Øver på å unngå dødens triade

Sessvollmoen, 1. februar 2024.

På operasjonsbordet ligger en ung kvinne i militæruniform. Rundt henne står sykepleiere og leger. Også de i uniform, med hvite plastforklær over. En anestesilege bager henne. 

Blod og intravenøse væsker går inn via katetre i hånden.

Kirurgene undersøker mageregionen.

«Scissors», ber en av dem.

Instrumenter skifter hender med raske bevegelser.

Med hendene illuderer han at han åpner henne opp.

I magen er det pågående blødning.

«Get her out»

Senior Medical Officer (SMO) kommer inn. Han tar et overblikk og får en kort beskrivelse av situasjonen. Spør: 

«Shot?»

«Yes.»

Han retter blikket mot kirurgene.

«How long time will it take?»

«With our expertise, it´s gonna take at least 30 minutes», svarer den ene.

Koordinator ser på anestesilegen.

«How much blood have you used?»

«This is the fourth.»

Koordinator snur seg, og konfererer med avdelingsoverlegen, som henvender seg direkte til teamet.

«Navigate the vessel. Pack the abdomen in and get her out. I need this theater.»

Så går de.

En stresstest

Det er fjerde dag av Arctic Serpent, en multinasjonal øvelse i regi av Forsvarets sanitet. 

I garasjehaller like ved Oslo Lufthavn øves det på å redde liv i krig. Sanitetspersonell fra Norge, Nederland, England og USA stresstestes i å håndtere mange skadde på en gang.

For 40 minutter siden fikk de beskjed om at det har vært et missilangrep, med påfølgende skuddveksling. Det er meldt opp mot 20 sårede.

Gir førstehjelp

«Can you talk to me? Are you awake?

Blodet flyter ut gjennom bandasjen på benet til han som ligger på bårebukken.

Den amerikanske legen gnir ham hardt over brystbeinet.

«Can you feel that?»

«Yes.»

«Ok, good, good.»

Rundt dem støttes og bæres sårede soldater innover i det som nå er et feltsykehus. De er unge, og de er skadet i krig.

Gjør grovarbeid

Inne i feltsykehuset gjøres «damage surgical control» eller skadebegrensende kirurgi. Målet er å redde liv, ikke drive finkirurgi. Til rådighet har sanitetspersonellet et mottaksområde, tre operasjonsstuer, en intensivenhet og en bank med 50 poser kriseblod.

I forteltet blir de skadde raskt sjekket og prioritert. Koder skrives på teipbiter og limes på klær eller hud. De blir nummerert fra 1 og oppover. På en stor tavle noteres nummer, triageringskode og hvor de skal plasseres.

«It hurts»

En ung gutt kommer gående med støtte fra en medic.

«I take your weapon», sier hun som tar han imot.

«Do you have a knife or something?»

«Yeah».

«Where is it?»

Samtidig som hun tar hånd om våpnene, observerer hun. Klassifiserer han som T2 og fester en teipbit med koden på pannen hans.

Gutten lener seg tungt mot soldaten som støtter ham. Mumler: «It hurts.»

Truffet av granat

I virkeligheten er han en sunn og frisk norsk rekrutt. I øvelsen er han en britisk 23-åring med granatsplinter i høyre overarm.

Bak ham går norske Alice Skår. Hun er operasjonssykepleier og ansatt i Forsvaret. Rollen hennes er å være instruktør. Det innebærer at hun instruerer «ofrene» eller markørene i hvordan de skal opptre og observerer hvordan helsepersonellet handler.

På forhånd har markøren fått instruks om at han har smerter i armen, er nedkjølt og skjelver ukontrollert.

Nettopp kulden spiller en viktig rolle i denne øvelsen, som er en øvelse i kaldværsmedisin.

Kulde i nord

Kulde gir fysiologiske utfordringer. Får de skadde hypotermi, en kroppstemperatur under 35 grader, reduseres sjansen for å overleve. Dette er spesielt for krigføring i nordlige strøk.

Sykepleier Jarand Olsvik Johnsen er lagfører for et av de prehospitale lagene. De kommer først til skadestedet og gjør den innledende akuttbehandlingen. 

