– Flere sykepleiere bør få spesialistgodkjenning

– Vi har mange gode kandidater til andre vi mener bør få samme godkjenning, sa NSF-leder Eli Gunhild By da forslaget om å gi sykepleiere med master i Avansert klinisk allmennsykepleie (AKS) spesialistgodkjenning, ble kjent i april.

Les mer: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

– Så raskt som mulig

Høringsrunden om spesialistgodkjenning ble avsluttet i oktober, og saken er under behandling.

Flere av spesialsykepleierne bør nå så raskt som mulig få spesialistgodkjenning, mener Eli Gunhild By:

– Helsesykepleierne og anestesisykepleierne har jobbet for en spesialistgodkjenning i mange år, så de er først i køen. På sikt mener jeg at også barnesykepleiere, intensivsykepleiere, operasjonssykepleiere og kreftsykepleiere bør få spesialistgodkjenning.

– Vil gi myndighetene oversikt

By mener spesialistgodkjenning er viktig, fordi den sier noe om hvilken kompetanse en sykepleier med spesialutdanning skal ha.

– Det at arbeidsgiver og myndigheter gjennom en slik godkjenning får oversikt over hvilken kompetanse sykepleiere med disse utdanningene skal ha, er det viktigste argumentet for å gi spesialistgodkjenning, mener hun.

– Er det andre grunner til at de gruppene du trekker frem bør få en spesialistgodkjenning?

– Det er i dag stor mangel på spesialsykepleier innen disse områdene og det mangler nasjonal oversikt over utdanningsbehov, en spesialistgodkjenning vil bidra til å gi denne oversikten. I tillegg vil det sikre lik kompetanse innen de ulike spesialistområdene og sikre nødvendig spesialistkompetanse til pasienter, pårørende og brukere, sier hun.

– Hva må til for at disse gruppene skal oppnå spesialistgodkjenning, mener du?

– Her er det nå igangsatt et arbeid for felles nasjonale retningslinjer for utdanningene på disse områdene. Når de foreligger og er vedtatt, er det klart for spesialistgodkjenning også for disse gruppene på lik linje med AKS-utdannende, mener NSF, påpeker Eli Gunhild By.

– Er det andre mastere som bør føre til spesialistgodkjenning?

– Det er behov for spesialistgodkjenning også for andre grupper, som for sykepleiere som tar master innen psykisk helse og rus med sykepleiefaglig spesialisering, mener By.

HOD: Klar over at andre vil ha godkjenning

På spørsmål fra Sykepleien svarer HOD at det ikke er noen planer om å gi spesialistgodkjenning til andre sykepleiergrupper.

I høringsnotatet fra HOD presiseres det at: «Det vil kun være sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie som får offentlig spesialistgodkjenning.»

Videre heter det:

«Departementet er klar over at det også er andre helsepersonellgrupper som ønsker en offentlig spesialistgodkjenning, men den nye utdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie vurderes å være så viktig for tjenestetilbudet i kommunale helse- og omsorgstjenester at departementet ønsker å ta i bruk dette virkemiddelet – som er ett av helsemyndighetenes sterkeste», skriver Helse- og omsorgsdepartementet.

– Viktig ressurs

Da forslaget ble lansert i april, svarte statssekretær Anne Grethe Erlandsen slik på hva det innebærer å ha en spesialistgodkjenning, og hvilke fordeler en slik godkjenning vil ha for AKS-sykepleierne:

– Sykepleiere med denne masterutdanningen vil være en veldig viktig ressurs i fremtidens helse- og omsorgstjeneste. Når en sykepleier får spesialistgodkjenning betyr dette at han eller hun har en bestemt kompetanse, nærmere bestemt den kompetansen helsemyndighetene har satt som krav for å gi den aktuelle godkjenningen. Fordelen med spesialistgodkjenning er at pasientene og arbeidsgiver skal kunne være trygge på at sykepleieren har den kompetansen som er nødvendig for å inneha en slik tittel, påpekte Erlandsen. 

– Det er viktig å vite at det bare er sykepleiere som har masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie i tråd med den kommende forskriften, som kan få offentlig spesialistgodkjenning, presiserte hun.

Statens helsetilsyn: Gode bidrag til økt kompetanse

Statens helsetilsyn skriver i sitt høringssvar at det etter en evaluering bør vurderes om også andre masterutdanninger skal kunne føre til spesialistgodkjenning:

«Når virkemiddelet med spesialistgodkjenning er tatt i bruk for sykepleiere i kommunal helsetjeneste, mener vi at Helse- og omsorgsdepartementet bør evaluere dette og vurdere å benytte det for andre masterutdanninger,» heter det i innspillet, som fortsetter slik:

«Standardisering av masterutdanninger ved å forskriftsfeste innholdet og å gi mulighet for spesialistgodkjenning, vil være gode bidrag til å øke kompetanse og kvalitet i flere områder av helsetjenesten.»

«Vi ser imidlertid behov for at det i slike tilfeller reises behov for en tydelig avgrensning av ansvar, oppgaver og forventninger ovenfor samarbeidende helsepersonell», skriver Statens helsetilsyn i sitt høringsinnspill.

– Flere kan være aktuelle

Wenche Skjær er seniorrådgiver ved Statens helsetilsyn.

– Hvilke andre mastere kan være aktuelle for en spesialistgodkjenning?

– Vi har med vilje ikke nevnt noen konkrete i høringssvaret, for vi ønsker ikke å ta stilling til det nå, sier hun.

– Kan du likevel komme med noen eksempler på grupper dere tenker kan være aktuelle?

– For å eksemplifisere, kan det dreie seg om å kunne gi spesialistgodkjenning for mastere for helsesykepleiere, jordmødre, innen eldre og geriatri, habilitering og rehabilitering, anestesi, intensiv. Det er også flere som kan tenkes å være aktuelle, både innen kommunal- og spesialisthelsetjenesten, sier seniorrådgiver Wenche Skjær.

Påpeker forskjeller i spesialiseringene

Når det gjelder spesialistgodkjenning til AKS-sykepleiere, som nå har vært ute på høring, skriver Statens helsetilsyn at de er positive, og presiserer samtidig at det er forskjeller på spesialisering i allmennmedisin og i avansert klinisk allmennsykepleie:

«Utdanningsløpet og kravene som stilles for å få spesialistgodkjenning for leger med spesialisering i allmennmedisin og for sykepleiere med spesialisering i avansert klinisk allmennsykepleie er svært ulik.

«Det vil være klare forskjeller i kunnskap og kompetanse, og dermed hvilke oppgaver henholdsvis leger og sykepleiere kan ha ansvar for.»

Mener tiden er overmoden

Kristin Waldum-Grevbo, avtroppende leder for Landsgruppen for helsesykepleiere, mener tiden er overmoden for å gi helsesykepleierne en spesialistgodkjenning:

– Helsesykepleiere har spesialkunnskap på ekspertnivå, ferdigheter i kompleks beslutningstaking og utvidet klinisk kompetanse.

– Akkurat nå starter arbeidet med å utarbeide oppdaterte retningslinjer for helsesykepleierutdanningen. Bedre anledning finnes ikke, mener hun.

I et innlegg i Sykepleien beskriver Ann-Chatrin Linqvist Leonardsen, anestesisykepleier og forsker ved Sykehuset Østfold en nærmere 20 år lang vei mot spesialistgodkjenning for anestesisykepleierne:  Tidkrevende prosess å etablere en spesialistgodkjenning.