fbpx Patricia vil gjerne bli AKS-sykepleier. Det kommer ikke til å skje hvis hun må flytte fra Røst Hopp til hovedinnhold

Patricia vil gjerne bli AKS-sykepleier. Det kommer ikke til å skje hvis hun må flytte fra Røst

FAST JOBB: – Jeg må kunne ta utdanningen uten å flytte, hvis det skal være aktuelt, sier Patricia Karlsen om den foreslåtte masteren i avansert klinisk allmennsykepleie. Hun er fast ansatt sykepleier på Røst i Lofoten.  Foto: Privat

Den foreslåtte spesialistutdanningen i avansert allmennsykepleie må være desentralisert. Det er budskapet fra Røst kommune.

– Sykepleierne som allerede er i kommunen når de tar videreutdanning, blir ofte værende. Det er gull verdt, sier kommuneoverlegen på Røst, Kjell-Arne Helgebostad.

Sammen med Hanne Skjefstad, som er enhetsleder for helse og omsorg i kommunen, har han levert et høringssvar til regjeringens forslag om en ny master i avansert klinisk allmennsykepleie – en utdanning som skal kunne føre til spesialistgodkjenning av sykepleiere.

– Masteren kunne kommet godt med

Patricia Karlsen er en av fire sykepleiere i øykommunen. Arbeidsdagene er varierte og til tider uforutsigbare. 

– Vi som er sykepleiere her på Røst, må kunne noe om alt, det er sånn det er, sier hun.

Det hadde kommet godt med å ha en master i avansert klinisk sykepleie, mener hun.

– Det hadde vært bra å få øvd opp det kliniske blikket enda mer.

– Ingen planer om å flytte

Karlsen har allerede kikket på innholdet i den foreslåtte nye masteren og synes den ser svært interessant ut.

– Men en forutsetning må være at jeg fortsatt kan bo og jobbe hjemme mens jeg tar den, sier hun.

Karlsen har nylig fullført desentralisert sykepleierutdanning i Bodø. Da tok hun utdanningen over fire år, mens hun bodde og jobbet på Røst.

Sykehuspraksis og psykiatripraksis måtte hun ta i Bodø.

– De andre praksisperiodene fikk jeg ta på Røst, og det er jeg veldig takknemlig for, sier hun. Hun har bakgrunn både som helsesekretær og helsefagarbeider i kommunen. Etter utdanning fikk hun fast og full stilling som sykepleier.

Hun er glad for at kommunen har valgt å sende inn høringssvar og ber om at den nye masteren i avansert klinisk allmennsykepleie blir mulig å ta desentralisert.

Ifølge forslaget er praksisperioden på minimum 800 timer. Selve praksisen kunne hun klart å gjennomføre et annet sted enn Røst:

– Jeg har klart det en gang, så jeg hadde vel klart det igjen, sier hun.

Patricia Karlsen har bodd på Røst i mange år. Å flytte for å ta en slik masterutdanningen på heltid anser hun som uaktuelt. 

– Jeg har ingen planer om å flytte fra kommunen, sier hun.

Les også: – Avgjørende at man kan ta spesialistutdanningen desentralisert

Kompetanse og motivasjon

Og budskapet fra Røst kommune er tydelig:

«Muligheter for utdanning og kompetanseheving er viktig for rekruttering og stabilisering av helsepersonell. Ikke sjelden skjer rekruttering til sykepleieryrket i kommunene ved at helsefagarbeidere eller andre velger å utdanne seg til sykepleiere etter noen års arbeidserfaring i sektoren.

Røst kommune har erfart at denne typen opplegg har gitt oss kompetente, motiverte fagfolk som ønsker å bli værende i jobben over tid.

En ny masterutdanning bør tilbys i en desentralisert form slik at sykepleiere som allerede jobber i distriktskommuner kan ta videreutdanning uten å måtte flytte,» heter det i høringssvaret.

I høringssvaret uttrykker kommunen også bekymring for at den foreslåtte masterutdanningen skal komme i konflikt med satsing på en «god desentralisert sykepleierutdanning med praksis i kommunene».

Kommunen etterlyser også en tydeligere avgrensning mot andre faggrupper i helse- og omsorgstjenesten, spesielt mot leger.

Les også: Legepresidenten vil vite om sykepleiere skal diagnostisere

Slitt med rekrutteringen

– Det er viktig for en kommune som Røst at både grunnutdanningen og videreutdanninger for sykepleiere er tilrettelagt for studenter som bor og jobber her, sier Kjell-Arne Helgebostad.

– Vi har opplevd konsekvensene av at det har blitt vanskeligere å ta desentralisert videreutdanning for sykepleiere. En dyktig sykepleier i kommunen hos oss vurderte videreutdanning til helsesykepleier, men valgte å ikke gjøre dette fordi hun ikke kunne ta utdanningen uten å flytte fra Røst, viser han til.

