fbpx Høie: – Sykepleierne skal ikke fungere som leger | Sykepleien Hopp til hovedinnhold

Høie: – Sykepleierne skal ikke fungere som leger

Helseminister Bent Høie
IKKE FORMELLE ENDRINGER: – Vi har ikke foreslått endringer i formell oppgavedeling mellom leger og sykepleiere, skriver Bent Høie i sitt svar til Kjersti Toppe, Sp-politikeren som selv har vært kommunelege. Foto: Marit Fonn

Uenigheten fortsetter. Er rollefordelingen mellom sykepleiere og leger klar nok? Legene syns fortsatt ikke det, selv om helseministeren har svart.

Legemiljøene er kritisk til den foreslåtte spesialistutdanningen i avansert allmennsykepleie som helseminister Bent Høie (H) har gått i bresjen for.

Legepresident Marit Hermansen vil vite om sykepleierne nå skal diagnostisere og behandle. Hun etterlyser mer klarhet om ansvar og roller.

Les: Legepresidenten: Vil vite om spesialistsykepleierne skal diagnostisere

Kjersti Toppe, tidligere kommunelege og nå stortingsrepresentant for Senterpartiet, sendte skriftlig spørsmål til Høie.

Toppe lurer på om regjeringen vil legge til rette for at sykepleiere skal arbeide selvstendig med utredning og behandling av uavklarte tilstander. Hun viser til at dette i dag er en oppgave og et ansvar som er lagt til legene.

Hun ber statsråden sørge for en forståelig rolleavklaring mellom de nye spesialistsykepleierne og fastlegene.

Helseministeren: – Legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål

Nå har helseministeren svart. Bent Høie skriver blant annet dette:

– Helsepersonellets yrkesutøvelse ligger fast. Dette betyr at sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal kunne jobbe selvstendig med sykepleiefaglige oppgaver, men at legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient.

Høie fortsetter:

– Sykepleierne skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem. Sykepleierne skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Han skriver også:

– Vi har ikke foreslått endringer i formell oppgavedeling mellom leger og sykepleiere med den nye utdanningen.

Og videre:

– Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke oppgaver, ansvar og roller en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleier skal ha, selvfølgelige innenfor lovverkets rammer.

(Se hele svaret nederst i saken.)

Legepresidenten: – Fortsatt uklart

– Det er fint at Stortinget engasjerer seg og spør, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen.

Hun sikter til Kjersti Toppes spørsmål.

– Men jeg syns ikke det er noe nytt i svaret fra helseministeren. Det er fortsatt uklarheter i dette. Vi mener fortsatt at hvilken rolle og hvilket ansvar nye sykepleierne skal ha, ikke er godt nok beskrevet.

– Du hadde ventet noe mer konkret?

– Ja, og det vil vi utdype i vårt høringssvar.

– Er «diagnostisere» et klart begrep for helsepersonell?

– Det er veldig forskjellig å stille diagnose på et definert område, for eksempel hjertesviktpoliklinikk, og på en uselektert befolkning, som det her er snakk om. I kommunene møter du pasienter med mange diagnoser og uklare tilstander. Det krever en helt annen spesialistkompetanse enn det som er beskrevet i denne sykepleierutdanningen, sier legepresidenten. 

Kjersti Toppe (SP): Fortsatt ikke trygg

Det lyktes ikke Sykepleien å få kontakt med Kjersti Toppe onsdag.

Til Dagens Medisin sier hun:

– Jeg synes ikke avklaringen er forståelig. Det står mye fint om behovet for en ny spesialitet, men vi trenger en tydelig avklaring mot legerollen, sier Kjersti Toppe etter å ha lest svaret fra Høie.

Hun syns det er betryggende å høre at det er legen som skal ta beslutninger i medisinske spørsmål.

Hun er likevel ikke trygg:

– Det står blant annet at det skal være opp til den enkelte kommune å definere hvilke oppgaver og ansvar en slik sykepleier skal ha. Det er ikke betryggende. En kommune som sliter veldig med legerekruttering kan dermed ønske å tøye praksisen for hvem som skal gjøre hva, sier Toppe til Dagens Medisin.

Her er Bent Høies svar i sin helhet:

(Uthevelsene er gjort av Sykepleien.)

Jeg mener at de nye sykepleierne vil kunne spille en viktig rolle i kommunale helse- og omsorgstjenester, både i selvstendig arbeid og som del av et team. Rollen som avansert klinisk sykepleier, er vel utprøvd både nasjonalt og internasjonalt. Vi har mange gode eksempler i Norge på hvordan sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie kan benyttes i kommunene. For eksempel tilfører de omsorgstjenestene viktig kompetanse, blant annet med vurdering av pasientene. Vi ser også at de brukes ved øyeblikkelig hjelp døgntilbud og i team.

