MEDISINSK HJELP: Sykepleier Joseph Farkas (61) undersøker en pasient i byen Khrestysjtsje i Donetsk-regionen i Ukraina. Datoen er 19. mars i år.
Joe er frivillig ved fronten
I et kommunalt bygg med knuste vinduer dekket av treplater, har frivillige satt opp en mobil klinikk nær fronten i Ukraina.
Tekst: NTB-AP/Nils Kr. Reppen Foto: Jevhen Maloletka/AP/NTB/FRIDA
En av dem er den amerikanske sykepleieren Joseph Farkas. Paramedisineren og sykepleieren fra New York har tidligere jobbet som politimann. 61-åringen har vært en del av den ukrainsk-israelske bistandsorganisasjonen FRIDA i åtte måneder. Her har han blant annet behandlet familier som sitter i tilfluktsrom mens bombene faller, og vært i landsbyer som har vært uten lege i flere måneder.
– Vi reiser i grupper på 15 til 50 personer når vi drar ut på oppdrag, forteller Farkas til Sykepleien på telefon fra Krestysjtjse.
Han anslår at organisasjonen har rundt 200 frivillige leger og sykepleiere i arbeid i Ukraina. Farkas jobbet for New York Police Departement (NYPD) for 20 år siden. Da han sluttet, begynte han å jobbe for FN i Kosovo. Han var i Kosovo to år etter at konflikten var over. Etterpå returnerte han til New York, hvor han drev opplæring av politifolk i paramedisin.
Dette er hans første jobb i en krigssone. De er nær fronten. Fra én til fem kilometer unna.
– Vi går i bomberommet av og til. Så er det tilbake å jobbe med pasientene. Som regel jobber vi bare videre om lyden av krigen kommer nærmere.
Han forteller at det er flest eldre som oppsøker dem der de er. Men også en del kvinner med barn kommer. Ofte jobber de på steder hvor det tidligere var en klinikk eller et sykehus.
– Pasientene er så tålmodige. Akkurat nå går en eldre dame tur med hunden sin utenfor. Hun var nettopp her inne. Det er som vanlig dagligliv, bare nær en krig, sier han.
– De har alle mulige sykdommer, som i resten av verden. Men mange har gått med høyt blodtrykk, over 200, i månedsvis. Du blir ikke akkurat frisk av det, sier Farkas.
Selv før konflikten måtte innbyggerne i østukrainske Khrestysjtsje (se kart under) reise til nærmeste større by for å få spesialisthelsehjelp, men landsbyen nær Slovjansk hadde en primærlege. Nå er helsesenteret ødelagt av krigen, og de som er igjen i landsbyen, har ingen lege å gå til.
Det er ingen lege. Vi er uten lege. De forlot oss. Ingen hjelper oss.
Mariia Hrebenko (79 år)
Sykestuen
Joseph og pasientene
Jeg hadde lyst til å hjelpe. Det som skjer her, den russiske invasjonen av Ukraina, er så åpenbart gal. Så jeg ville gjøre mitt for å hjelpe folk her.
JOSEPH FARKAS
Venterommet
Undersøkelsesrommet
Øyelegen i arbeid
Utdeling av medisiner
Mariia Hrebenko har tårer i øynene mens legen som tar blodtrykket hennes, legger en trøstende hånd på hennes.
Legen er 27 år gamle Bohdan Avramenko, en hjertespesialist som koordinerer helseinnsatsen til FRIDA. Manglende helsehjelp fører til forverring av helseproblemer som lett kunne vært løst med jevnlig tilsyn av lege, forteller han.
– Blir verre uten legetilsyn
– Begrenset adgang til medisiner fører nå til flere kroniske problemer og forverring av kroniske problemer. Det er svært ille for pasientene, fordi enkle sykdommer som høyt blodtrykk og diabetes kunne vært behandlet med enkle midler og rimelige medisiner, men de får ikke tak i dem. Så da må de leve med høyt blodtrykk og høye blodsukkernivåer, forklarer Avramenko.
Han sier det frivillige legeteamet også har diagnostisert det som ser ut til å være økende forekomster av kreft. I løpet av en søndag regner de 14 frivillige med å ha konsultasjoner med 50 – 60 pasienter.
– Manglende tilgang på spesialiser, på ultralyd, på kreftscreening fører til mange, mange nye kreftdiagnoser.
Opptil 250 pasienter per dag
Organisasjonen bruker frivillige leger til å drive mobile klinikker i gjenerobrede ukrainske byer og landsbyer nær fronten. Der tar de imot alt fra noen titall til 250 pasienter per dag. De prøver også å komme tilbake en gang i måneden til steder de allerede har besøkt, slik at pasienten kan følges opp.
Det meste av arbeidet i de mobile klinikkene skjer i helgen, ettersom mange av de frivillige jobber i offentlige og private sykehus over hele Ukraina resten av uken.
Behovet er størst for øyeleger, hjerteleger og endokrinologer, som er eksperter på hormonsykdommer, sier Avramenko. Men legeteamet sørger også for barnevaksinasjon.
– Selvfølgelig er dette viktig
Før krigen jobbet det både en allmennpraktiserende lege og en barnelege i landsbyen, forteller 38 år gamle Olena Tsjetskaja. Nå er det ingen igjen som kan skrive henvisninger til spesialist. Nå er en tur til Slovjansk den eneste muligheten.
– Vi har mange eldre, og de har ikke mulighet til å reise til byen, sier hun og legger til at klinikken med de frivillige er svært viktig for landsbyen.
Ljubo Rimar er en av dem Tsjetskaja snakker om. 74-åringen venter tålmodig på endokrinologen. Hele formiddagen har hun følt seg dårlig og føler et stort trykk i hodet.
– Selvfølgelig er dette viktig, sier hun om tjenestene de frivillige tilbyr.
– Vi er gamle, og vi får alle slags sykdommer.
– Hvor lenge blir du i Ukraina, Joseph? Når skal du hjem igjen?
– Jeg har ingen planer nå om å reise tilbake, svarer han.
Han har familie hjemme i USA. De har kontakt jevnlig. De forstår hvorfor han er her.
Om tre uker skal Joseph og de frivillige tilbake til Kharkiv. Så blir det en ny reise til frontlinjene i Øst-Ukraina.