Blør lettere ut

– Tre ting er viktige på skadestedet, sier han:

– Å stoppe massive blødninger, sikre frie luftveier og å holde de skadde varme.

Det man frykter er the lethal triad, eller dødens triade: Hypotermi, acidose og sirkulasjonssvikt. Tre faktorer som påvirker hverandre negativt, og gjør at de som er skadet lettere blør ut.

Vil ha H tidligere

De triagerer etter M.A.R.CH., massiv blødning (M), luftveier (A), respirasjon (R), sirkulasjon (C) og hypotermi (H).

– Men i et arktisk miljø må H komme litt tidligere, forklarer han.

– De kommer ganske langt i dødstriaden hvis ikke vi forebygger med en gang.

Ute på skadestedet bruker han det han har for å forebygge hypotermi. Varmetepper, dampsperrer i form av folie, jervenduker og soveposer.

Ved en masseskade som dette, er den største utfordringen å prioritere. Hvem skal sendes videre? Hvem har størst sjanse til å klare seg?

– Vi skal redde flest mulig, men det er flere skadde enn det vi har ressurser til å redde, sier Jarand Olsvik Johnsen. 

Kan hende må han velge ut de han vet vil klare seg.

– Det er vanskelige etiske beslutninger som du må leve med etterpå.

4 Roles

Når en soldat blir skadet i krig, er helsehjelpen organisert etter Natos role-begrep. Role definerer ulike nivåer av behandling fra 1 til 4. I Norge er:

• Role 1 hjelpeplass i felt. 
• Role 2 feltsykehus. 
• Role 3 sivile akuttsykehus med traumefunksjon. 
• Role 4 de sivile traumesentrene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø.

I feltsykehuset, Role 2, på Sessvollmoen sitter gutten med granatsplinter i høyrearmen inntil en vegg. 

Alice Skår gir ham instruksjoner. Også for henne er dette en øvelse, men hun har vært med i hendelser der blodet er ekte, og det har vært så mange skadde at de ikke har kunnet gi alle en sjanse.

I Role 2 skal de stabilisere dem og få dem videre. Ikke alle vil klare seg til neste nivå.

– Det er ikke sikkert vi vil prioritere dem i Role 2 heller, sier hun.

– For de vil kanskje tømme blodbanken. 

De kan ikke bruke alt blodet på én skadet når det er mange andre som skal reddes.

– De fleste vil nok kanskje dø ute på skadestedet, fordi man ikke kan bruke ressurser på dem, sier hun.

– Krig er brutalt, også på sykehus.

Første gang hun var ute på oppdrag, var i Irak i 2017. Da var sykehuset i en garasje. Det var granathull i taket, masse sand, bare kaldt vann.

– Man må snu mindset´et, sier hun.

– Og spørre seg: Hva er alternativet? Sånn må vi øve på å tenke når vi har øvelser.

Kan velge vampyr

I mottaksområdet er gulvet spettet med jukseblod.

I blodbanken kvitteres en og en pose ut. Ved stort blodtap er det fare for organsvikt og død. Det tapte blodet må erstattes, også i felt. Når de 50 blodposene er brukt opp, kan man aktivere «vampyr protokoll» eller vandrende blodbank. Det innebærer at det tappes fullblod fra uskadede medsoldater som på forhånd er klarert som mulige blodgivere.

Mener flere bør tenke krig

For Alice Skår har det å øve på krig vært en del av jobben siden hun begynte i Forsvarets sanitet. Det var i 2017. Det som skiller da fra nå, er at trusselen er kommet nærmere Norge med situasjonen i øst.

– Det påvirker ikke meg i mine handlinger, sier hun.

– Men det bør påvirke oss litt med tanke på forberedelser. Og det å forberede seg tenker jeg er viktig for hele helsevesenet fordi helsevesenet er en del av totalforsvaret.

I Norge er det ingen militærsykehus. Role 3 er de sivile akuttsykehusene. Det betyr at i en krigssituasjon ville pasientene i feltsykehuset blitt sendt videre, kanskje til Drammen, Lillehammer eller Bodø.

– Det er ikke bare vi i Forsvaret som bør tenke og forberede oss på krig, sier hun.

