Slik regner du dråpetakten på enkleste måte

Klokken på veggen tikker høyt. Lisbeth Østby tvinner tommeltottene sine der hun sitter på skrå bak sykepleier Mari Mangen som er fordypet i regnestykker om medisiner. 

Østby er spesialsykepleier i geriatrisk helsearbeid og en av tre fagkoordinatorer ved Skien Helsehus. Her har de en blandet pasientgruppe med innlagte på korttid og rehabilitering på inntil 14 dager som vedtak. De har også pasienter som får øyeblikkelig hjelp og palliativ behandling.

Østby er dessuten kvinnen bak påfunnet om at alle vernepleiere og sykepleiere ved helsehuset skal lære fem viktige ting om legemidler. De kaller det «trygg medikamenthåndtering», og målet er at de skal testes én gang i året.

Fire oppgaver

Men Mangen lar seg ikke affisere. Verken av klokketikking, Østbys blikk i nakken eller Sykepleiens klikk med fotoapparatet. Hun har nettopp trukket et av fire ark som Østby holdt med skriften ned som en vifte i hånden. 

Nå sitter hun foran skrivebordet og regner på mobilkalkulatoren og noterer på svararket mens hun googler litt på datamaskinen innimellom.

Hvert ark inneholder fire nokså like oppgaver som er innom fem læringspunkter. De har ulike fakta i hver oppgave, så det ikke skal bli så lett å jukse ved å spørre de som har vært der før.

En-til-en-undervisning

De begynte med den nye rutinen i fjor, og hittil har Østby undervist 32 av de 54 sykepleierne og vernepleierne på huset. De får undervisningen etter en-til-en-prinsippet, og det er satt opp en times tid til hver.

– På den måten sikrer vi at alle får tettet de eventuelle hullene de måtte ha. Det varierer jo hva de ulike ønsker en oppfriskning av, forklarte Østby før testen begynte.

Hun understreket også at det er et poeng at oppgavene handler om ting sykepleierne og vernepleierne bruker i hverdagen.

– Vi har for eksempel ingen oppgaver om fortynning. Vi må drilles i det som brukes!

Etter et kvarters tid er Mangen klar og Østby går gjennom svarene mens de diskuterer dem sammen.

Tungvint om dråpetakt

En av de fire oppgavene er å finne rett dråpetakt. Det vil si hvilken hastighet ulike infusjonsvæsker skal ha.

Den gamle måten å regne ut dette på, som mange sykepleiere har lært, er at 1 ml er 20 dråper. 

Hvis ordinasjonen fra legen er for eksempel 1000 ml iv inn på 12 timer, må man tenke slik på gamlemåten:

1 ml=20 dråper.

Her skulle det være 1000 ml.

Da blir første del av regnestykket slik:

1000x20=20 000 dråper

Så må man finne hvor mange minutter det er i de timene som står i ordinasjonen:

12 (antall timer legen har bestemt) x 60 (fordi det er 60 minutt i en time) = 720 minutter.

Da får man 20 000 dråper som skal deles på 720 minutter. 

Det gir en dråpetakt på 27,7 dråper per minutt.

Slik blir regnestykket til slutt: 20 000:720=27,7 dråper/min

Denne metoden brukte Mari Mangen og fikk selvfølgelig rett på det, MEN …

Dråpetakt på enkleste måte

… Det finnes en mye enklere måte hvis du bruker et iv-sett som tar 20 dråper per ml:

Milliliter delt på timer delt på tre. 

Eller slik, skrevet på «matteformelspråk»: ml : t : 3.

Formelen har Østby funnet i Metodebok, under anestesi-kapittelet.

– Svært få jeg kurser har hørt om denne enkle formelen for å finne riktig dråpetakt. Den er helt strålende, for man må bare huske å dele på tre, siden legene oppgir alt det andre, sier Lisbeth Østby når hun går gjennom besvarelsene til Mangen.

På helsehuset bruker de kun iv-utstyr som tar 20 dråper per ml. Denne forutsetningen er viktig for at den geniale formelen kan anvendes. De slipper å regne hvis de bruker iv-utstyr med pumpe, da regner pumpa ut dråpetakten.

