Ser frem til e-meldinger

Borgen og medforfattere har undersøkt forventningene og erfaringene med e-meldinger fra hjemmesykepleiens og fastlegens perspektiv. Viktige funn er at e-meldingene betyr hyppigere kontakt, raskere avklaringer og bedre kvalitet på informasjonen som ble utvekslet. Artikkelen peker også på viktige utfordringer med bruk av e-meldinger i kommunehelsetjenesten.
Etter samhandlingsreformen er hjemmetjenesten arena for mer aktiv behandling og oppfølging fordi pasientene skrives raskere ut fra sykehus. Mange pasienter er multisyke, aleneboende eldre med omfattende bistandsbehov og lange legemiddellister. Helsesituasjonen hos denne pasientgruppen kan endre seg raskt, noe som medfører høyere krav til informasjonsoverføring og samhandling mellom de ulike aktørene. 
Samhandlingen består som regel av telefon til fastlegen, via legesekretæren som må avbryte konsultasjon eller hun må be legen ringe tilbake. Dette er tidkrevende for alle parter. Årsak til kontakten kan være medisinavklaringer, resepter, spørsmål om hjemmebesøk eller formidling av observasjoner. Hjemmesykepleier samarbeider tett med legen i forhold til medisingjennomganger, kartlegging av kognitiv svikt, samtykkekompetanse og mye mere. Fastlegene får epikrisen en stund etter at pasienten er utskrevet fra sykehus og det er ofte hjemmesykepleier som gjør oppmerksom på at pasienten har vært innlagt og at det er endringer i legemiddellisten.
I en travel arbeidsdag med store krav til kvalitet og effektivitet er det viktig med rask kontakt og avklaring. Skriftlig informasjon er dessuten delbar og foretrekkes av kvalitetshensyn. Funn i artikkelen viser også at e-meldinger, i motsetning til telefonkontakt, gir grunnlag for mer refleksjon og mer kvalifiserte og gjennomtenkte svar. 
I min kommune har vi ikke dokumentasjonssystem som gir mulighet for e-meldinger, men vi ser frem til å få det i nær framtid. Artikkelen er derfor spennende lesning og gir håp om en bedre kommunikasjon med fastlegene i fremtiden. 
Denne artikkelen er relevant for de kommuner som skal innføre ny teknologi og planlegge bruk av e-meldinger. Den påpeker utfordringer i systemet, som at både fastleger og hjemmesykepleiere opplevde en viss utrygghet i forhold til bruken av e-meldinger, spesielt fordi det manglet bekreftelse at meldingen var mottatt. 
Funnene i studien peker på at videreutvikling av systemet og implementering av gode rutiner i forkant av innføring av e-melding er avgjørende for å lykkes. Samt en aktiv strategi overfor fastlegene slik at de også ser potensialet i e-meldingssystemet. Ideelt skulle de som samarbeider via e-meldinger få opplæring sammen slik at de har en felles plattform. Da ville de fra starten ha en avklaring rundt bruken.