Digitalisering av helsetjenester beskrives ofte som en vei mot økt effektivitet og bedre tilgjengelighet. Men for hvem? For mange eldre med innvandrerbakgrunn blir digitaliseringen snarere en ny barriere som øker ulikheten og ekskluderingen i helsevesenet. 

Dette kritiske perspektivet er fullstendig fraværende i Kompetansebehovsutvalgets ferske rapport, som i stedet presenterer et ensidig og mangelfullt bilde der mangfoldets betydning ignoreres fullstendig.

Et alvorlig politisk svik

Vi har i dag 65-åringer med innvandrerbakgrunn som biologisk sett er like gamle som norske 75-åringer – et symptom på ti års redusert levealder og dyptgripende levekårsutfordringer. Samtidig viser SSBs prognoser at innen 2060 vil én av fem over 70 år ha innvandrerbakgrunn. Det er et voksende mangfold som velferdsstaten må forholde seg til.

At Kompetansebehovsutvalget fullstendig overser denne gruppens sammensatte utfordringer, er ikke bare en faglig svakhet. Det er et alvorlig politisk svik. Eldre med innvandrerbakgrunn møter allerede betydelige språkbarrierer, kulturforskjeller og manglende kunnskap om det norske helsevesenet. Når helse- og omsorgstjenestene digitaliseres i et tempo og omfang som ikke tilpasses deres behov, risikerer vi at disse eldre faller ut av systemet.

Konsekvensene er dramatiske

Mangel på tilgang til digital helsehjelp fører til økt risiko for sykdom, psykisk belastning og svekket livskvalitet. Under koronapandemien ble dette særlig tydelig da ensomme eldre med innvandrerbakgrunn i mange tilfeller døde alene og ble oppdaget dager senere. Restriksjoner og isolasjon har trigget gamle traumer, særlig for dem med bakgrunn fra krigsområder, noe som ytterligere forverrer situasjonen. 

Fra et samfunnsøkonomisk perspektiv er denne utelatelsen skjebnesvanger. Når sammensatte helse- og omsorgsbehov ikke adresseres tidlig og helhetlig, påfører det velferdsstaten økte kostnader og ineffektiv ressursbruk. Det at utvalget ikke tar hensyn til mangfold, fører ikke bare til ekskludering, men også til en dyrere og mindre bærekraftig velferd.

Det haster å rette opp dette

Fremtidens helse- og omsorgstjenester må bygges på kompetanse som forstår og møter mangfoldets realiteter. Myndighetene må sørge for systematisk opplæring, språklig og kulturell tilrettelegging og digital inkludering for alle. Ellers forvitrer velferdsstaten – og de mest utsatte faller mellom stolene.

Dette må endres. 

Myndighetene må innse at en digitalisert helse- og omsorgssektor uten mangfoldskompetanse er en helsesektor for bare noen få – ikke for alle. Kompetanseheving må inkludere språklig og kulturell tilrettelegging. Tjenestene må designes slik at også de med språklige, digitale eller kulturelle barrierer får tilgang til nødvendige helsetjenester.