Verken Østby eller Mangen lærte om denne måten å regne på da de tok utdanningen sin, men Mangen husker så vidt at hun har vært borti den et sted før.

– Men jeg har ikke brukt den. Jeg tenkte vel det ville bli vanskelig å huske det tretallet, dessuten lærte jeg først den andre måten. 

Når hun nå tester den ut, er det en enkel operasjon på kalkulatoren: 1000:12:3=27,7. Samme svar på langt under halvparten av tiden som hun brukte på regnestykket over.

Dose delt på styrke er mengde

Et annet punkt på læreplanen for kurset er hvordan du enkelt skal finne ut hvor mye legemiddel en pasient skal ha, hvis du vet dosen og styrken.

– Da tar du bare dose delt på styrke, så får du mengden, altså D:S=M, vier Østby og avslører en liten huskeregel hun har laget selv: 

Doktoren er dosen og styrken er sykepleieren.

– Doktoren bestemmer over sykepleieren og i en brøk blir det dose (doktor) over brøkstreken og styrke (sykepleier) under brøkstreken, sier Østby.

Mari Mangen må smile litt av bildet hun får i hodet av Østbys huskeregel, men noterer seg den bak øret.

Unngå ATC-nummer for å finne synonympreparat

Det tredje punktet på kurset er en påminning om å unngå ATC-nummer for å finne et legemiddel du kan bytte med. Sykepleien hadde en artikkel om dette i temanummeret om legemiddelhåndtering høsten 2022.

– ATC-nummer egner seg kun til hylleplassering, ikke noe mer, er Lisbeth Østbys beskjed til dem hun kurser. 

Hun forklarer:

– Hurtigvirkende og langtidsvirkende medikamenter står på samme ATC-nummer, det kan derfor være farlig å tro at det viser synonympreparat.

Østby anbefaler heller byttelisten til Legemiddelverket som finnes under legemiddelsøk. 

– Du kan også bruke den til Felleskatalogen, men da blir det noen flere tastetrykk, sier hun.

Knuse- og deleliste fra OUS

Hvis en tablett har delestrek, betyr det ikke nødvendigvis at virkestoffet vil være likt fordelt i de to halve. Delestreken er på noen medikamenter bare for å kunne dele tabletten i to for at det skal være lettere å svelge for dem som har problemer med å svelge en hel.

Knusing av tabletter er også noe man skal være forsiktig med, derfor er det nyttig å vite hvor du kan finne informasjon om hvilke tabletter som kan knuses og deles, før du faktisk gjør det.

Sykepleien har tidligere skrevet om hva som kan være lurt å vite før du knuser pillen.

Når Mari Mangen svarte på den oppgaven der hun skulle finne ut at en tablett verken kunne knuses eller deles, fikk hun rett svar ved å bruke Felleskatalogen og trykke på administrering.

Østby gir henne rett i det, men legger til:

– Det er mange veier til Rom. Oslo universitetssykehus har en oppdatert knuse- og deleliste som jeg anbefaler å bruke fordi den både omtaler blant annet HMS-hensyn, muligheter for å løse i vann og knuse/dele.

Nyttig lærdom

Mari Mangen får alt rett på alle de fire oppgavene med store pedagogiske R-er, men får allikevel med seg noen tips på veien om kvalitetssikrede nettsteder som er tryggere å bruke enn noen av dem hun valgte.

Mangen tror hun kanskje hun vil bruke den nye måten å regne ut riktig dråpetakt på, heretter.

– Den tar jo kortere tid, sier hun.

– Hvor ofte setter du iv på pasientene dine her?

– Flere ganger i måneden, pasientene våre blir jo bare dårligere og dårligere. 

– Så dette er nyttig lærdom?

– Ja, jeg kommer også til å ta med meg tipsene om å bruke OUS sin knuse- og deleliste pluss legemiddelsøket til Statens legemiddelverk når jeg skal finne synonympreparat i stedet for å bruke CosDoc sin liste.