Kvinners arbeidshelse: – Graviditet, amming og overgangsalder kan føre til sykefravær

Kvinnearbeidshelseutvalget legger i dag 1. april frem rapporten Kvinners arbeidshelse. Den har undertittel Kunnskap og tiltak.

Utvalget har 47 forslag til tiltak.

– Lett å gå seg vill? Hvordan prioritere?

– Flere av forslagene er egentlig en oppfølging av det vi burde gjøre i arbeidslivet, sier Silje Naustvik.

Hun er én av 16 i Kvinnearbeidshelseutvalget, som er oppnevnt av regjeringen.

Silje Naustvik var nestleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) fra 2019 til 2023. Samtidig var hun nestleder i Unio.

Nå er hun leder i Hamar kommune, men i utvalget representerer hun Unio, som er NSFs hovedorganisasjon.

– Vi vet for lite

– Det er allerede mange krav i lover og forskrifter som skal sikre at arbeid er helsefremmende, men vi vet at det ikke alltid er så lett å få til. 

– De 47 punktene kan være en liste å vise til?

– Ja. Flere dreier seg om at vi vet for lite. Derfor trengs det mer forskning om hele spekteret av hva som påvirker kvinners helse i arbeidslivet.

Hormoner påvirker kvinners arbeidshelse

– Noen tiltak du vil trekke frem?

– Ja, to ting vil jeg trekke frem spesielt. Det som er knyttet til kvinners biologi. Og det kjønnsdelte arbeidsmarkedet.

Arbeidslivet må tilpasses kvinners livsfaser, mener utvalget:

– Kvinners biologi, som graviditet, amming og overgangsalder, kan føre til sykefravær hvis det ikke legges godt til rette. Vi peker på at dette åpenbart påvirker kvinners arbeidshelse, sier Naustvik.

Hun påpeker at også lovverket pålegger å sikre et forsvarlig arbeidsmiljø.

– Her mangler det kunnskap, og det trengs mer oppmerksomhet om tilrettelegging. Mye av sykefraværet er unødvendig. Hadde det bare blitt lagt mer til rette, kunne mye fravær vært unngått.

Vet lite om helseeffektene av turnusarbeid

Det er viktig å sette av penger til forskning, mener utvalget:

– Om alt fra vold og trusler i arbeidslivet til dette med arbeidstid. Kvinner jobber i stor grad utenfor normal arbeidstid. Altså i turnus. Vi vet lite om helseeffektene av turnusarbeid, sier Naustvik.

– Da er vi tilbake til de kombinerte belastningene, som er et hovedfunn i kunnskapsgrunnlaget.

Altså at miksen av tunge løft, mye gåing, turnusarbeid og krevende møter med mennesker, øker risikoen for helseplager.

– Det tas altfor lite hensyn til disse kombinerte belastningene, som antakelig forklarer hvorfor kvinner har høyere sykefravær enn menn.

Vil ha turnuser som er gode for helsen

– Når vi vet mer om hvordan belastningene virker, vet vi også mer om hvordan man kan organisere arbeidslivet.

– Ser du for deg en annen type turnus for sykepleierne? Pasienter trenger sykepleiere hele døgnet hele året?

– Ja, sånn er det. Da er det om å gjøre å lage turnuser som er så gode som overhodet mulig for helsen. Dette kjenner sykepleierne seg helt sikkert igjen i, sier Naustvik.

Hun legger til:

– Kanskje kan de jobbe på én måte i deler av livet, som ikke er så bra for dem i hele karrieren. Det må lages ordninger som gjør at sykepleiere kan stå i jobb til pensjonsalder. 

Dette foreslår utvalget om arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid:

• At ledere og tillitsvalgte i samarbeid legger bedre til rette for arbeidstidsordninger for ansatte i turnusbaserte sektorer.
• Dette kan innebære valgfrihet, forutsigbar arbeidstid og en norm om faste, hele stillinger.
• At ansatte kan velge blant flere alternative turnusordninger, basert på individuelle preferanser og livssituasjon. Et eksempel er årsturnus.

Ønsker mer forskning om nattarbeid og brystkreft 

– Vi vet for lite om langtidseffektene av turnus. Brystkreft er et godt eksempel, sier Naustvik.

– Forskere tror at brystkreft kan være assosiert med nattarbeid, men det er ikke nok forskning til å fastslå det. Hvor mange timer nattarbeid må til for at det er risikofylt, for eksempel? Det må forskere gå inn i. Rett og slett, sier Naustvik.

Hun presiserer at forskningen må ha god nok kvalitet, før den kan føre til politiske endringer – som igjen kan bedre arbeidshelsen.

– Men forskning tar tid?

