fbpx – Avgjørende at man kan ta spesialistutdanningen desentralisert Hopp til hovedinnhold

– Avgjørende at man kan ta spesialistutdanningen desentralisert

Kjersti Toppe
POSITIV KRITIKER: Kjersti Toppe (Sp) ønsker spesialistsykepleierne velkommen i kommunene – selv om hun har kritisert helseministeren for utdanningsforslaget. – Men å få en tydeligere rolleavklaring blir godt for alle, mener hun. Foto: Mimsy Møller/NTB Scanpix

– Særlig i distriktene er det behov for en bred spesialisering som dette, sier Kjersti Toppe (Sp) om den foreslåtte masterutdanningen i allmennsykepleie.

– Sykepleiere med denne allmennutdanningen vil det absolutt bli bruk for, sier Kjersti Toppe til Sykepleien.

Toppe er lege og stortingsrepresentant for Senterpartiet i Hordaland. Hun var tidligere kommunelege, blant annet i kystkommunen Bremanger i Sogn og Fjordane.

For tiden reiser hun rundt på Vestlandet og driver valgkamp.

Les også:   Patricia vil gjerne bli AKS-sykepleier. Det kommer ikke til å skje hvis hun må flytte fra Røst

– Behov for spesialiseringer som er brede, ikke så spisse

– Særlig i distriktene er det behov for spesialiseringer som er brede, ikke så spisse. Der er det ikke mulig å rekruttere en spesialist, verken sykepleier eller lege, til alle fagområder.

Forslaget om utdanningen det er snakk om – masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie – var ute på høring med høringsfrist 1. juli. 

Utdanningen er rettet mot kommunehelsetjenesten.

Nå er nok en sak på høring, den handler om å innføre en spesialistgodkjenning for sykepleiere med nevnte grad, altså master i avansert klinisk allmennsykepleie. Høringsfristen er 1. oktober.

Her kan du lese høringsnotatet.

Se nederst i saken hvem utdanningen er tenkt for.

– Bra for distriktene

– Å legge vekt på den brede kompetansen er jeg enig i. Jeg tror det blir bra for distriktene, også.

– Tror du sykepleiere ansatt rundt omkring i distriktskommunene vil ha mulighet til å ta utdanningen, slik den nå er skissert?

– Det er i hvert fall helt avgjørende at man kan ta utdanningen desentralisert. Sykepleiere ute i distriktene må få anledning til å spesialisere seg.

Toppe tror dette kravet vil komme frem i høringssvarene i de to høringsrundene om utdanningen.

– Går feil vei

– Vi er bekymret for at det går feil vei når det gjelder desentralisert utdanning. Utdanningssteder blir lagt ned, for eksempel i Nesna. Det bestemmes uten politisk innblanding, universitetene bestemmer dette selv. Men det må være utdanningsplasser, og man må kunne ta spesialiseringsløp og etterutdanning desentralisert for å sikre bedre rekruttering på disse plassene, sier Toppe.

Hun påpeker at kommuner og lokalsykehus ikke har råd til å ansette sykepleiere som er spesialister i alt.

– Men sykepleiere med denne allmennutdanningen vil det absolutt bli bruk for.

Kritiserte forslaget

Kjersti Toppe – og også legepresident Marit Hermansen – har kritisert regjeringens forslag om allmennutdanningen for sykepleiere, fordi det ikke er klar nok rolleavklaring mellom fastlege og sykepleiere.

Toppe og legepresidenten oppfordret helseministeren til å være tydeligere på oppgavefordelingen: Vil vite om spesialistsykepleierne skal diagnostisere

Les hva Bent Høie svarte her: – Sykepleiere skal ikke fungere som leger

– Jeg er bekymret for at disse sykepleierne skal erstatte fastleger, slik erfaringen er fra andre land. Vi ønsker ikke det. Det er jeg ærlig på. Men jeg har fått bekreftelse fra statsråden og statssekretæren at det ikke skal føre til en sånn utvikling.

– Så du tror det ordner seg?

– Ja, jeg var i en debatt med statssekretæren forrige uke og fikk vite at det ikke er meningen at sykepleierne skal overta fastlegenes rolle. Det er roet ned, jeg håper det går seg til. Men å få en tydeligere rolleavklaring blir godt for alle. Jeg håper regjeringen tar til seg signalene, sier Toppe.

– Leger og sykepleiere er glade i hverandre

Hun syns saken har vært litt trist:

– Den kan gi inntrykk av at vi er kritiske til sykepleiere ute, og at det er profesjonskamp på gang. Jeg oppfatter ikke at det er det ute i tjenesten. Leger og sykepleiere er avhengige av hverandre og ønsker å arbeide sammen, sier Kjersti Toppe.

Hun understreker:

– Jeg oppfatter ikke at leger ute er i konflikt med sykepleiere, men at de er glade i hverandre. Men de ønsker systemer for samarbeid, og en finansiering som legger opp til det, sier legen som ble politiker.

Hvilke sykepleiere kan bli spesialister?

Forslagene om ny masterutdanning i avansert allmennsykepleie og om spesialistgodkjenning har skapt en del forvirring.