– Det første spørsmålet i høringsbrevet er om utdanningen vil øke rekrutteringen av sykepleiere til kommunene. For at det skal skje, må både denne nye masteren og andre videreutdanninger for sykepleiere tilbys desentralisert, sier han.

Øykommunen i Lofoten i Nordland har slitt med å rekruttere sykepleiere.

– I en periode var det veldig få sykepleiere her.

Øker jobbtrivselen

Nå er situasjonen bedre, ifølge Helgebostad.

– Vi har nå vært så heldige å ha ansatt en nyutdannet sykepleier, som før har jobbet som helsesekretær på Røst.

Han mener det må legges til rette for en bemanningssituasjon med kunnskapsrike sykepleiere som blir værende over tid.

– Det gir stabile og gode tjenester til pasienter og brukere, og det gjør også at jeg som lege føler økt trygghet og trivsel i jobben, sier Helgebostad, som både er kommuneoverlege og fastlege på Røst.

– For mange er det helt avgjørende å kunne ta både sykepleierutdanningen og videreutdanning mens de bor hjemme og fortsetter i jobben. De skal ikke måtte slutte i jobben og ta med seg familien til byen for å ta en utdanning som er rettet mot kommunene og som distriktene sårt trenger, sier han.

NSD: Anbefaler fortrinn for sykepleiere i distriktene

Også Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSD) har levert et høringsinnspill som – blant annet – omhandler sykepleierne som allerede bor og jobber i kommunene: 

NSD påpeker at masterutdanningen skal rettes mot sykepleiere i kommunal sektor, men at sykepleiere med arbeidserfaring fra kommunal sektor ikke gis noen fortrinn ved opptak til studiet.

«Sett i lys av en vanskelig rekrutteringssituasjon i mange kommuner, vil vi anbefale at det prøves ut en ordning hvor sykepleiere med kommunal arbeidserfaring generelt gis fortrinn ved opptak og at det samtidig vurderes å gi spesielt fortrinn ved opptak for sykepleiere med arbeidstilknytning til distriktskommuner.» 

HOD: – Må være forenlig med praksiskrav

Ifølge forslaget som foreligger, vil det være mulig å ta masteren på to år fulltid, eller tre eller fire år på deltid. Krav om praksis er satt til minimum 800 timer. 

Sykepleien har spurt Helse- og omsorgsdepartementet om det etter forslaget som foreligger, vil være mulig å ta masteren desentralisert. Det er åpent for det, mener HOD. I et svar til Sykepleien skriver departementet:

– Så lenge kravene i forskriften følges, kan utdanningsinstitusjonene selv velge å organisere studietilbudet som desentral/samlingsbasert utdanning dersom de mener dette er forenlig med gjennomføring, praksiskrav og så videre.

Universitetet Nord: Ikke diskutert dette enda

Ville det så vært mulig å ta hele masteren, inkludert praksis, uten å måtte flytte fra Røst eller en annen kommune med lang reisevei?

Kunne Nord universitet tilbudt den foreslåtte nye masteren i avansert klinisk allmennsykepleie som desentralisert utdanning, slik forslaget foreligger nå?

Nord universitet svarer på Sykepleiens henvendelse i en epost:

– Ved Nord Universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, har vi foreløpig ikke diskutert opprettelse av denne masteren i vår studieportefølje som et alternativ til allerede eksisterende masterprogram, skriver prodekan Ingjerd Gåre Kymre og Gøril Ursin, studieleder på master-utdanningen. 

– I din henvendelse spør du om denne utdanningen kan gjennomføres som desentralisert. Vi tolker spørsmålet dit hen at studentene kan ta utdanningen der de bor, uten merkostnader til reising for undervisning og praksis. En måte å løse det på er å tilby et nettbasert studie.

– Dersom denne masteren skal foregå nettbasert, ser vi for oss at studentene uansett må påregne reise til samlinger for å gjennomføre simuleringsundervisning for å ivareta kravet om «omfattende klinisk vurderingskompetanse, handlings,- og beslutningskompetanse», i henhold til forskriftens paragraf 2 og kapittel 2. Videre stiller forskriften krav til minimum 800 timer praksis. Det må da gjøres en individuell vurdering av om studentene kan ha praksis i sin hjemstedskommune vil måtte vurderes individuelt, både for å oppfylle krav om bredde og krav om veilederkompetanse på masternivå, skriver Kymre og Ursin.

