Stortingsmelding om eldreomsorg: – Den beskriver godt hvor skoen trykker

Vil stortingsmeldingen som ble lagt frem i dag, «fikse» eldreomsorgen? Kanskje, mener Lill Sverresdatter Larsen.

Statsminister Jonas Gahr Støre, kommunal- og distriktsminister Sigbjørn Gjelsvik og helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol la i dag frem stortingsmeldingen «Fellesskap og mestring – Bo trygt hjemme»

Har lyttet

Da statsminister Jonas Gahr Støre åpnet pressekonferansen, sa han at dette er en reform hvor regjeringen har lyttet til både eldre, bruker- og pårørendeorganisasjoner, fagmiljøer, kommuner, frivillige aktører og næringsliv.

Regjeringen vil mye med eldrereformen: De vil lage en ny type hjemmetjeneste, et eget eldreboligprogram, kontrakter mellom tjenestene og beboere og brukere, slik at det skal bli tydeligere hva man kan forvente.

Topp tre

Regjeringen mener de tre viktigste tiltakene i reformen, er:

Program for et aldersvennlig Norge som skal skape flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.
Eldreboligprogrammet, som skal bidra til både tilpasninger i eldres hjem, slik at de kan bo hjemme lenger, og til bygging av omsorgsboliger, trygghetsboliger og sykehjemsplasser.
Den nye hjemmetjenesten, som skal bidra til at eldre får møte få og faste medarbeidere, bedre grunnbemanning og færre vikarer.

I tillegg presenterte helse- og omsorgsministeren fire satsningsoråder regjeringen mener er de viktigste for fremtiden. (se faktaboks nederst i saken)

– Er dette godt nok?

– Vi må også sørge for en hjemmetjeneste med kompetente fagfolk som arbeider forebyggende og hjelper eldre til å mestre hverdagen, sa helse- og omsorgsministeren på pressekonferansen.

Vil dette fikse eldreomsorgen? Sykepleien har spurt NSFs forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen.

– Meldingen vil ikke ordne opp i alle utfordringene eldreomsorgen står i. Men meldingen beskriver godt hvor skoen trykker og setter gode målsettinger som peker retning for helse- og omsorgstjenestene fremover. Så venter vi på faktiske tiltak og ressurser i statsbudsjettet, sier Larsen.

– Målene er gode

– Hva er bra?

– Regjeringen har gode målsettinger, sier Larsen og ramser opp:

at de som jobber nærmest de eldre har rett kompetanse
å utvikle tjenestene slik at eldre og pårørende er trygge på at fellesskapet stiller opp når det er behov for det
økt bruk av helse- og velferdsteknologi som legger til rette for at flere eldre kan bo hjemme lenger

Hun mener meldingen også peker på mange gode løsninger. Larsen trekker følgende punkter frem:

utrede modeller for faste team
stimulere til utvikling av en flerfaglig fastlegetjeneste
økt grunnbemanning
allmennsykepleieren som en viktig brikke
økt digitalisering
styrket ledelse
ambisjonen om en nasjonal aktivitetsgaranti

– Skulle ønske ambisjonene var større

Men forbundslederen mener det er ting som er mindre bra. NSF har lenge snakket om hvor viktig det er at ledere i helsetjenesten faktisk får ledet og ikke bruker all tiden på administrasjon.

– Regjeringen peker på svak ledelse som problem, men vi skulle gjerne sett at ambisjonene var større når det gjelder å styrke ledelse. I tillegg gjenstår selvsagt den konkrete oppfølgingen av meldingen med virkemidler. Det vil vi følge nøye med på, sier Larsen.

Får konsekvenser for sykepleierne

– Vil meldingen få konsekvenser for sykepleierne som jobber i tjenesten?

– Meldingen peker retning for helse- og omsorgstjenestene fremover. Helseministeren sa at vi må tenke nytt i hvordan vi organiserer oss og hvordan vi løser oppgavene våre. Det har hun helt rett i, sier Larsen.

Hun trekker frem mer arbeid i tverrfaglige team, større bruk av allmennsykepleier, økt digitalisering og forhåpentlig en klar satsing på ledelse.

– Alt dette vil påvirke arbeidshverdagen til sykepleiere. Her blir de tillitsvalgte landet rundt viktige sparringpartnere og støttespillere, sier hun.

Fakta

Regjeringens 4 satsingsområder og tiltak

1: Levende lokalsamfunn

Grunnlaget for god helse legges først og fremst utenfor helse- og omsorgssektoren. Reformens første innsatsområde handler derfor om å utvikle levende og aldersvennlige lokalsamfunn.