I høringsnotatet (med høringsfrist 1. oktober) blir det understreket at formålet med den nye masterutdanningen i avansert allmennsykepleie er å styrke kompetansen i kommunehelsetjenesten. Men i forskriftsforslaget om masterutdanningen ser det ut som utdanningen er generell.

Gjelder forslagene kun for dem som jobber i kommunene, eller passer den også for sykepleiere på sykehus?

Sykepleien har stilt følgende spørsmål til Helsedepartementet:

– Så hvem er det da som skal kunne bli spesialist? Også de som jobber/vil jobbe på sykehus?

Her er svaret vi fikk i e-post fra departementet:

– Det er behov for å styrke den kliniske breddekompetansen i kommunene. I kommunene kan vi forebygge og fange opp fysiske og psykiske lidelser i en tidlig fase. Det er også i kommunene vi skal mestre livet med sykdom. Master i avansert klinisk allmennsykepleie er derfor særlig rettet mot å møte kompetansebehovene i den kommunale helse- og omsorgstjenesten. Utdanningen vil imidlertid også kunne være nyttig for enkelte sykepleiere på sykehus. Det vil derfor være mulig for sykepleiere i spesialisthelsetjenesten å ta utdanningen og få spesialistgodkjenning.

Les også:

Patricia vil gjerne bli AKS-sykepleier. Det kommer ikke til å skje hvis hun må flytte fra Røst

FAST JOBB: – Jeg må kunne ta utdanningen uten å flytte, hvis det skal være aktuelt, sier Patricia Karlsen om den foreslåtte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie. Hun er fast ansatt sykepleier på Røst i Lofoten.  Foto: Privat

Den foreslåtte spesialistutdanningen i avansert allmennsykepleie må være desentralisert. Det er budskapet fra Røst kommune.

– Sykepleierne som allerede er i kommunen når de tar videreutdanning, blir ofte værende. Det er gull verdt, sier kommuneoverlegen på Røst, Kjell-Arne Helgebostad.

Sammen med Hanne Skjefstad, som er enhetsleder for helse og omsorg i kommunen, har han levert et høringssvar til regjeringens forslag om en ny master i avansert klinisk allmennsykepleie – en utdanning som skal kunne føre til spesialistgodkjenning av sykepleiere.

– Masteren kunne kommet godt med

Patricia Karlsen er en av fire sykepleiere i øykommunen. Arbeidsdagene er varierte og til tider uforutsigbare. 

– Vi som er sykepleiere her på Røst, må kunne noe om alt, det er sånn det er, sier hun.

Det hadde kommet godt med å ha en master i avansert klinisk sykepleie, mener hun.

– Det hadde vært bra å få øvd opp det kliniske blikket enda mer.

– Ingen planer om å flytte

Karlsen har allerede kikket på innholdet i den foreslåtte nye masteren og synes den ser svært interessant ut.

– Men en forutsetning må være at jeg fortsatt kan bo og jobbe hjemme mens jeg tar den, sier hun.

Karlsen har nylig fullført desentralisert sykepleierutdanning i Bodø. Da tok hun utdanningen over fire år, mens hun bodde og jobbet på Røst.

Sykehuspraksis og psykiatripraksis måtte hun ta i Bodø.

– De andre praksisperiodene fikk jeg ta på Røst, og det er jeg veldig takknemlig for, sier hun. Hun har bakgrunn både som helsesekretær og helsefagarbeider i kommunen. Etter utdanning fikk hun fast og full stilling som sykepleier.

Hun er glad for at kommunen har valgt å sende inn høringssvar og ber om at den nye masteren i avansert klinisk allmennsykepleie blir mulig å ta desentralisert.

Ifølge forslaget er praksisperioden på minimum 800 timer. Selve praksisen kunne hun klart å gjennomføre et annet sted enn Røst:

– Jeg har klart det en gang, så jeg hadde vel klart det igjen, sier hun.

Patricia Karlsen har bodd på Røst i mange år. Å flytte for å ta en slik masterutdanningen på heltid anser hun som uaktuelt. 

– Jeg har ingen planer om å flytte fra kommunen, sier hun.

Les også:   – Avgjørende at man kan ta spesialistutdanningen desentralisert

Kompetanse og motivasjon

Og budskapet fra Røst kommune er tydelig:

«Muligheter for utdanning og kompetanseheving er viktig for rekruttering og stabilisering av helsepersonell. Ikke sjelden skjer rekruttering til sykepleieryrket i kommunene ved at helsefagarbeidere eller andre velger å utdanne seg til sykepleiere etter noen års arbeidserfaring i sektoren.

Røst kommune har erfart at denne typen opplegg har gitt oss kompetente, motiverte fagfolk som ønsker å bli værende i jobben over tid.

En ny masterutdanning bør tilbys i en desentralisert form slik at sykepleiere som allerede jobber i distriktskommuner kan ta videreutdanning uten å måtte flytte,» heter det i høringssvaret.

I høringssvaret uttrykker kommunen også bekymring for at den foreslåtte masterutdanningen skal komme i konflikt med satsing på en «god desentralisert sykepleierutdanning med praksis i kommunene».

