Arbeidshelse: NSF vil ha mindre kjønnsnøytralitet

– Vi savner veldig yrkesskadeperspektivet i rapporten om kvinners arbeidshelse, sier Gro Lillebø i Sykepleierforbundet.

En tjukk rapport om kvinners arbeidshelse ble lagt frem 1. april.

Sykepleierne flest vil kjenne seg godt igjen i trykksakens fyldige innhold levert av Kvinnearbeidshelseutvalget.

Ikke rart at ledelsen i Norsk Sykepleierforbund (NSF) var nysgjerrig.

– Hva er det viktige i rapporten her, syns du?

– Vi er fornøyde med at vi nå har fått mer kunnskap som gjør at arbeidslivet må ta av de kjønnsnøytrale brillene. Og at vi nå kan sette inn de tiltakene som vi vet er nødvendig, sier Gro Lillebø.

Hun er 2. nestleder i NSF.

– Vi har hatt en kjønnsnøytral tilnærming til arbeidslivet, og på den måten gjort oss selv en bjørnetjeneste. Kjønnsperspektivet må inn når man vurderer arbeidsmiljøtiltak og når man gjør risikovurderinger av arbeidstid og grad av belastninger.

– De emosjonelle og relasjonelle belastningene er viktige

– Jeg er glad for å få løftet frem de emosjonelle og relasjonelle belastningene som sykepleiere har. Det er viktige faktorer for mange kvinner i arbeidslivet.

Les også Kvinners arbeidshelse: – Graviditet, amming og overgangsalder kan føre til sykefravær

Gro Lillebø viser også til en minusside:

– Vi savner veldig yrkesskadeperspektivet i rapporten. Det er et tema som vi har jobbet med lenge. Vi syns det burde være med.

Godkjent yrkessykdom: Ni av ti er menn

I en pressemelding sier NSF-leder Lill Sverresdatter dette:

– Sykepleierforbundet har om lag 90 prosent kvinnelige medlemmer. Forbundet hadde noen klare forventninger til Kvinnearbeidshelseutvalget.

Hun viser til:

Sju av ti som får yrkeserstatning i dag, er menn.
Ni av ti som får godkjent yrkessykdom, er menn.

– Vi hadde forventet at utvalget brukte anledningen til å ordne opp, slik at kvinner fikk reell rett til yrkesskadeerstatning, sier Larsen.

Dessuten er det fortsatt et likelønnsgap, påpeker hun.

Påvirkes av mye – samtidig

NSF viser til harde fakta: Kvinner topper sykefraværet. Flere kvinner enn menn er uføre. Kvinner har tidligere avgang fra arbeidslivet.

Gro Lillebø var selv til stede da rapporten Kvinners arbeidshelse ble lagt frem.

– Noe annet å trekke frem? Utvalget foreslår 47 tiltak som skal bedre kvinners arbeidshelse?

– Nå vet vi mer om at kvinner påvirkes av flere faktorer samtidig i yrkeslivet: Relasjonelle, psykososiale, organisatoriske, biologiske og ergonomiske. Disse kombinerte eksponeringene, i tillegg til at kvinner tar mer ansvar på hjemmebane, må tas hensyn til, sier Gro Lillebø.

– Dessuten tas det lite eller ingen hensyn til kvinners livssyklus: De er gravide, de føder, de ammer og de kommer i overgangsalder. Dette må alle parter ta innover seg nå.

Lillebø forklarer:

– Det forventes at kvinner har samme yrkesmønster som menn. Samtidig som kvinner holder fortet hjemme og tar vare på eldre. Så forventes det også at sykefraværet skal ned. Det er en likning som ikke går opp.

– Det aller viktigste er derfor å få av de kjønnsnøytrale brillene i arbeidsmiljøforebyggende tiltak.