Vi må utdanne helsepersonell med en kompetanse som på best mulig måte bidrar til å dekke befolkningens behov. Utdanningene må bidra til bærekraft og legge grunnlag for fremtidens yrkesroller. Den nye masterutdanningen i avansert klinisk allmennsykepleie er en utdanning som vil dekke et stort behov i kommunene. Jeg mener det er viktig at helsemyndighetene er tydelig på hva vi trenger av kompetanse for å tilby best mulige tjenester.

Vi har fått tilbakemeldinger fra kommunene om at universitets- og høyskolesektoren tilbyr mastergrader innenfor stadig smalere områder som ikke svarer til kommunenes behov.

Det er bred enighet om at helse- og omsorgstjenestene har endrede kompetansebehov, ikke minst på sykepleiersiden. Dette belyses blant annet i Primærhelsetjenestemeldingen og Nasjonal helse- og sykehusplan. Endringer i sykdomsmønsteret, der stadig flere har kroniske sykdommer og mange har flere sykdommer samtidig, og en ønsket forskyvning i oppfølgingen fra spesialisthelsetjenesten til de kommunale helse- og omsorgstjenestene, er blant de faktorer som driver dette frem.

I Primærhelsetjenestemeldingen varslet jeg at vi ville se på videreutdanningene for sykepleiere og vurdere spesialistgodkjenning. Tiltaket er et svar på det økende behovet som kommunene har for bred, klinisk sykepleierkompetanse. Helsedirektoratet fikk derfor i 2016 i oppdrag å gjennomgå videreutdanningstilbudet for sykepleiere og vurdere om innholdet i dagens videreutdanninger for sykepleiere møter behovet, samt å utrede etablering av en eller flere kliniske videreutdanninger på masternivå som møter behovet for breddekompetanse. Som en oppfølging av dette ble direktoratet bedt om å utarbeide forslag til en masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie. Dette arbeidet ligger til grunn for forslaget som ble sendt på høring. I arbeidet med å utvikle utdanningen har direktoratet hatt en bred innspillsprosess med blant annet tjenestene, KS, universitets- og høyskolesektoren, brukerorganisasjoner og NSF.

Ved å sende forslaget til utdanning på høring ville jeg sikre meg at alle berørte interessenter fikk mulighet til å bli kjent med forslaget og komme med innspill. Alle høringsinstansene, inkludert Legeforeningen og NSDM, ble invitert til et eget høringsmøte.

Jeg håper at både Legeforeningen og NSDM kan se gevinsten som ligger i å få en samarbeidspartner i behandling og oppfølging av pasienter med god og riktig kompetanse. Leger som har jobbet sammen med sykepleiere med slik utdanning, oppgir å ha god erfaring med det. Sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie vil, sammen med fastleger og annet helsepersonell, bidra til å gi enda bedre helse- og omsorgstjenester i kommunene.

Vi har ikke foreslått endringer i formell oppgavedeling mellom leger og sykepleiere med den nye utdanningen. Det vil være opp til den enkelte kommune hvilke oppgaver, ansvar og roller en sykepleier med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleier skal ha, selvfølgelige innenfor lovverkets rammer. Jeg vil understreke at helsepersonellovens krav til helsepersonellets yrkesutøvelse ligger fast. Dette betyr at sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie skal kunne jobbe selvstendig med sykepleiefaglige oppgaver, men at legen skal ta beslutninger i medisinske spørsmål som gjelder undersøkelse og behandling av den enkelte pasient. Sykepleierne skal ikke fungere som leger, men samarbeide med dem. Sykepleierne skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig.

Jeg registrerer en uro for at sykepleiere skal erstatte leger i kommuner med rekrutterings-utfordringer. Jeg deler ikke Legeforeningens og NSDMs bekymring for at dette skal skje. Jeg tror kommuner som ansetter en slik sykepleier tvert imot vil bli en mer attraktiv arbeidsplass for leger, både faglig og ved at sykepleiere kan avlaste legen i noen oppgaver der de har riktig kompetanse. Sykepleierne vil bidra til at kommunen kan tilby sykepleiefaglige helse- og omsorgstjenester av høyere kvalitet enn uten denne kompetansen. Det vil være til det beste for pasientene.