Vil ha spesialister i allmennsykepleie

Bildet viser helseminister Bent Høie.
FØRST UTE: Helseminister Bent Høie ønsker at sykepleiere som tar en master i avansert klinisk sykepleie skal kunne søke om spesialistgodkjenning. Foto: Marit Fonn

Regjeringen ønsker avanserte allmennsykepleiere med spesialistgodkjenning i kommunene. – Veldig godt nytt, sier Eli Gunhild By i Sykepleierforbundet.

Kunnskapsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet står sammen om et forslag om allmennsykepleiere: En master i avansert klinisk allmennsykepleie skal forskriftsfestes gjennom en nasjonal retningslinje.

Formålet med forskriften er blant annet å sikre at kandidater med masterutdanning i avansert klinisk allmennsykepleie får samme sluttkompetanse, uavhengig av hvilken utdanningsinstitusjon de er utdannet ved.

Masteren skal så gi grunnlag for en offentlig spesialistgodkjenning.

– Ett skritt nærmere

– Dette er veldig godt nytt, sier Eli Gunhild By, forbundsleder i Norsk Sykepleierforbund.

– Vi er mange som har jobbet med samme mål for øye i denne saken. Med dette forslaget er vi ett skritt nærmere å kunne oppfylle det politiske målet om at flere pasienter skal kunne få behandling nær hjemmet. Samhandlingsreformen har blitt innført uten en plan om kompetanseheving i kommunene, jeg håper nå at dette forslaget går videre, sier hun og understreker at spesialistgodkjenning ligger som en forutsetning i forslaget.

– Dette blir den første gruppen sykepleiere som får spesialistgodkjenning. Vi har mange gode kandidater til andre vi mener bør få samme godkjenning. Helsesykepleierne kan gjerne være de neste, sier hun. 

– Spesialistgodkjenning er viktig, fordi den sier noe om hvilken kompetanse en sykepleier med spesialutdanning skal ha, sier By.

Samarbeid

Mastergraden er en oppfølging av stortingsmeldingen om fremtidens primærhelsetjeneste. Forslaget til hva mastergraden skal inneholde, er utarbeidet av Helsedirektoratet i samarbeid med høgskoler og universiteter, KS, kommuner og Norsk Sykepleierforbund.

Målet er å heve kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og allmennsykepleierne skal etter endt utdanning ha «omfattende klinisk vurderings-, handlings og beslutningskompetanse til å ivareta selvstendige roller med utvidede funksjons- og ansvarsområder i de kommunale helse- og omsorgstjenestene.»

Barn og unge inngår i utdanningen, men det er gjort en avgrensning mot innholdet i helsesykepleier- og jordmorutdanningene, heter det i forslaget.

Her kan du lese hele  forslaget

    – Må gi mulighet til kompetanseheving

    – Vi trenger gode tjenester der folk bor, sier helseminister Bent Høie i en pressemelding.

    – I kommunene kan vi forebygge og fange opp fysiske og psykiske lidelser i en tidlig fase. Det er også i kommunene vi skal mestre livet med sykdom. Skal vi heve kvaliteten på de kommunale helse- og omsorgstjenestene, må vi gi dem som jobber der, mulighet til å heve kompetansen sin, sier Høie.

    – Regjeringen vil innføre offentlig spesialistgodkjenning for denne gruppen. Det er for å signalisere at sykepleiere med denne masterutdanningen er viktig i fremtidens helse- og omsorgstjenester. Vi har bevilget 10 millioner i lønnstilskudd til sykepleiere i kommunen som tar videreutdanning i avansert klinisk sykepleie, sier Høie.

    Avansert og klinisk

    Det er foreslått å bruke forkortelsen AKS på masteren. Bakgrunnen er at AKS er innarbeidet både i utdanningsmiljøer og i helse- og omsorgstjenester, heter det i høringsbrevet.

    «Begrepene avansert og klinisk er med å definere innhold og retning for denne masterutdanningen og fanger samtidig opp internasjonalt bruk av advanced og clinical om tilsvarende utdanningsløp.

    Det er i tråd med International Council of Nursing sin definisjon av Nurse Practitioner/Advanced Practice Nurse, og som denne utdanningen viser til. Det er også et poeng å tydeliggjøre at masterutdanningen er rettet mot å utføre sykepleie basert på forsknings-, erfarings- og brukerkunnskap og dermed styrke det kliniske arbeidet med pasienter.»

    Helsedirektoratet diskuterer i et bakgrunnsdokument en ordning hvor de som allerede har tatt en master i avansert geriatrisk sykepleie eller avansert klinisk sykepleie, også skal kunne søke om spesialistgodkjenning. 

    Høringsfristen er 1. juli.

    Les også:

    Innsatsteamet i Færder sikrer brukere raskere behandling

    Helsedirektoratet vurderer å slå sammen fire videreutdanninger for sykepleiere