Forsker: Disse sykepleierne får mye dårlig samvittighet

I arbeidet med doktorgradsavhandlingen sin har forsker og sykepleier Hilde Munkeby ved Nord universitet funnet ut at sykepleiere er mer utsatt for dårlig samvittighet enn andre yrkesgrupper.

– Å arbeide i sykehjem gir en høyere risiko enn å jobbe i hjemmebasert omsorg, sier Munkeby til Sykepleien.

Hun utdyper hva hun legger i dårlig samvittighet.

– Det innebærer første og fremst å svikte i å gi den omsorgen pasientene trenger, men også svikte kolleger og oppgaver sykepleiere har et spesielt ansvar for.

Årsaken til den dårlige samvittigheten er ifølge Munkeby ulike forventninger og stadig nye oppgaver som skaper et krysspress.

Samvittighetsstress

Hun mener også at sykepleiere får for lite rom til å bearbeide samvittighetsstresset, som hun kaller det.

Munkeby er fra Levanger og har 16 års klinisk erfaring fra institusjoner med eldre og avdeling for hjerneslag ved St. Olavs hospital i Trondheim. Siden 2007 har hun vært ansatt som lektor ved sykepleieutdanningen i Levanger ved Nord universitet.

Etter å ha gjennomført tre ulike studier konkluderer Munkeby med:

• Dårlig samvittighet innebærer en belastning som sykepleiere eller andre pleiere ikke bør bære alene. Kompleksiteten i de etiske utfordringene i arbeidet bør anerkjennes. 
• Dårlig samvittighet kan fungere som en ressurs i arbeidet med å opprettholde kvaliteten. 
• Det er behov for en arena for etisk refleksjon i fellesskapet. Slik kan pleiere tematisere etikken i praksis og få begreper å kommunisere med for at pasientomsorgen skal bli god og til å leve med.

Forskeren har også innspill til hvordan man kan ta tak i samvittighetsstresset i utdanningen og praksis.

Viktig med refleksjonssamtaler

– Hvordan skal sykepleiere takle stor grad av samvittighetsstress?

– Både min og annen forskning viser er at ansatte har behov for å gi uttrykk for hva den dårlige samvittigheten handler om sammen med kolleger og med ledere. De bør ikke sitte alene med opplevelsen og håndteringen av dette. 

– Hva bør ledere gjøre for å begrense graden av stress? 

– Våre funn peker på at ledere bør lytte når ansatte forteller om dårlig samvittighet, fordi det kan gi en indikator på at kvaliteten på arbeidet ikke er god. Det vil si at omsorgen for pasientene ikke er god nok, eller at det er nødvendige oppgaver som ikke blir gjort. Dårlig samvittighet hos ansatte kan også være en indikator på utfordringer i arbeidsmiljøet. Ledere bør gi ansatte mulighet til fellesskap med hverandre, bygge team, utforske behov for avlastning og skape arena for å snakke om det som utløser dårlig samvittighet hos sykepleiere. 

– Er det noe pasientene og pårørende bør være oppmerksomme på? 

– Dårlig samvittighet vitner om at ansatte blir berørt av arbeidet og ønsker å opprettholde en etisk standard for det arbeidet de gir til pasientene, svarer Munkeby. 

Tidsklemma

– Du mener hovedårsaken til samvittighetsstress er mangel på tid. Hvordan kan man frigjøre tid for sykepleierne på sykehjem og i hjemmetjenesten? 

– Mangel på tid for kan skyldes et krysspress som sykepleiere står i i sin arbeidshverdag, som kan avhjelpes med klarere arbeidsfordeling mellom ansatte om arbeidsoppgaver og ansvarsområder. Det er nødvendig å skape aksept i arbeidsgruppen for at sykepleiere trenger tid til å utføre de oppgavene som de har et spesielt ansvar for. I tillegg er det nødvendig å ha kolleger som kjenner avdelingen og som har tilstrekkelig kompetanse til å utføre oppgaver etter faglige standarder.