Jeg tror at leger og sykepleiere med masterutdanning i avansert klinisk sykepleie vil jobbe godt sammen for å skape pasientens helsetjeneste, og jeg oppfordrer Legeforeningen og NSDM til å se disse nye sykepleiere som en verdifull ressurs og samarbeidspartner i å skape pasientens helsetjeneste.

Les også:

Legepresidenten: Vil vite om spesialistsykepleierne skal diagnostisere

Marit Hermansen, president i Legeforeningen
KRITISK: Legeforeningens president Marit Hermansen syns forslaget om spesialistsykepleiere er altfor uklart. Både NSF-lederen og helseministeren mener at legene ikke har noe å frykte.  Foto: Marit Fonn

– Jeg er bekymret for at man lager en utdanning for sykepleiere uten at man vet nøyaktig hva man skal bruke den til, sier legepresident Marit Hermansen. Hun vil ha avklart hva de avanserte sykepleierne skal gjøre.

Den foreslåtte spesialistutdanningen i avansert sykepleie skaper frykt, melder Dagens Medisin.

Både Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin er kritisk.

Saken har skapt stor debatt på nettstedet. Spesialist-sykepleiere ble «minileger» i Australia, er blant titlene.

Forslaget om utdanningen ble lansert av helseminister Bent Høie i april. Det dreier seg om en master i avansert klinisk allmennsykepleie (AKS), som skal gi grunnlag for en offentlig spesialistgodkjenning.

Les om forslaget: Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Fristen for å svare på høringsforslaget var 1. juli. I sitt svar skriver Legeforeningen at den er «kritisk til at sykepleierne skal ha så omfattende selvstendig utrednings- og behandlingsansvar som det synes å være lagt opp til i forskriften».

Legepresidenten: – Har skapt stor forvirring

– Hva er dere mest redde for?

– Jeg vil si det annerledes, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til Sykepleien.

– Vi ønsker økt kompetanse i primærhelsetjenesten. Sykepleiere med videreutdanning og denne tilleggskompetansen er veldig ønsket fra vår side. Men høringsutkastet har skapt stor forvirring og usikkerhet der ute fordi rollene og ansvaret er dårlig avklart, sier Marit Hermansen, president i Legeforeningen, til Sykepleien.

– Er det fastlegene som er forvirret?

– Det er mange som nå uttrykker at ansvarsfordelingen er dårlig beskrevet. Er det noe vi som skal samarbeide i kommunene ikke trenger, så er det uklare roller og ansvar. Det er det vi utfordrer ministeren på.

– Veldig uklart om sykepleierne skal diagnostisere og behandle

– Hva kan gå galt?

– Uklare ansvarsforhold gir høyere risiko for feil. Det kan gå ut over pasientene, sier Marit Hermansen.

– Frykter dere at sykepleiere skal diagnostisere?

– Ministeren sier at sykepleiere både skal jobbe selvstendig og i team. Det er veldig uklart om sykepleierne skal diagnostisere og behandle.

– Det er det dere frykter mest?

– Det er ett av de viktige spørsmålene som må oppklares.

– Kan gjøre at vi ikke får til et godt samarbeid

– Hva er det verste som kan skje med en slik utdanning?

– Jeg er bekymret for at man lager en utdanning for sykepleiere uten at man vet nøyaktig hva man skal bruke den til. Vi kan ikke ende opp med uklare oppgaver og roller som gjør at vi ikke får til et godt samarbeid i kommunene. Dette er ikke helsetjenesten vår tjent med, mener legepresidenten.

– Hva med forsøkene med primærhelseteam?

Les om teamene er: Utvider satsingen på primærhelseteam

– Nettopp der er ansvaret tydeligere avklart. Jeg er mer bekymret for hva slags ansvar sykepleiere skal pålegges utenfor primærhelseteam, sier Hermansen.

– Fastlegene har et veldefinert ansvar

– Det fins allerede flere utdanninger i avansert klinisk sykepleie?

– Ja, men det er ganske stor forskjell på et smalt fagområde i spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten, der pasientene har fem-seks ulike diagnoser og kompliserte sykehistorier. Her er det viktig at rollene er tydelig klargjort.

– Hva venter du på nå?

– Hvis dette skal bli en god høringsprosess, må helseministeren oppklare dette en gang for alle, mener Hermansen.

– Som berører spesielt om fastlegene?

– Fastlegene har et veldefinert ansvar for pasientene på sin liste. Da er det viktig å vite hvilken rolle sykepleierne er tiltenkt framover.

– S pesialist i allmennmedisin Berit Marie Lien skrev i et innlegg at hun frykter å ikke få se pasienten i det hele tatt?

– Med fastlegereformen ble ansvaret tydelig plassert, pasientene fikk en rettighet de ikke hadde fra før. Dette er noe av det viktigste med hele fastlegeordningen.

