Individuell oppfølging av pasienter før og etter fedmekirurgi

«Towards individualized management of bariatric surgery patients»

Sykepleier Magnus Strømmen har i sin doktorgradsavhandling sett nærmere på blant annet hvordan leger kommuniserer med pasienter som vurderes for fedmeoperasjon, pasienters motivasjoner for valg av behandling og alkoholkonsum i etterkant av operasjon.

• Doktorand: Magnus Strømmen
• Disputas: 15. april 2021
• Utgått fra: Fakultet for medisin og helsevitenskap, NTNU

Tre svar fra Strømmen

1. Hva tilfører denne forskningen av ny innsikt? På et overordnet plan bidrar de fire studiene som inngår i avhandlingen til å få frem mer av individualiteten blant fedmepasienter. Den utbredte oppfatningen av fedme som et personlig ansvar og utelukkende et spørsmål om selvkontroll, er holdninger som er vanskelige å endre. Forskning som får frem mer av kompleksiteten både ved fedme og fedmekirurgi gir bedre grunnlag for persontilpasset behandling og individualisert oppfølging. Mens en slik tankegang er ganske opplagt for mange andre pasientgrupper, bør det også kunne gjelde pasienter med sykelig fedme.
2. Hvilke metoder har du brukt og hvorfor? Avhandlingen består av fire studier som forsøker å besvare spørsmål jeg har stilt meg i klinikken i møte med pasientene. Det pasientnære utgangspunktet gjør at metodikken er variert. Studien som undersøker pasientenes følsomhet for ulike fedmeuttrykk er utelukkende kvantitativ. Studien som eksplorerer pasientenes motivasjon for behandling er også i hovedtrekk kvantitativ, men dette er en mixed methods studie som også innebærer et kvalitativt element (fritekstdata). Studien som undersøker opptak av metadon etter kirurgi, er en kasuistikk og er derfor rent deskriptiv. Den siste studien som kartlegger relativ risiko for alkoholproblemer etter kirurgi blant mer enn 10 000 fedmeopererte pasienter, er en epidemiologisk studie.
3. Hvem vil kunne dra nytte av forskningen i klinisk praksis? Dette er klinikknære problemstillinger som har relevans for alle helseprofesjoner som er involverte i fedmekirurgi, det være seg allerede fra henvisningstidspunktet til de som arbeider med oppfølging i årene etter. Avhandlingen åpner også mulige perspektiver for forskning ved å vise hvordan pasientgruppen kan differensieres ytterligere, enten det gjelder motivasjon for behandling eller ulik sårbarhet for å pådra seg komplikasjoner i ettertid.