Mot en todelt sykepleierutdanning?

Jeg sliter med å begripe at det nå fires på kravene for opptak til sykepleierutdanningene. Begrunnelsen for å gjøre det er at vi trenger flere sykepleiere, særlig i distriktene. Tanken er at dersom du utdannes i distriktet, så blir du der.

Regjeringen ser ut til å ha klokkertro på at grunnkunnskapen inn på studiet betyr fint lite. Studentene kan lære seg norsk og matte samtidig som de skal igjennom et omfattende og krevende studie. 

Karakterene i norsk og matte er ikke avgjørende for om du blir en god sykepleier eller ikke. Det har vi erfart gjennom flere tiår. Jeg er sikker på at de aller fleste nye og motiverte sykepleierstudentene som i disse dager starter på drømmestudiet fordi karakterkravet ble droppet, blir flotte sykepleiere. Jeg ønsker dem lykke til.

Fra sykepleielærer til norsk og mattelærer

Men matte og norskkarakterer er en indikator på dine ferdigheter og din evne til å tilegne deg kunnskap. Mattekunnskaper og medikamentregning har fått mest oppmerksomhet. Det er naturlig – for feil her kan bli fatale. 
Men også gode språkferdigheter er avgjørende for god dialog mellom sykepleier og pasient. 
 

Det er en forutsetning for en overordnet forståelse av komplekse forhold som sykepleiere må håndtere hver eneste dag. Og det er en forutsetning for kvalitet i utøvelsen av sykepleiefaget og for pasientsikkerhet. 

Jeg tviler på at alle de flinke menneskene som har valgt å bruke sin faglige kompetanse på å utdanne fremtidens sykepleiere så for seg at de også skulle fungere som norsk- og mattelærere med pensum fra ungdomsskolen og videregående. Mange vil nok også hevde at de ikke er særlig kompetente til det. Jeg vet jeg setter det hele på spissen, men det er mitt privilegium å gjøre akkurat det.

Mer oppfølging?

Det er en fare for at mer tid på norsk og matte kan føre til mindre tid på andre helt sentrale fag og ferdigheter i sykepleierutdanningen. Så langt har ingen universitet eller høyskoler fått mer ressurser for å ivareta studenter som kanskje vil trenge mer oppfølging. Det er uheldig.

Noen, som i Hammerfest, har tatt egne grep for å ivareta de nye utfordringene.

Kritisk i kommunene

Det som virkelig bekymrer meg er hva dette gjør med kvaliteten på sykepleierutdanningene. Og ikke minst pasientsikkerheten ute i tjenestene. Nye tiltak for å løse sykepleiermangelen kan ikke gå på bekostning av kvalitet og pasientsikkerhet. 

I en tid hvor pasientene blir eldre, har mer sammensatte lidelser og utfordringer, og i stadig større grad skal ivaretas i de kommunale helse- og omsorgstjenestene er behovet for kompetanse høyere enn noen gang. Særlig i distriktene.

Jeg vil hevde at redusert faglig sykepleierkompetanse er langt mer kritisk i kommunene enn på sykehus, hvor det er et hav av kompetente kolleger tett på.

Skummelt

Derfor er det også så skummelt at det nå i stor grad er små utdanningssteder i distriktene som kaster seg på muligheten til å ta inn studenter uten tre eller høyere i norsk og matte. Selv om jeg forstår at de gjør det.

Det kan selvsagt ikke utelukkes at kvaliteten på deres studenter er minst like høy som sine medstudenter med bedre karakterer fra videregående, når de etter tre år kan titulere seg som autorisert sykepleier.

Og for å være helt tydelig: Jeg påstår ikke at små utdanningsinstitusjoner er dårligere enn store. Jeg frykter imidlertid at de kan bli det.

Spørsmålet er om det er klokt å risikere at kvaliteten blir dårligere over tid. Vi vet at det er stor variasjon på utdanningsstedene allerede. 

Og vi vet at sykepleierstudentene som tilfredsstiller karakterkravene i større grad gjennomfører på normert tid enn andre.

Hastverk

Karakterkravene kom i 2019. Det er for tidlig å si noe skråsikkert om effekten. Det er vanskelig å forstå hvorfor det hastet sånn med å vrake ordningen før den er testet ut skikkelig. Dessverre skjer det litt for ofte i politikken.

Det har ikke manglet på advarsler. De er ikke blitt lyttet til. Det er forstemmende. 

Jeg forstår godt regjeringens utålmodighet med tanke på å løse sykepleiermangelen. Den er prekær og blir verre. Jeg tviler på om dette er rett medisin. 

Den oppfatningen deler jeg åpenbart med flertallet av sykepleiere og sykepleierstudenter. Det viser undersøkelsen vi i Sykepleien har gjennomført blant mer enn 3000 sykepleiere og studenter. 7 av 10 er skeptiske til å fjerne karakterkravene og et klart flertall frykter for pasientsikkerhet og kvalitet. Det er alvorlig.

Stortinget har sagt sitt helt uavhengig av hva jeg og andre skeptikere måtte mene om det.

Regjeringen snakker mye om kampen mot et todelt helsevesen. Det skal ikke spille noen rolle hvem du er eller hvor du bor. Helsetjenesten skal være likeverdig og av høy kvalitet. Sykepleierutdanningene er helt sentrale å sikre den kvaliteten. Dette kan nå stå på spill.

Raske grep og nasjonale prøver

Det er ikke for sent å gjøre min og andres skepsis til skamme. Da må grep som sikrer kvalitet komme raskt.

Utdanningsinstitusjonene må få mer ressurser. Da kan alle studenter få den oppfølgingen de trenger. Ansatte i sykepleierutdanningene har allerede en arbeidsbelastning som er mer enn krevende nok. De har ikke mer å gå på. 

Det bør innføres nasjonale prøver for medikamentregning tilsvarende de man har for anatomi, fysiolog og biokjemi. Noe så viktig for kvaliteten på fremtidens sykepleiere og pasientsikkerheten kan ikke overlates til det enkelte studiested.

Jeg ønsker meg en utredning og innføring av nasjonal opptaksprøve for sykepleierutdanningen.

Aller mest ønsker jeg at jeg tar grundig feil i min skepsis.

Jeg heier på flere sykepleiere med høy faglig kvalitet over hele landet.