Ingen av problemene i eldreomsorgen blir løst uten penger

Samtidig som vi har fått flere eldre, har andelen mennesker over 80 år som bor på sykehjem sunket fra 13,6 til 10,6 prosent, og tusenvis venter på plass. Det er ingen naturkraft eller en uforutsett hendelse som er grunnen til manglende sykehjemsplasser.

Denne situasjonen oppsto ikke av seg selv, men fordi de største partiene lenge har jobbet for at folk skal bo lenger hjemme, og dermed at færre skal få sykehjemsplass. Problemet er at dette ikke bare innebærer at de som vil bo lenger hjemme, kan gjøre det, med hjelp.

Det innebærer også at de som trenger sykehjemsplass, ikke får det. Etter de siste ukenes avsløringer i TV2 er det blitt tydelig for alle at terskelen for å få sykehjemsplass har blitt for høy og at det er grenser for hva hjemmesykepleien kan få til. 

Ressursene har ikke fulgt

Vi støtter tilrettelegging for at eldre kan bo hjemme lengre hvis de ønsker det, men det må ikke brukes som sparetiltak og unnskyldning for å kutte plasser på sykehjem eller andre institusjoner.

Kommunehelsetjenesten er blitt oversvømt av nye oppgaver i takt med at det effektiviseres i sykehusene. Ressursene har ikke fulgt. Det går ut over eldre og pleietrengende. De blir nedprioritert når de «konkurrerer» med folk som kommer rett fra sykehus med behandlingstrengende medisinske tilstander. 

Det er ikke sånn at lederne i kommunehelsetjenesten ikke skjønner at eldre bør ha besøk av faste folk, eller at de ansatte ikke tror det er viktig at eldre spiser eller får byttet bleie. Problemet er at oppgavene og kravene i kommunehelsetjenesten ikke står i forhold med ressursene.

Fagfolkene våre har ikke tid til å gjøre jobben sin. De må prioritere sykepleiere og helsefagarbeidere til de pasientene med store medisinske behov der det er nødvendig med formell kompetanse. Da ender eldre som først og fremst har pleiebehov med å få korte besøk og stadig nye vikarer, på døra. Det problemet løses ikke ved å vedta at pasienten skal ha faste team. Det løses ved å styrke bemanningen.

Må betale det det koster

Nå har vi havnet i en negativ spiral der vi mister folk fordi arbeidsdagene er for tøffe og ansatte opplever at de ikke strekker til.  Alle partiene sier at veien ut av denne krisa er flere folk på jobb i helsetjenesten, større stillinger, flere sykehjem og bedre tjenester i kommunene. Men det virker ikke som de har skjønt at da må de også bevilge pengene det koster. At de må gjøre ordene på TV om til handling i kommunene.

Rødt mener at nye oppgaver fra staten må fullfinansieres for å sikre likeverdige tjenester på den ene siden og faktisk lokalt selvstyre på den andre. I vårt alternative statsbudsjett økte vi derfor inntektene til kommunene med 10 milliarder kroner, hvorav 5,1 milliarder er frie inntekter.

I alle kommunene kjemper vi nå for økt grunnbemanning og bedre arbeidsforhold for ansatte i kommunehelsetjenesten.

Én ting er helt sikkert: Kampen for en bedre eldreomsorg må gå veien om kampen for bedre arbeidsforhold i helsetjenesten. Da må vi være villig til å betale det det koster.