Eldreomsorgens «fifteen minutes of fame» er over for denne gang. Hva nå?

Eldreomsorg er aldri så sexy som når det er valg, men nå er valgkampen over, og politikere i det ganske land kan trekke et lettelsens sukk over at de ikke trenger å bruke tid på metaforisk kyssing av gamle mennesker etter modell av amerikanske politikeres ikke-metaforiske, men svært reelle, kyssing av spedbarn.

Det er to år til neste gang de må ta på seg en fiktiv vakt på et sykehjem, drikke kaffe med en sykehjemsbeboer uten fluktmulighet, eller legge ansiktet i triste folder og nikke megetsigende og forståelsesfullt til slitne pårørendes beretninger.

Ingen nye tanker

I løpet av valgkampen har jeg hørt politikere fra alle sider av det politiske spekteret snakke om at «vi må tenke nytt» uten at jeg har hørt en eneste ny tanke bli presentert. I stedet har jeg hørt eldgamle fraser om «flere varme hender», «å planlegge for egen alderdom» og «alle gode krefter må spille på lag» (les: at pårørende og frivilligheten må bidra mer).

Dette er på ingen måte nye tanker. Dette er tanker som har blitt presentert i stortingsmeldinger og dets like i tiår av skiftende regjeringer. Det vet jeg fordi analyser av stortingsmeldinger er en av mine «guilty pleasures».

Jeg har, i likhet med tusenvis av andre, nylig tilbrakt noen dager på Arendalsuka. Der gikk jeg fra debatt til debatt og deltok sågar selv i debatt der eldreomsorg – mitt hjertebarn og forskningsfelt – var et tema. Også der hørte jeg snakk om at «vi må tenke nytt», og gang på gang hørte jeg at «vi må bort fra silotenkningen i/om helse- og omsorgstjenestene». Og det var da det slo meg. Jeg heier på silotenkningen. Vi må rett og slett ha mer silotenkning. Det vil være å tenke nytt!

Knapphet på riktig kompetanse

Eldreomsorgens største utfordring er knapphet på ressurser. Og den aller knappeste ressursen av dem alle er fagpersoner med riktig kompetanse.

Jeg har i en annen sammenheng diagnostisert helse- og omsorgstjenestene med hjernemangelanemi – en tilstand som, i likhet med jernmangelanemi, kan føre til tretthet og nedsatt yteevne. Og jeg har konkludert at oppgaveforskyving og flere varme hender er en like dårlig medisin mot hjernemangelanemi som årelating og håndspåleggelse er mot jernmangelanemi.

Dagens eldre brukere av kommunale helse- og omsorgstjenester er mennesker med sammensatte behov. Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 86 prosent av beboerne i norske sykehjem i 2022 omfattende bistandsbehov, mens det tilsvarende tallet i 2009 var 76 prosent. Og antallet brukere av hjemmebaserte tjenester med omfattende bistandsbehov økte fra 12 500 i 2009 til 20 500 i 2022. En svært høy andel av de eldre brukerne av de kommunale helse- og omsorgstjenestene er altså svært syke mennesker.

Må har mer silotenkning

Hvis det er silotenkning å anerkjenne at syke mennesker skal ivaretas av helsepersonell med høy faglig kompetanse, så ønsker jeg silotenkningen velkommen. Hvis det er silotenkning å erkjenne at det å ivareta mennesker med omfattende bistandsbehov ikke kan settes ut til «alle gode krefter», så etterlyser jeg mer silotenkning.

Hvis det er silotenkning at de fleste beboere i norske sykehjem og mange brukere av hjemmetjenestene trenger å bli møtt av helsepersonell med like avansert kompetanse som pasienter i spesialisthelsetjenesten, ja så roper jeg et rungende hurra for silotenkningen.

Å gi sykepleiere og spesialsykepleiere i norsk eldreomsorg anerkjennelse og respekt for kompetansen de har, vil være «å tenke nytt». Å redusere kompetansen deres til enkeltoppgaver som kan overføres til andre yrkesgrupper, pårørende eller frivilligheten, er å tenke gamle tanker om igjen.

En silo ruver i landskapet og er iøynefallende, og den verner om det som er på innsiden. Jeg bygger gjerne verdens største silo rundt norsk eldreomsorg hvis det kan bidra til å sikre at syke mennesker i kommunale helse- og omsorgstjenester blir møtt av helsepersonell med riktig kompetanse. Og jeg maler gjerne siloen i skrikende farger hvis det kan bidra til å synliggjøre og beskytte den livsnødvendige sykepleierkompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.