Fakta

Kvinnearbeidshelseutvalgets 47 forslag til tiltak:

Kvinnearbeidshelseutvalget foreslår følgende tiltak for oppfølging av kvinners arbeidshelse og tilknytning til arbeidslivet:

Systematisk forebyggende og helsefremmende arbeidsmiljøarbeid i virksomhetene:

1. Styrke det systematiske HMS-arbeidet i virksomhetene, med vekt på kvinners arbeidshelse.

2. Bruke bedriftshelsetjenesten for å fremme kvinners arbeidshelse

3. Forsvarlig arbeidsmiljø for kvinnelige arbeidstakere med innvandrerbakgrunn

Arbeidsorganisering og lederstrukturer som fremmer god kvinnearbeidshelse i virksomhetene:

4. Organisering og ledelse som legger til rette for god oppfølging

5. Organisasjonstiltak som fremmer arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidstilknytning

6. Arbeidstidsordninger som fremmer helse og heltid

7. Virkemidler for håndtering av emosjonelle belastninger

8. Økt utvikling og bruk av digitale og teknologiske hjelpemidler

Partssamarbeid som fremmer kvinners arbeidshelse:

9. Implementering av kunnskap om kvinners arbeidshelse i IA-bransjeprogrammene

10. Vurdere nye IA-bransjeprogram i kvinnedominerte bransjer

11. Partene i arbeidslivet fremmer tiltak for kvinners arbeidshelse

12. Partene i arbeidslivet bidrar til HMS-opplæring som omfatter kvinners arbeidshelse

13. Partene i arbeidslivet bidrar til bruk av bedriftshelsetjenesten

14. Organisert arbeidsliv som virkemiddel for inkludering av innvandrerkvinner i arbeidslivet

15. Partene i arbeidslivet bidrar til at flere kvinner kan stå lenger i jobb

Nasjonale tiltak og verktøy som fremmer kvinnearbeidshelse:

16. Nasjonal arbeidsmiljøstrategi, med kvinners arbeidshelse som et av satsingsområdene

17. Oppdatere og formidle nasjonale verktøy og kunnskapsbanker om arbeidsmiljø

18. Lederstøtte om forebyggende arbeidsmiljøarbeid og sykefraværsoppfølging

19. Oppdatere rammene for HMS-opplæring i virksomhetene

20. Utvikle verktøy for evaluering av endret organisering og nye arbeidsmetoder og arbeidsverktøy i virksomhetene

21. Utvikle opplæringstilbud om kvinners arbeidshelse for sykmeldere

22. Digitalt samhandlingsrom for enklere og bedre informasjonsdeling i sykefraværsoppfølging

23. Intensivere og målrette sykefraværsoppfølgingen

24. Oppdatere Nasjonalt topplederprogram for kommune- og spesialisthelsetjenesten med kunnskap om kvinners arbeidshelse, og videreføre denne satsingen

25. Økt tilsyn med at verneutstyr er tilpasset kvinner

26. Forebygging og håndtering av vold, trusler og trakassering i arbeidslivet

27. Nasjonalt veiledningsmateriell om balansen mellom innbyggernes lovfestede rettigheter og arbeidstakernes krav på forsvarlig arbeidsmiljø

28. Sørge for opplæring om personforflytning, emosjonelle og relasjonelle krav, vold og trusler, i kvinnedominerte utdanninger

29. Ny nasjonal strategi for innvandrerhelse, med særlig omtale av kvinners arbeidshelse

30. Målrettet HMS-arbeid overfor kvinner med innvandrerbakgrunn

Et arbeidsliv tilpasset kvinners livsfaser:

31. Tilrettelegge for kvinners livsfaser i virksomhetene

32. Nasjonalt veiledningsmateriell om tilrettelegging for gravide i arbeidslivet, inkludert om fertilitetsbehandling

33. Nasjonalt veiledningsmateriell om svangerskapspenger

34. Nasjonalt veiledningsmateriell om ammefri fra jobben

35. Nasjonalt veiledningsmateriell om overgangsalderen på arbeidsplassen

36. Nasjonal oppmerksomhet om tiltak som kan bidra til at flere kvinner står lenger i jobb

37. Spre kunnskap om aktivitets- og redegjørelsesplikten (ARP), som verktøy for styrking av kvinners arbeidsmiljø

Vold og overgrep utenfor arbeidet følges opp i virksomhetene:

38. Etablere et kompetansetilbud for arbeidslivet om vold i nære relasjoner

39. Inkludere tematikk relatert til arbeidsplassen og arbeidsgiveres oppfølging i veilederen for kommunale handlingsplaner mot vold i nære relasjoner

Forskningssatsing og styrket data- og dokumentasjonsgrunnlag om kvinners arbeidsmiljø, arbeidshelse og livsfaser:

40. Etablere en samlet og koordinert forskningssatsing på forhold av betydning for kvinners arbeidshelse og helserelatert tilknytning til arbeidslivet

41. Gjennomføre kunnskapshevende tiltak om innvandrerkvinners arbeidshelse

42. Utvikle forskningsbasert kunnskap om hvordan livsfaser påvirker kvinners arbeidshelse

43. Utvikle registerbasert informasjon om arbeidsrelatert sykefravær

44. Forenkle og digitalisere legenes meldesystem om arbeidsrelatert sykdom til Arbeidstilsynet

45. Inkludere problemstillinger om arbeidsmiljø, arbeidshelse og arbeidsrelatert sykdom i de regionale og nasjonale systematiske helseundersøkelsene

46. Legge til rette for kobling av data fra Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø med norske helseregistre

47. Bedre tilgjengeligheten av arbeidstidsdata fra offentlig sektor gjennom oppdatering av regelverk

Prislappen: 59 milliarder kroner

Nå skal Lillebø sammen med kolleger i NSF lese rapporten veldig nøye, lover hun.

– Har du tro på at kvinners sykefravær kan gå nedover?

– Jeg har tro på et arbeidsliv der man tar mer hensyn til den kunnskapen vi har om det kvinner står i.

Samfunnet bruker 59 milliarder på kvinners sykefravær og frafall fra yrkeslivet.

– Her er det mye å spare. Det betyr jo kostnader for både folk og samfunn at folk er syke, sier Gro Lillebø.

NSF-leder Lill Sverresdatter Larsen påpeker at utvalgets forslag til tiltak må følges opp for å få en effekt:

– Arbeidsgiverne må igangsette klare arbeidsmiljøtiltak, og beslutningstakerne må sette av konkrete midler i statsbudsjetter, sier hun i pressemeldingen.

Bildet viser Gro Lillebø og Tonje Brenna

MAGIEN SKJER: – Det er på den enkelte arbeidsplassen at magien skjer, mener arbeidsminister Tonje Brenna (til høyre). NSFs Gro Lillebø og Tonje Brenna var samme sted den 1. april. Foto: Ida Spjelkavik / NSF

Arbeidsministeren vil ha friskere kvinner

Det var arbeidsminister Tonje Brenna som tok imot rapporten fra utvalgsleder Nina Tangnæs Grønvold.

– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn de gjør i de fleste land. Skal vi ta vare på det i fremtiden, er det nyttig å vite hva som kan gjøre at kvinner holder seg friskere og tilknyttet arbeidslivet over tid, sier Brenna i en pressemelding.

Også ministeren har merket seg muligheten for sparing og har denne tittelen på pressemeldingen: Bedre kvinnearbeidshelse kan gi milliardgevinst.

– Utvalget peker på mye av det jeg allerede er opptatt av, som at et sterkt og godt organisert arbeidsliv er viktig for at folk skal ha det bra på jobb, sier hun.

Og videre:

– Det er på den enkelte arbeidsplassen at magien skjer. Det handler om at arbeidsgiver og arbeidstaker samarbeider om å gjøre arbeidsprosessene best mulig for flest mulig, sier Tonje Brenna i pressemeldingen.

Fakta

Kvinnearbeidshelseutvalgets oppdrag

Kvinnearbeidshelseutvalget ble oppnevnt av regjeringen 8. mars 2024. Utvalget leverte sin utredning 1. april 2025.

Utvalget skulle blant annet foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner.

Det var Kvinnehelseutvalget som i 2023 foreslo å oppnevne et offentlig utvalg som særlig ser på kvinners arbeidshelse, i rapporten Den store forskjellen – Om kvinners helse og betydningen av kjønn for helse.

På Kvinnearbeidshelseutvalgets nettside står det:

Utvalget skal gjøre opp kunnskapsstatus og utrede kvinners vilkår for deltakelse i arbeidslivet, arbeidshelse og sykefravær.
Utvalget skal utarbeide et kunnskapsgrunnlag om kvinners arbeidshelse. Kunnskap fra andre land innhentes i den grad det er hensiktsmessig. På grunnlag av kunnskapsgrunnlaget skal utvalget foreslå tiltak som kan bidra til bedre arbeidshelse og redusert fravær og frafall fra arbeidslivet for kvinner.