Regjeringen lanserer som en del av reformen Program for et aldersvennlig Norge i 2030. Programmet skal bidra til flere sosiale møteplasser, aldersvennlig transport, aldersvennlig frivillighet og planlegging for en bedre alderdom.

Senteret for et aldersvennlig Norge får ansvar for å gjennomføre programmet gjennom nettverk med kommuner og samarbeid og partnerskap med næringsliv og frivillighet.

Sentrale tiltak:

Gjennomføre en felles nasjonal eldreuke
Utvikle aldersvennlige mobilitets- og transportløsninger for eldre, slik som de rosa bussene i Oslo kommune.
Bygge ned digitale barrierer og digitalt utenforskap

Innsatsområde 2: Boligtilpasning og planlegging

De fleste eldre ønsker å leve i eget hjem og nærmiljø så lenge som mulig, også når helsen skranter. Regjeringen foreslår derfor å opprette et eget eldreboligprogram som skal bidra til at alle skal ha tilgang til en egnet bolig i et aldersvennlig bomiljø, og bidra til at flere eldre kan gjøre tilpasninger i egen bolig. Programmet skal ha konkrete tiltak rettet mot enkeltmennesker, byggebransjen og kommunene.

Sentrale tiltak:

Flere trygghetsboliger og andre aldersvennlige boliger.
Ta initiativ til et erfaringsnettverk med kommuner og byggenæringen om utvikling av aldersvennlige boliger
Gjennomføre en informasjonskampanje om boligplanlegging, inkludert hva som kjennetegner en egnet bolig for eldre
Styrke Husbankens veiledningsrolle overfor kommunene knyttet til boliger for eldre.

Innsatsområde 3: Kompetente og myndiggjorte medarbeidere

Fagfolkene er den viktigste ressursen for å gi trygge og likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen over hele landet. Et av regjeringens hovedmål er derfor å sikre nok fagfolk med riktig kompetanse. Samtidig er Helsepersonellkommisjonen tydelig på at det fremover blir færre fagfolk per pasient. Då må helse- og omsorgstjenesten omstille seg og jobbe på nye måter.

Da innebærer blant annet å til rette for mer heltid, bedre oppgavedeling og å styrke ledelsen av tjenesten.

Noen sentrale tiltak:

Utvidelse av Tørn-prosjektet, som gjør forsøk med nye arbeids- og organisasjonsformer i kommunenes omsorgstjenester, til et nasjonalt program for hele helsesektoren
Utrede modeller for faste team i helsetjenesten
Utvikle en nettbasert lederutdanning for ledere i kommunale helse- og omsorgstjenester
Gi Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide veiledningsmateriale for gode vedtaksprosesser
Jobbe frem og spre modeller som stimulerer til økt grunnbemanning og redusert vikarbruk

Innsatsområde 4: Trygghet for brukere og støtte til pårørende

Selv om de fleste eldre klarer seg fint på egen hånd, trenger alle at fellesskapet stiller opp når det trengs. Eldre og deres pårørende skal være trygge på at de får god oppfølging av helse- og omsorgstjenesten.

Regjeringen vil bidra til at hjemmetjenesten i større grad jobber helsefremmende og forebyggende. Det er også viktig med mer kontinuitet og forutsigbarhet for den enkelte bruker og for fagfolkene. Det innebærer blant annet at eldre skal forholde seg til færre ansatte.

Pårørende er en enorm ressurs for sine nærmeste og samfunnet, men står ofte i en svært krevende situasjon over tid. Regjeringen vil gi pårørende bedre støtte og informasjon, og har derfor gitt Helsedirektoratet i oppdrag å utarbeide verktøyet pårørendeavtaler. Det skal legge til rette for godt samarbeid mellom pårørende og helse- og omsorgstjeneste.

Sentrale tiltak:

Utrede en nasjonal aktivitetsgaranti for eldre, som skal gjelde både hjemmeboende og personer på sykehjem.
Stimulere til at flere kommuner tar i bruk forebyggende hjemmebesøk
Sette i verk tiltak som bidrar til at eldre får tilbud om tilpasset rehabilitering, blant annet hverdagsrehabilitering
Bidra til økt kapasitet av heldøgns omsorgsplasser
Utvikle og implementere verktøyet pårørendeavtaler
Utrede modeller for systematisk oppfølging av bruker- og pårørendeundersøkelser

1 Kommentarer

Tollak Sigve Hjelmervik

Styremedlem Bergen Pensjonistforening

1 year 4 months siden

Viktig å stimulere til aktive nærmiljøer, eks tilskudd til nabolag med innslag av eldre beboere, som har planer om å gjøre nærmiljøet mer inkluderende og sosialt aktivt, og som kan føre til at bomiljøet blir mer eldrevennlig.