Mennesker trenger menneskemøter av en grunn

Med de siste årenes koronapandemi har antallet menneskemøter på tvers av landegrensene gått drastisk ned. På den ene siden var det positivt at C02-utslippene gikk ned. På den annen siden, hvilke perspektiver går tapt om Onkel Reisende Mac hadde blitt igjen i Fragglenes trygge hule?

En av Platons mest kjente liknelser starter nettopp med at menneskene sitter i ei hule. De ser på egne skygger og lager seg egne bilder av hvordan virkeligheten er. Men når de endelig tør å ta turen ut, forstår de mer av hvordan virkeligheten faktisk er – de får et konkret og ekte syn på tingenes tilstand. Hulelignelsen fra idé til opplysning er blant de mest kjente filosofiske teoriene, kanskje fordi den fortsatt treffer så godt. Vi har godt av å få nye perspektiver.

På reisefot under NSF-flagg

I mitt verv som nestleder har jeg fått gleden av få dra en del til det store utland. I fjor var jeg blant annet på studietur om helseteknologi til USA, og på International Trade Union Confederation (ITUC) World Congress i Melbourne. I forrige uke var jeg på European Federation of Nurses Association (EFN) i Kroatia, og til sommeren skal jeg på generalforsamlingen til International Nurses Assiciation (ICN) i Montreal. På flyturene reflekterer jeg ofte over hvilken verdi møtene har for NSF.

Jeg lærer alltid noe nytt på reisene. Blir inspirert. Blir advart. Blir oppmerksom på støttespillere. Jeg har kommet frem til det jeg mener er de tre viktigste grunnene til at NSF bør ha et internasjonalt perspektiv, og at reisene har en verdi i seg selv: 1. Solidaritet og støtte, 2. Læring og erfaringsutveksling, 3. Bygge arbeidstakerorganisasjoner og arbeidstakerrettigheter.

1. Solidaritet og støtte

En del av innleggene fra talerstolen er langt unna norsk virkelighet. Samfunn preget av fattigdom, diktatur og forfølgelse. Sult, urett og krig. Arbeidsliv med manglende streikerett. Historier om tillitsvalgte som blir forfulgt, oppsagt, banket opp, fengslet eller drept. Dette er langt unna vår hverdag.

Likevel, vi skylder våre globale kolleger å stå solidarisk med dem. Å protestere når tillitsvalgte blir forfulgt, fengslet og drept. Å ha samarbeidsprosjekter og utvekslinger. Å påvirke norske myndigheter til å ta opp uanstendige arbeidsforhold med andres lands myndigheter.

I Norge har vi tross alt dialog og regulerte forhold mellom arbeidstakere og arbeidsgivere og et trepartssamarbeid som skal sikre ansvarlighet, trygg utvikling og rettigheter. Vi kan være uenige, men lenger går det heldigvis ikke.

2. Læring og erfaringsutveksling

Forskning og nyvinninger kan funke til tross for forskjellige helsesystem. Et eksempel hvor jeg har stort utbytte av å drøfte med globale kolleger, er på helseteknologifeltet. Det er svært givende å snakke om digitalisering og hvordan de implementerte teknologi som kanskje er ny i Norge, men som de kan ha brukt lenge. Jeg blir inspirert og ser muligheter.

Samtidig kan historiene jeg får høre på internasjonale møter, være en oppvekker. På møter kan jeg bli advart og se røde flagg. Utfordringsbilder og hendelser i ett land kan senere treffe andre nasjoner (selv om de kanskje når oss på litt forskjellige tidspunkt).

Mangelen på helsepersonell er blant utfordringene som rammer oss alle. Men prøver vi å løse problemet med å ansette hverandres sykepleiere, så skaper vi bare en dominoeffekt. Sykepleierkrisen er global, og går på pasientsikkerheten løs. Dette er et av temaene vår forbundsleder Lill Sverresdatter Larsen løfter, nå som hun har fått det viktige vervet som leder for Sykepleierne i Norden (SSN).

Det som skjer i England nå, med kollapsen i deres offentlige helsesystem NHS, er et annet eksempel. Kan dette være et frempek også for andre land? Todeling og avhengigheten av helseforsikringer er et tredje eksempel. I USA har flere ikke råd til å få nødvendig helsehjelp. De flinkeste folkene vil jobbe i det private, og lommeboka bestemmer behandlingen din. Nå merker vi at flere av våre medlemmer forlater det offentlige på jakt etter bedre arbeidsvilkår. Hvordan vil dette utvikle seg på sikt? Globale trender rammer også Norge, og det å høre om dem tidlig, kan gi oss viktig kunnskap når vi skal møte dem.

3. Bygge arbeidstakerorganisasjoner og arbeidstakerrettigheter

Vi skal aldri tro at alle kamper er kjempet en gang for alle – vi ser stadig at opparbeidede rettigheter er under press. Rettigheter tas selvsagt ikke nødvendigvis fra oss i ett stort jafs, men gradvis. Bit for bit. Det er derfor vi som fagforening må være så på vakt. Vi finner bekymrende utviklinger i egen sektor, men også skremmende nedadgående spiraler for arbeidsrettighetene i bransjer som bygg- og transport. Dette må tas på alvor.

Vi skal være dem som beskytter, verner om og bedrer rettigheter. Vi skal være de som skaper en sterk grunnmur. Som formidler viktigheten av samarbeid, og å bygge arbeidstakerorganisasjoner og arbeidstakerrettighetene. Trepartssamarbeidet er noe av det jeg gjerne misjonerer globalt. Vi skal være stolte av «den norske modellen», men vi skal aldri ta den og våre rettigheter for gitt.

Postkort hjem

Mennesker trenger menneskemøter. Det er i møte med hverandre at relasjoner bygges, at tillit skapes og at fortrolig informasjon deles. Sykepleierkolleger på tvers av landegrenser kan støtte hverandre, inspirere hverandre og advare om mulige negative utviklinger.

Jonathan Swift skrev i Gullivers reise allerede i 1726 at «når folk møtes, så kan en kort stillhet oppstå som forbedrer samtalene. Små pauser i diskusjonene som gir tid til refleksjon og nye ideer, som skaper utvikling». Jeg tror det er noe i det. Noen møter tar jeg på Teams, men andre historier deles kun ansikt til ansikt. Og noen av de menneskemøtene som har rørt meg helt inn i hjerterota, de har ofte kommet etter at sterke bånd er bygget.

I oppveksten reiste jeg ikke mye. Men i voksen alder har jeg lært meg å sette pris på nye kulturer, nye språk, nye mattradisjoner og ny arkitektur. Men først og fremst har jeg lært meg viktigheten av å heve blikket, gå ut av hula og lære av andre. Det gir erfaringer og kunnskap som gagner hele NSF. Og derfor lover jeg, at jeg tar med disse små globale postkortene tilbake til organisasjonen og til Norge. Fordi sykepleiere er sterkere sammen. Også på tvers av landegrensene.