Kommunen etterlyser også en tydeligere avgrensning mot andre faggrupper i helse- og omsorgstjenesten, spesielt mot leger.

Les også:   Legepresidenten vil vite om sykepleiere skal diagnostisere

Slitt med rekrutteringen

– Det er viktig for en kommune som Røst at både grunnutdanningen og videreutdanninger for sykepleiere er tilrettelagt for studenter som bor og jobber her, sier Kjell-Arne Helgebostad.

– Vi har opplevd konsekvensene av at det har blitt vanskeligere å ta desentralisert videreutdanning for sykepleiere. En dyktig sykepleier i kommunen hos oss vurderte videreutdanning til helsesykepleier, men valgte å ikke gjøre dette fordi hun ikke kunne ta utdanningen uten å flytte fra Røst, viser han til.

– Det første spørsmålet i høringsbrevet er om utdanningen vil øke rekrutteringen av sykepleiere til kommunene. For at det skal skje, må både denne nye masteren og andre videreutdanninger for sykepleiere tilbys desentralisert, sier han.

Øykommunen i Lofoten i Nordland har slitt med å rekruttere sykepleiere.

– I en periode var det veldig få sykepleiere her.

Øker jobbtrivselen

Nå er situasjonen bedre, ifølge Helgebostad.

– Vi har nå vært så heldige å ha ansatt en nyutdannet sykepleier, som før har jobbet som helsesekretær på Røst.

Han mener det må legges til rette for en bemanningssituasjon med kunnskapsrike sykepleiere som blir værende over tid.

– Det gir stabile og gode tjenester til pasienter og brukere, og det gjør også at jeg som lege føler økt trygghet og trivsel i jobben, sier Helgebostad, som både er kommuneoverlege og fastlege på Røst.

– For mange er det helt avgjørende å kunne ta både sykepleierutdanningen og videreutdanning mens de bor hjemme og fortsetter i jobben. De skal ikke måtte slutte i jobben og ta med seg familien til byen for å ta en utdanning som er rettet mot kommunene og som distriktene sårt trenger, sier han.

NSD: Anbefaler fortrinn for sykepleiere i distriktene

Også Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSD) har levert et høringsinnspill som – blant annet – omhandler sykepleierne som allerede bor og jobber i kommunene: 

NSD påpeker at masterutdanningen skal rettes mot sykepleiere i kommunal sektor, men at sykepleiere med arbeidserfaring fra kommunal sektor ikke gis noen fortrinn ved opptak til studiet.

«Sett i lys av en vanskelig rekrutteringssituasjon i mange kommuner, vil vi anbefale at det prøves ut en ordning hvor sykepleiere med kommunal arbeidserfaring generelt gis fortrinn ved opptak og at det samtidig vurderes å gi spesielt fortrinn ved opptak for sykepleiere med arbeidstilknytning til distriktskommuner.» 

HOD: – Må være forenlig med praksiskrav

Ifølge forslaget som foreligger, vil det være mulig å ta masteren på to år fulltid, eller tre eller fire år på deltid. Krav om praksis er satt til minimum 800 timer. 

Sykepleien har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om det etter forslaget som foreligger, vil være mulig å ta masteren desentralisert. Det er åpent for det, mener HOD. I et svar til Sykepleien skriver departementet:

– Så lenge kravene i forskriften følges, kan utdanningsinstitusjonene selv velge å organisere studietilbudet som desentral/samlingsbasert utdanning dersom de mener dette er forenlig med gjennomføring, praksiskrav og så videre.

Universitetet Nord: Ikke diskutert dette enda

Ville det så vært mulig å ta hele masteren, inkludert praksis, uten å måtte flytte fra Røst eller en annen kommune med lang reisevei?

Kunne Nord universitet tilbudt den foreslåtte nye masteren i avansert klinisk allmennsykepleie som desentralisert utdanning, slik forslaget foreligger nå?

Nord universitet svarer på Sykepleiens henvendelse i en epost:

– Ved Nord Universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, har vi foreløpig ikke diskutert opprettelse av denne masteren i vår studieportefølje som et alternativ til allerede eksisterende masterprogram, skriver prodekan Ingjerd Gåre Kymre og Gøril Ursin, studieleder på master-utdanningen. 

– I din henvendelse spør du om denne utdanningen kan gjennomføres som desentralisert. Vi tolker spørsmålet dit hen at studentene kan ta utdanningen der de bor, uten merkostnader til reising for undervisning og praksis. En måte å løse det på er å tilby et nettbasert studie.

– Dersom denne masteren skal foregå nettbasert, ser vi for oss at studentene uansett må påregne reise til samlinger for å gjennomføre simuleringsundervisning for å ivareta kravet om «omfattende klinisk vurderingskompetanse, handlings,- og beslutningskompetanse», i henhold til forskriftens paragraf 2 og kapittel 2. Videre stiller forskriften krav til minimum 800 timer praksis. Det må da gjøres en individuell vurdering av om studentene kan ha praksis i sin hjemstedskommune vil måtte vurderes individuelt, både for å oppfylle krav om bredde og krav om veilederkompetanse på masternivå, skriver Kymre og Ursin.