– Har du eksempler på ansvar og roller dere synes sykepleierne kan ha?

– Vi vet hvilket ansvar og hvilke roller helseprofesjonene har i dag. Vi og mange andre spør om man nå skal endre på systemet. Siden dette er så dårlig utredet i forslaget, trenger vi en avklaring fra ministeren, sier legepresident Marit Hermansen.

NSF-leder: – Må bero på en misforståelse

– At Legeforeningen er opprørt over høringsforslaget, må bero på en misforståelse, sier Eli Gunhild By, leder i Norsk Sykepleierforbund.

Hun utdyper:

– For det er ikke vi sykepleiere som skal sette medisinske diagnoser. Vi observerer og vurderer pasientenes helsetilstand hele døgnet, og hvis vi oppdager noe som trenger å følges opp av lege, tar vi kontakt. Det er legene som har ansvar for å forordne behandling.

By er veldig glad for regjeringens forslag. NSF har lenge ivret for å få godkjent sykepleiere som spesialister.

– Jeg er veldig fornøyd med det NSF har klart få til, sier hun.

– Hva er det nye sammenliknet med andre avanserte kliniske utdanninger for sykepleiere?

– Denne utdanningen er en villet strategi, fordi det er stadig flere pasienter som behandles ute i kommunene. Pasientene er sykere enn tidligere, og det er behov for et mer avansert nivå på sykepleien. Det handler om å ivareta pasientsikkerheten, sier By.

– Er ingen trussel for legene

– Dette spesialiseringen bør ikke være noen trussel for legene. Det er en styrking av pasientbehandlingen i kommunene, fordi det kreves mer avansert kunnskap, sier By.

Hun viser til at flere andre land i mange år har hatt denne typen sykepleiere, kalt «advanced nurse practitioners».

– Det trenges økt kunnskap for å kunne behandle pasientene nærmere hjemmet. Dette er å imøtekomme pasientenes behov, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

Hva har helseminister Høie sagt?

I et intervju med Sykepleien nylig sa helseminister Bent Høie dette:

– Med spesialistgodkjenning vil det kunne komme oppgaver leger gjør i dag.

Han viste til at det mangler faglige karrieremuligheter for sykepleiere i kommunehelsetjenesten.

– Jeg har vært urolig for at sykepleiere som ønsker en karriere, enten må bevege seg langt fra pasienten i ledelsesposisjoner, eller inn i sykehusene, fortalte helseminister Høie.

En spesialistgodkjenning som avansert klinisk sykepleier vil være en karrierevei som gjør at sykepleierne blir i kommunene, mente Høie i intervjuet.

– Legen er faglig leder på legekontoret

Til Dagens Medisin sier Bent Høie at spesialist-sykepleierne skal jobbe selvstendig, men med sykepleiefaglige oppgaver.

På spørsmål om hva en avansert klinisk sykepleier (AKS) konkret skal gjøre og ikke gjøre, svarer helseministeren:

– På et legekontor er det legen som er faglig leder av teamet, det er det ikke foreslått noen endring på. Men denne kompetansen vil være nyttig, først og fremst i kommunale helse- og omsorgstjenester, i oppfølgingsteam og som faglig ledelse i det sykepleiefaglige.

Høie blir også spurt om tanken er at de spesialiserte sykepleierne skal avlaste fastlegene.

Han svarer slik til Dagens Medisin:

– Denne saken har veldig lite med fastlegene å gjøre. Dette handler om kommunene og innbyggerne sine behov.

Kjersti Toppe (Sp) ber statsråden avklare rollene

Lege og stortingsrepresentant Kjersti Toppe (Sp) har levert dette spørsmålet til helseminister Bent Høie:

Vil regjeringen med den nye masterutdanningen for sykepleiere legge til rette for at sykepleiere skal arbeide selvstendig med utredning og behandling av uavklarte tilstander, noe som i dag er en oppgave og ansvar som er lagt til legene, og dersom ikke, kan statsråden rydde opp og sørge for en forståelig rolle- avklaring mellom de nye spesialistsykepleierne og fastlegene?

Kjersti Toppe begrunner spørsmålet slik:

Både Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin( NSDM) har sterke innvendinger mot regjeringens planer om ny masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie fordi det legges opp til at sykepleierne skal ha omfattende selvstendig utrednings- og behandlingsansvar. NSDM viser til andre land der nurce practioners har erstattet leger i distriktene.

Bent Høie, som må svare skriftilig innen seks dager, har ennå ikke svart, men saken kan følges her.