Helseplattformen ble en skandale ingen må svare for

Det skulle bli et teknologisk gjennombrudd for helsetjenesten i Midt-Norge. Et samlet journalsystem – én pasient, én journal – med sømløs informasjonsflyt mellom sykehus og kommuner. I stedet har Helseplattformen blitt en av de mest kostbare og skadelige digitale fadesene i norsk offentlig sektor.

Helsepersonell mister tid mens systemet svikter pasienten

Resultatet? Et system så tungvint og lite intuitivt at leger og sykepleiere i praksis må bruke mer tid på skjermen enn på pasienten. Feilmedisinering, dobbeltarbeid og tapte data er ikke lenger hypotetiske farer. Det er dokumenterte konsekvenser. Helsetilsynet og Riksrevisjonen har levert totalslakt. Kritikken er ikke subtil. Den er brutal og entydig: Liv og helse har vært i fare, styringen har vært svak og risikoene ignorert.

Men hva skjer med de som satt i førersetet? Ingenting. Styret i Helse Midt-Norge RHF står fortsatt, like blåøyd og uanfektet, som om katastrofen ikke har funnet sted. Det er nesten imponerende. I et system der helsepersonell ropes inn på teppet for langt mindre, ser det ut til at inkompetanse på toppen verken får konsekvenser eller stilles spørsmål ved.

Styret ignorerer krisene mens ansvaret pulveriseres

Hvordan kan et styre overse så mange varsellamper uten å blunke? Hvorfor ble prosjektet ikke stanset da de første krisene meldte seg, eller da fagfolk varslet at dette ikke ville fungere? Svaret virker å være en farlig cocktail av teknologisk naivitet, byråkratisk hubris og en nesten religiøs tro på at alt ordner seg, bare man fortsetter å bruke mer penger.

Samtidig må helsepersonell stå i skyttergravene og lappe sammen et system som aldri skulle vært tatt i bruk. Pasientene blir de usynlige ofrene, mens direktører og styrerepresentanter holder seg varme under pleddet av intern lojalitet og mangel på politisk vilje til å stille noen til ansvar.

Helseplattformen skulle være en reform. Det ble en skandale. Og kanskje verre: en skandale uten ansvarlige.