fbpx – Jeg er overrasket over at kvinner i 2022 har skamfølelse om abort Hopp til hovedinnhold

Forskerintervju: – Jeg er overrasket over at kvinner i 2022 har skamfølelse om abort

Eva Sommerseth i bild montasje med kvinne som tar medikamentell abortpille
MEDIKAMENTELL ABORT: – Kvinnene  går inn i et tilbud som blir overraskende ensomt og smertefullt, mener Eva Sommerseth. Foto: Privat/Mostphoto

Eva Sommerseth mener kvinner trenger et lavterskeltilbud når de skal ta avgjørelser om abort. Mange opplever det som en ensom og utfordrende prosess med eksistensielle dimensjoner.

– 95 prosent av alle kvinner som i dag tar abort, gjennomfører medikamentell abort, forteller Eva Sommerseth, jordmor og førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge.

Hun er førsteforfatter av forskningsartikkelen «Kvinners erfaring med helsetjenestetilbudet ved medikamentell abort», nylig publisert i Sykepleien Forskning.

Her kommer det frem at kvinner som utfører medikamentell abort har negative erfaringer i møte med både helsepersonell og helsetjeneste. De opplever å være en ressursbelastning, og ikke fullverdig pasient. De møter et rutinepreget tilbud, med mangel på informasjon, valgfrihet og medbestemmelse.

– Jeg er overrasket over svarene vi fikk fra informantene, sier Sommerseth.

 Alle kan velge metode

Hvert år er det omtrent 10 000 kvinner som tar abort i Norge.

Ifølge HelseNorge står kvinner fritt til å velge mellom kirurgisk og medisinsk abort, så lenge det vurderes som medisinsk forsvarlig.

– Men det praktiseres svært lite, sier Eva Sommerseth.

Hun tror det ikke gis tilstrekkelig informasjonen til kvinnene om at de kan velge. På henne virker det som at det er blitt en kultur på sykehusene at medikamentell abort er det beste for kvinnen.

– Er dette et sparetiltak?

Jeg tror det er veldig effektivt og rimelig. Men det er ikke forankret i at det er det beste tilbudet for kvinner, mener hun.

Manglende oppfølging

Studien viser at kvinner opplever det å ta abort som en ensom og utfordrende prosess med eksistensielle dimensjoner.

Muligheten til å gjennomføre medikamentell abort i eget hjem kan gi kvinner en følelse av autonomi, avhengig av hvilken informasjon som gis, og hvordan møtet med helsepersonellet oppleves.

Flere kvinner var redd for å dø under behandlingen.

– De kunne ha spørsmål om hva det er å blø mye. Betyr det at de trenger to eller tre bind, og hvem skal de ringe til, sier Sommerseth.

– Trenger bedre tilbud

Informasjon om kvinners valg skal gis når kvinnen er inne til ultralyd for å konstatere graviditet. Abort tas som regel rundt uke 10 i svangerskapet.

Forskningen Eva Sommerseth har gjort, viser at det er behov for et bedre tilbud til kvinnene.

Det er mange som tar avgjørelse om abort veldig raskt. Kvinner trenger et lavterskeltilbud, som ikke er stigmatiserende å oppsøke. En nøytral tjeneste hvor kvinnene kan komme og diskutere. Få informasjon, og en oppfølgingssamtale i etterkant av aborten, mener Sommerseth.

Kanskje en abortkafé? Som en av informantene foreslo, sier hun.

Hun tror at veldig mange kvinner ikke bestiller time hos fastlegen for å diskutere dette temaet.

Abort gjøres ofte i skjul, sier Sommerseth.

Hun opplever av svar i studien og egne inntrykk at unge og voksne kvinner ikke snakker om abort.

Jeg er overrasket over at kvinner i dag har skamfølelse rundt dette temaet og ønsker å skjule sitt valg. Ellers i samfunnet snakkes det om prevensjon og andre intime spørsmål.

Kompetanse på seksuell helse

Eva Sommerseth tenker at jordmortjenesten i kommunene er et relevant sted for lavterskeltilbud. Her får kvinnen snakket med en person med kompetanse.

– Jordmødre er utdannet inn seksuell og reproduktiv helse i alle livsfaser. I dag praktiserer mange innenfor et smalt område knyttet til svangerskap og fødsel, mener Sommerseth.

Veldig mange jordmødre ønsker å gjøre bruk av den delen av utdannelsen som går på seksuell helse.

Kvinnene gir et informert samtykke før de utfører medikamentell abort.

Da må de vite hva dette dreier seg om. De positive, eventuelle negative sidene og de faktiske dilemmaene, sier Sommerseth.

Abortprosessen
  • Når kvinnen ønsker abort, kontakter hun gynekologisk poliklinikk på et sykehus. Der skal det tas en ultralyd for å konstatere graviditet, og å se hvor langt graviditeten har kommet. Her skal kvinnen få informasjon og mulighet til å velge metode.
  • Ved medikamentell abort fås første tablett på klinikken. Denne pillen stopper fosterutviklingen.
  • Kvinnen reiser hjem og har med tabletter som skal tas vaginalt etter to døgn. Disse framkaller sammentrekninger i livmoren slik at fosteret støtes ut. Denne prosessen kan ta flere timer og er forskjellig fra kvinne til kvinne. Det gjelder også grad av smerter og blødning.
  • Noen sykehus tilbyr en støttesamtale i etterkant.
  • Etter fire uker anbefales en graviditetstest for å påvise at aborten er sluttført.

    Kilde: Eva Sommerseth
OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.