fbpx Hvor er sykepleierens stemme i møte med vår tids største helsetrussel? Hopp til hovedinnhold

Hvor er sykepleierens stemme i møte med vår tids største helsetrussel?

Som sykepleiere har vi en viktig stemme i samfunnet. Mitt ønske for 2023 er at vi går sammen og varsler om vår tids største helsetrussel, og at vi krever politisk handling deretter.

For under et år siden var koronapandemien en dominerende del av hverdagen vår. Gule frakker, munnbind og visir var en selvfølge i arbeidshverdagen. Det samme var frykten for å dra med meg smitte fra Oslo Legevakt og hjem til familien, og vise versa.

Hverdagen var preget av en konstant uro og konflikt for hvilke hensyn jeg skulle ta. Dette føles fjernt nå. Likevel føler jeg på en større uro i år enn i fjor. Ikke for kornoasmitte, men for klima- og naturkrisen.

Klima- og naturkisen er en global helsekrise. Koronapandemien må settes i sammenheng med dette. Opp mot 75 prosent av alle nye infeksjonssykdommer stammer fra ville dyr. Nedbygging av natur ødelegger den naturlige barrieren mellom oss og dyrelivet og øker risikoen betraktelig for nye pandemier. I tillegg trues helsen vår av stadig økende temperatur og luftforurensning.

Flere syke og døde av klimaendringer

Verdens helseorganisasjon (WHO) omtaler klimaendringene som vår tids største helsetrussel. Over 7 millioner mennesker dør årlig som følge av luftforurensning fra forbrenning av fossil energi. Det er like mange som dør av tobakk, og over dobbelt så mange som dør av alkohol.

Luftforurensning er også en sterk bidragsyter til dødfødsler med opp mot 40 prosent av dødfødsler i lav- og mellominntektsland ifølge en ny studie i Nature Communications.

Flere blir syke og dør av hjerte- og karlidelser som følge av hyppigere og mer ekstreme hetebølger. Sykdommer som tidligere var begrenset til tropene, spres til nye geografiske områder og kan snart være hos oss. Videre kan over halvparten av alle kjente infeksjonssykdommer forverres.

Dette er en dårlig kombinasjon, da antibiotikaresistens også er assosiert med økende temperaturer. Tørke, avlingssvikt, flom- og vindskader, havstigning og mangel på mat og rent drikkevann vil gjøre store landområder ubeboelige og tvinge mange hundre millioner mennesker på flukt. Dette vil øke risikoen for krig og konflikt med ytterligere tap av menneskeliv, skader og sykdommer som følger.

Vi er avhengig av hverandre

Det er ikke uten grunn at Tedros A. Ghebreyesus, lederen av WHO, omtaler vår fossilavhengighet som direkte selvsabotasje i et helseperspektiv og ber oss å stanse alle videre leting etter fossil energi.

Til tross for at Norge ligger geografisk «gunstig» til med hensyn til klimaendringer, er vi ikke skjermet fra det som skjer i resten av verden, ei heller fritatt ansvar. Koronapandemien gjorde dette tydelig for oss. Vi lever i en sammenvevd verden hvor vi alle påvirker og er avhengig av hverandre.

Nasjonalt og internasjonalt samarbeid var helt avgjørende for å håndtere krisen.

Norge innførte strenge restriksjoner for å slå ned smitten nasjonalt. Samtidig var vi avhengig av innkjøp av smitteutstyr og vaksiner gjennom vårt samarbeid med EU for å håndtere situasjonen. Uten lokalt og internasjonalt samarbeid ville koronapandemien tatt betydelig flere menneskeliv.

Vi kan heller ikke løse klima- og naturkrisen alene, men i samarbeid med resten av verden. Dette innebærer at vi må følge opp det vi har forpliktet oss til gjennom internasjonale avtaler.

Gjennom Parisavtalen har vi forpliktet oss til å redusere utslippene av klimagasser med 55 prosent i 2030 sammenlignet med nivået i 1990. Foreløpig ligger vi an til å kutte 25 prosent med dagens vedtatte politikk. Altså er vi ikke i nærheten av å nå målene vi har forpliktet oss til.

Sykepleiere må ta del i kampen

FN og WHO ber verdens land desperat om å stoppe all videre leting etter fossil energi. Forskningen er helt klar. Det er ikke rom for mer olje og gass om vi skal klare å sikre oss selv en levelig fremtid. Likevel ga regjeringen ut 53 nye oljelisenser og brukte 26,5 milliarder kroner i direkte statlige investeringer i oljeleting bare i 2022.

Jeg går inn i det nye året med en sterk uro. Vi er på vei mot en katastrofal økning i global temperatur og påfølgende alvorlige konsekvenser for den globale helsen. Våre ledere gjøre ikke nok for å håndtere situasjonen. Kortsiktig profitt prioriteres over liv og helse.

Som sykepleiere har vi en viktig stemme i samfunnet. Mitt ønske for 2023 er at vi går sammen og varsler om vår tids største helsetrussel, og at vi krever politisk handling deretter.

Klima- og naturkrisen er en helsekrise vi ikke kan overse. Som sykepleiere må vi ta del i klimakampen.

Bli med oss i Legens klimaaksjon og bruk din stemme sammen med andre engasjerte mennesker i helsesektoren. Sammen kan vi sette vår tids største helsetrussel på dagsorden og kreve handling.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse
Annonse
Annonse