– Vi må begynne med å sette av midler til forskning. 

– Kvinnehelseutvalget sa nettopp det: Først må det forskes om kvinnehelse. Gjør man ikke det, vet vi ikke nok om kvinnearbeidshelse heller. Vi kommer ikke utenom å starte der.

Men mye handler om det kjønnsdelte arbeidsmarkedet, påpeker Naustvik:

– Kvinner jobber i yrker med mange ulike belastninger, og denne kombinasjonen av risikofaktorer er spesielt høy i typiske kvinneyrker, sier Naustvik.

Hun tenker for eksempel på sykepleiere eller barnehagelærere. 

Vil ha mer kollegastøtte og debrifing

Mange av tiltakene utvalget foreslår, er foreslått allerede.

– Hvorfor blir det ikke gjort? For eksempel hvordan emosjonelle belastninger kan håndteres?

Naustvik viser til eksisterende ordninger som burde brukes mer: Kollegastøtte, refleksjonsgrupper, debrifing, lederopplæring, fadderordning, mentorordning …

– Dette gjør ansatte mer robuste til å være i relasjonelle yrker, der jobben er knyttet til møter med andre menneskers liv. Dette vet man faktisk en del om.

Hun føyer til:

– Der de klarer dette, er sykefraværet lavere. Likevel er det mange arbeidsplasser som ikke får det til, sier Naustvik.

Brutal start som sykepleier

Personlig mener hun det handler om rammebetingelser i tjenesten.

Silje Naustvik forteller om sin første arbeidsplass som sykepleier. Det var på Radiumhospitalet i Oslo.

– Det var en brutal start. Mye sorg og død. Men der var det utrolig gode ordninger for debrifing. Som refleksjonsgrupper og kollegastøtte.

– Vi hadde ikke noe valg, vi skulle ha høy bevissthet om dette, og sykepleierne ble rustet til å stå i det. Du tar ikke så mye fra jobben med deg hjem.

Naustvik syns dette er et godt eksempel på en arbeidsplass som tar arbeidsmiljøbelastningene på alvor.

– Det må gjøres i mye større grad ute i tjenestene.

Men hun ser risikoen for at det ikke skjer:

– Når økonomien blir strammere, kuttes det i sånt som er viktig i et langtidsperspektiv. 

– Burde diskutert overgangsalder

– Hvem har hovedansvar for å få gjennomført tiltakene?

– Vi vet at der partsarbeidet fungerer ute på arbeidsplassene, får de til mest. For eksempel når det gjelder å få ned sykefraværet.

– Vi har mye gode lovverk og forskrifter. Partene ute må ta tak i det i fellesskap. Så må nasjonale myndigheter legge til rette for at det er mulig.

Naustvik tror ikke det er så mange arbeidsmiljøutvalg som har diskutert overgangsalder.

– Det burde de kanskje ha gjort.

Hjemmevold påvirker helsen på jobb

Utvalget trekker også frem forhold utenfor arbeidslivet. Vold i nære relasjoner privat påvirker også arbeidshelsen:

– Ganske mange er utsatt. Hvordan kan vi hjelpe disse kvinnene til å komme på jobb?

Tiltaksforslag nummer 38 lyder slik: 

«Etablere et kompetansetilbud for arbeidslivet om vold i nære relasjoner.»

Dessuten trengs det mer kunnskap om kombinasjonen av flere arbeidsmiljøbelastninger.

– Mange kvinner er eksponert for både psykososiale og ergonomiske belastninger.

– Der sykepleiere er typiske?

– De er veldig høyt representert der, ja.

Hun legger til:

– Det er de beskyttende faktorene for ikke å bli syke, vi i for stor grad ikke klarer å ta i bruk.

– Og det er det langvarige sykefraværet dere snakker om?

– Langtidsfraværet er den store utgiftsposten, ja. Det er det legemeldte sykefraværet vi diskuterer.

Koster 59 milliarder

Ifølge rapporten koster nedsatt kvinnearbeidshelse flesk. Kvinners fravær og frafall fra arbeidslivet er beregnet til 59 milliarder kroner årlig.

– Interessant det tallet på 59 milliarder. Vi klarer ikke å få vekk alle utgiftene, men bare med litt lavere sykefravær, vil det spares mye, påpeker Naustvik.

– Man kan sette inn ganske mange tiltak som kan hindre sykefravær for de milliardene. Noen ganger må vi bruke penger for å gjøre arbeidsmiljøet bedre. Så får vi et resultat i andre enden.

– Det er ikke tvil om at lykkes vi med å bedre arbeidsmiljøet for kvinner, vil fraværet gå ned. Det kan føre til en enorm samfunnsmessig gevinst, sier Silje Naustvik.