Beredskap for blod: – Sårbarheten kan koste oss liv

Da det ble sendt forsyninger med blod til grensen mot Ukraina, innså verden at Russland ville invadere.

Torunn Oveland Apelseth husker hva hun tenkte da hun leste om det: At blod er mye viktigere enn vi har trodd det er.

Som leder for Norsk koordineringssenter for blodberedskap (Nokblod) gjør det henne bekymret. For hun ser stadig klarere hvor sårbart Norge er.

– Blod er en viktig brikke i krig, sier hun.

Vil være stort forbruk

Når soldater blir skutt og såret i eksplosjoner, og veien til sykehus er lang, er det blod som kan holde dem i live. 

– Ifølge studier gir det bedre overlevelse hvis blodtransfusjon startes innen 20 minutter etter at medisinsk evakueringsteam er på plass på skadestedet, sier hun.

– Men det krever en blodberedskap som fungerer. Med geografien og værforholdene vi har, er det en utfordring å sikre blodberedskapen i hele Norge. 

Hun sier vi trenger et system for blodberedskap for alle ledd av behandlingskjeden.

Apelseth mener det også er viktig å forstå at behovet for blod i krig og fred er forskjellig.

– Mens det i fred i stor grad gis forebyggende transfusjoner, for eksempel til kreftpasienter, vil det i krig være stygge skader og stort blodforbruk, sier hun.

Deler opp blodet

– Dagens praksis er i stor grad å dele opp blodet i komponenter og så gi enten røde blodceller, blodplater (trombocytter) eller plasma, avhengig av hva pasienten trenger. 

Men ved livstruende blødninger anbefaler både den norske traumeplanen og internasjonale retningslinjer at det gis en tidlig balansert blodtransfusjon. Det innebærer at pasienten skal få både røde blodceller, blodplater og plasma i fysiologisk ratio. 

Sagt på en anne måte: Man gir tilbake det pasienten mister i samme forhold som det er i kroppen. 

Dette kan gjøres enten ved å sette sammen ulike komponenter, eller ved å gi fullblod.

Kan gi fullblod

Innad i fagmiljøet er det diskusjoner rundt bruken av fullblod. Enkelte har tatt til orde for at det mest hensiktsmessige er å holde seg til praksisen med å bruke blodkomponenter også i krig.

Men Apelseth betegner fullblod som et kinderegg, fordi det inneholder alle tre komponenter i ett. Ikke bare letter det logistikken betraktelig, det er også et mer konsentrert produkt.

Forsvaret har valgt fullblod som førstevalg ved krigsskader, hovedsakelig fordi logistikken blir enklere. De siste årene har også flere og flere sykehus begynt å ta i bruk fullblod ved store blødninger.

Ikke nok trombocytter

Hun peker også på utfordringer rundt trombocytter og plasma.

– 40 prosent av akuttsykehusene har ikke trombocyttkonsentrasjon på lager, påpeker hun.

– I praksis betyr det at de ikke kan tilby den anbefalte behandlingen med balansert blodtransfusjon til pasienter med store blødninger. Og dermed har ikke alle pasienter med livstruende blødning i Norge tilgang til den beste behandlingen.

Hun mener det er fullt mulig å gjøre noe med dette og sier at Nokblod gjerne bistår blodbankene med å etablere beredskapsplaner og prosedyrer for å kunne tappe fullblod. 

En annen utfordring er tilgang på blodplasma.

Importerer alt plasma

– I dag importeres alt blodplasma som brukes i Norge, forteller hun.

Grunnen til det er et krav om at alt plasma skal være patogeninaktivert.

I beredskap kan man bruke tørket blodplasma, men etterspørselen er allerede høy, og det er kun fire produsenter i hele verden. I en krigssituasjon vil Norge derfor måtte kunne produsere tørket blodplasma selv.

Det har de fått midler til å arbeide med i Helse Bergen og Nokblod. Målet er å utvikle en metode som kan gjøre blodbankene i stand til å produsere tørket blodplasma selv.

– Men vi har litt igjen før vi er helt klare, sier Torunn Oveland Apelseth.

Trenger vandrende blodbanker

I en blodberedskap spiller vandrende blodbanker også en rolle. Det vil si at man rekrutterer blodgivere som kan stille opp til nødtapping.

– Det gjør det mulig å starte behandling med balansert blodtransfusjon på steder der det er lang transportvei til sykehus. Som for eksempel i kommunehelsetjenesten, i Forsvaret og oljeindustrien.

Et prosjekt for vandrende blodbanker er allerede etablert i Finnmark.

Dødsfall som kan unngås

For å være forberedt på krig, mener lederen for Nokblod at det er viktig å være forberedt på hvilke unntak man kan være nødt til å gjøre. For eksempel måtte det en lovendring til i Ukraina for å kunne bruke fullblod ved fronten.

– Det kan være vanskelig å forutse hvordan situasjonen vil forandre seg, sier hun.

– Det er ikke sikkert vi kan bruke de lokalene vi er vant til. Vi kan miste strøm og tilgang på vann. 

Derfor mener hun det er så viktig å lage planer og å øve.

– I mange år har vi sluppet å tenke på krig, sier hun.

– Men vi må innse at vonde ting kan skje også her hos oss. 

Blødning topper listen over dødsfall i krig som kunne vært unngått.

– Derfor er det vondt å kjenne til sårbarhetene og vite at de kan koste oss liv, sier Torunn Oveland Apelseth.

– Særlig fordi jeg vet at disse sårbarhetene er noe vi kan gjøre noe med.