– Jeg sier til kollegene mine i helsevesenet at de bør ta kurs i krigskirurgi. De svarer at det ikke er nødvendig. Vi ser ikke krig her. Men jeg mener det er en feil tanke. Vi ser for eksempel en økning i voldstilfeller, og vi ser en utvikling i Sverige med flere skuddskader og eksplosjonsskader. Det kan vi også få her.

«Peang» eller «pick up»

Under Arctic Serpent trener norsk sanitetspersonell på å jobbe i team med personell fra andre land. Det synes Alice Skår er utfordrende, men kjekt. Det er sånn virkeligheten er når hun er ute på internasjonale oppdrag. 

Da er språket, som her under øvelsen, engelsk. Det er også alle prosedyrene.

Som operasjonssykepleier må hun ha full kontroll på instrumentene og hva de kalles. Hun må håndtere at en engelskmann kan si én ting, en amerikaner noe annet. 

– «Peang», for eksempel, sier hun.

– Amerikanerne sier «pick up".

Påført skade av annen makt

Hun har sett mange forferdelige skader på oppdrag. 

– Jeg ser mye stygge skader på Haukeland og, sier hun.

– Trafikkulykker og fallulykker kan også gi stygge skader som gir sterke sanseinntrykk. Men det er på en annen måte. Da er det ikke en annen makt som har påført dem skader med hensikt. Skadeårsaken er tøff.

Det som driver henne, er at hun mener Forsvaret er Norges forsikring mot krig. 

– Soldater som er i tjeneste for landet, har krav på et voksent og kompetent kirurgisk team i bakhånd, mener hun.

Soldatene trenger helsehjelp. Men Forsvaret trenger dem også ut igjen i kamp.

Skal pakke ut abdomen

Den unge kvinnen som lå på operasjonsbordet er fraktet videre. Skadene var for omfattende for å fikses i Role 2. Håpet er at hun klarer seg til Role 3.

Der hun lå, ligger nå en ung gutt. 

Hele teamet rundt er norske. Den ene kirurgen summerer:

«Amputasjon knenivå venstre side og en positiv FAST. Planen er å gjøre laparotomi for å få blødningskontroll. Etter at vi har gjort det, pakke ut abdomen.»

Om han er stabil, skal det vurderes om amputasjonen skal gjøres her.

«Målet er å få ham fortest mulig videre, sånn som hun forrige, kanskje med åpen buk.»

Blåses av

De er i full gang med å begrense blødningen da en stemme skjærer gjennom garasjehallen. Øvelsen er avsluttet. Spredd klapping høres.

På operasjonsbordet åpner den unge gutten øynene, reiser seg og klyver ned.

En pause før neste runde

Alt personellet samler seg til en rask gjennomgang. Det er forbedringspotensial. Noen ble feilprioritert til operasjon. Kommandolinjene kunne vært klarere. Soldater som skulle reddes, ble liggende blant dem som var døende. 

For det er den brutale virkeligheten: De klarer ikke å redde alle.

«Noen vil dø», sier Senior Medical Officer kort.

«Sånn er livet.»

Men her og nå kan både markører og personell gå til lunsj. 

I en knapp time ligger garasjehallen øde. Så venter en ny omgang. Hele scenarioet skal kjøres en gang til. Role 2 er slik den helst skal være: Tom.

Alice Skår

• Ferdig utdannet sykepleier i 1995. 
• Jobbet på ortopedisk post i sju år. 
• Utdannet seg til operasjonssykepleier og jobbet på sentraloperasjonen på Haukeland universitetssjukehus. 
• Ble i 2017 spurt om hun ville jobbe i Forsvaret, og jobber nå full stilling der.
• Forsvaret disponerer henne 50 prosent av tiden, 50 prosent av tiden jobber hun klinisk på Haukeland universitetssjukehus.

Jarand Olsvik Johnsen

• Ble sykepleier i 2021. 
• Har jobbet i akuttmottaket på Diakonhjemmet sykehus og Rikshospitalet i Oslo. 
• Har vært tilknyttet Heimevernets innsatsstyrke siden 2019. 
• Ble ansatt i Hæren i 2023. 
• Jobber i sanitetstroppen i Porsanger bataljon.