Påpeker vesentlig forskjellsbehandling mellom sykepleier- og legespesialister

NSDM fremholder at Helsedirektoratet legger opp til vesentlig forskjellsbehandling i kravene som stilles for å få spesialistgodkjenning, ved å gi AKS-sykepleierne spesialistgodkjenning etter et 5-årig utdanningsløp.

Det kommer frem i et høringssvar til Helse- og omsorgsdepartementet.

Bakgrunnen er forslaget om å etablere en ny masterutdanning i avansert klinisk sykepleie – med tilhørende spesialistgodkjenning. Mens høringen om masterutdanningen hadde frist 1. juli, var høringsfristen om spesialistgodkjenningen 1. oktober.

Etterspør evidens

Sykepleien har tidligere skrevet om at blant annet Legeforeningen og Nasjonalt senter for distriktsmedisin har pekt på uklar rollefordeling mellom leger og sykepleiere i den første høringsrunden. 

Les mer:

Disse AKS-sykepleierne stiller diagnose og forskriver smertestillende

Legepresidenten: Vil vite om spesialistsykepleierne skal diagnostisere

Nasjonalt senter for distriktsmedisin er en av flere instanser som har levert høringssvar også i runde to. Her stiller de blant annet spørsmål ved begrunnelsen for å gi AKS-sykepleierne spesialistgodkjenning:

«Innføring av spesialistgodkjenning begrunnes blant annet med at det både vil virke rekrutterende for mastergrad i AKS og at det vil virke statushevende. Vi etterspør imidlertid evidens for antakelsene», skriver NSDM.

Spesialist-status

Videre peker de på forskjellen i kravene for å få en spesialisttittel:

«Når intensjonen med spesialistgodkjenning blant annet er statusheving, bør det også påpekes at Helsedirektoratet legger opp til en vesentlig forskjellsbehandling i hvilke krav som stilles av de profesjonene som per i dag innehar spesialistgodkjenning, tannleger og leger, og de nye sykepleierspesialistene.»

NSDM viser til at det som for leger fører til spesialistgodkjenning i allmennmedisin er et 6,5 år langt obligatorisk spesialistløp, etter den 6-årige grunnutdanningen.

«Kan denne forskjellen mellom sykepleiespesialist (5 år) og legespesialist (12,5 år) påvirke den ønskede statushevingen?» spør NSDM i sitt høringssvar. 

Ber om avgrensning

Nasjonalt senter for distriktsmedisin understreker at de mener kompetanseheving i kommunehelsetjenesten er nødvendig og kjærkomment. Avgrensning vil være viktig, påpeker de i høringssvaret:

«En spesialisttittel vil medføre forventninger og krav til kompetanse hos yrkesutøveren, noe utdanningen blir ansvarlig for å gi. Masterutdanningen som ligger til grunn for denne spesialistgodkjenningen må derfor være svært tydelig i sin målsetting både med hensyn til faglig innhold og ikke minst med hensyn til avgrensning av tjenesten som spesialisten skal arbeide innenfor.»

Legeforeningen: Svært kritisk til spesialistgodkjenning

Legeforeningen mener myndighetene bør bruke andre virkemidler enn en spesialistgodkjenning hvis de ønsker å rekruttere sykepleiere til masterutdanningen og stiller seg svært kritiske til spesialistgodkjenningen slik den er foreslått.

I sitt høringssvar viser også Legeforeningen til de eksisterende kravene for spesialistgodkjenning og peker på at det i dag kun gis offentlig spesialistgodkjenning til leger og tannleger:

«Spesialistutdanningen for leger og tannleger er et omfattende strukturert utdanningsløp der målet er å kvalifisere vedkommende til en nærmere definert rolle. Spesialister i allmennmedisin har minst tolv år med omfattende teoretisk skolering og praktisk trening i bred utrednings- og beslutningskompetanse, og forberedes målrettet til det å være den siste i beslutningsrekken for medisinske avgjørelser», heter det i svaret.

Legeforeningen viser også til at spesialister i allmennmedisin i tillegg må resertifiseres hvert femte år gjennom et omfattende etterutdanningsprogram for å vedlikeholde spesialiteten.

«Med innføring av en spesialitet i sykepleierfaget vil omfanget av spesialistutdanningen bli mindre omfattende enn det som har vært vanlig for å oppnå en spesialisttittel. En spesialist i AKS vil baseres på grunnutdanning i tre år og masterutdanning i to år, og er ikke på noen måte 'analog til legenes spesialisering i allmennmedisin', som det står i høringsnotatet.»

Sykepleierforbundet berømmer forslaget

Norsk Sykepleierforbund (NSF) er fornøyd med forslaget om å gi spesialisttittel til sykepleiere som har tatt masteren i avansert klinisk allmennsykepleie.

I høringssvaret skriver forbundet blant annet: 

«Norsk Sykepleierforbund (NSF) vil berømme departementet for arbeidet med spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie. Spesialistgodkjenning vil gi samfunnet og tjenestene større forutsigbarhet og trygghet for at en spesialist i klinisk allmennsykepleie innehar de kunnskaper, ferdigheter og holdninger som myndighetene til enhver tid anser som påkrevd.

NSF påpeker i høringssvaret at de mener ordningen vil gi myndighetene viktig oversikt over kompetansen, blant annet til bruk i framskrivninger av rekrutterings- og utdanningsbehov.

Mener spesialisttittel vil hjelpe kommunene

NSF mener også at en spesialistgodkjenning vil kunne hjelpe kommunene med å rekruttere sikker og nødvendig kompetanse, og lister i sitt høringssvar opp en rekke fordeler med spesialistgodkjenning:

• «Forskriften anerkjenner behovet for styrket kompetanse i de kommunale helse- og omsorgstjenestene og bidrar til å sikre nødvendig sluttkompetanse og kvalitet i helsetjenesten gjennom offentlig styring
• Spesialistgodkjenning for sykepleiere med yrkestittel spesialist i klinisk allmennsykepleie vil hindre at andre som ikke har spesialistgodkjenning kan kalle seg spesialist i klinisk allmennsykepleie
• Spesialistgodkjenning for sykepleiere med graden master i avansert klinisk allmennsykepleie sikrer at sykepleierne innehar felles, bestemte kvalifikasjoner gjennom felles utdanningsbakgrunn.»

Les alle høringssvarene her