Doktorgrad Fysisk aktivitet og pasientrapporterte utfall i en toårs livsstilsintervensjon for voksne med alvorlig fedme

Avhandlingen ser på sammenhenger mellom fysisk aktivitet og selvrapportert livskvalitet for voksne med alvorlig grad av fedme.

Bakgrunn: Fysisk aktivitet er en sentral del av livsstilsbehandling for voksne med alvorlig grad av fedme.

Hensikt: I avhandlingen har vi undersøkt sammenhenger mellom objektivt målt fysisk aktivitet og forskjellige selvrapporterte data om blant annet livskvalitet hos pasienter som deltok i en toårs intervensjon på Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter. Fire ganger underveis ble fysisk aktivitet målt med akselerometer, og deltakerne fylte ut spørre-skjemaer.

Metode: I den første studien undersøkte vi fysisk aktivitet og ulike dimensjoner av livskvalitet før intervensjonen. Vi fant at jo mer fysisk aktive deltakerne var, dess bedre var deres fysiske funksjon og tilfredshet med livet. I den andre studien undersøkte vi endringer i psykologiske faktorer for fysisk aktivitet og endringer i aktivitetsnivå i løpet av hele intervensjonen. Når deltakerne opplevde at de hadde kontroll over den fysiske aktiviteten, hadde de også et høyere aktivitetsnivå. I den tredje studien fant vi at når deltakerne økte sitt aktivitetsnivå, økte også deres tilfredshet med livet, deres fysiske funksjon, mentale helse og psykososiale fungering. Disse forbedringene i livskvalitet skjedde helt uavhengig av vekttap.

Resultater: Mot slutten av toårsintervensjonen klarte ikke deltakerne å fastholde det økte aktivitetsnivået når de var hjemme. Likevel ble deres selvidentitet knyttet til fysisk aktivitet og psykososial fungering bedre.

Konklusjon: Fysisk aktivitet ser altså ut til å kunne bidra til bedring i ulike dimensjoner av livskvalitet hos voksne med alvorlig fedme. Om disse funn kan overføres til personer som for eksempel søker fedmekirurgi, gir avhandlingen ikke svar på. Flere studier som undersøker helsefremmende tiltak ved alvorlig fedme er derfor nødvendig.