ekstra viktig med spesialkompetanse på akuttmottak.

Bruken av mekaniske tvangsmidler er redusert med over 80 prosent.

– Alle sengepostene i vår klinikk har grunn til å være stolte. Det gjøres utrolig mye godt arbeid på dette området. Når vi nå får denne prisen, er vi enda mer inspirert til å utvikle dette videre, sier Veland.

Les hvordan Maja opplevde å være i belteseng: Uten polstring

Får 10 000 kroner

Prosjektet «reduksjon av tvang» belønnes med 10 000 kroner, et maleri og et diplom.

Da det startet opp i slutten av 2013, var hensikten å få ned antall tvangsepisoder på inntaksposten. Målet var å redusere bruk av mekaniske tvangsmidler og å bruke mindre belastende tvangsmidler, for eksempel kortvarig fastholding, framfor mekaniske tvangsmidler.

Målet var dessuten å forebygge aggressiv atferd ved å sette inn tiltak tidlig i forløpet. Metodene var blant annet å samtale om potensielle konfliktsituasjoner som kan oppstå.

–Altså å involvere pasienten på et tidlig stadium i innleggelsen, sier klinikksjef Veland.

Roses for å involvere flere faggrupper

Prisvinneren får også ros for å ha jobbet tverrfaglig:

«Prosjektet bærer preg av involvering fra ulike faggrupper, med ulik kompetanse som drar i samme retning. Vi tenker at det er en forutsetning for å få til slike resultater», står det i begrunnelsen. 

Les hele begrunnelsen fra juryen

Les mer: – Tvangen i seg selv er ikke alltid problemet

Bruker mindre tvang

Jobber for mindre tvang