DPS: Er Buskeruds befolkning klar over hva som står på spill?
Vestre Viken HF foreslår å legge ned døgnavdelingene ved Drammen og Ringerike DPS, noe som vil tvinge pasienter til å søke hjelp langt utenfor sitt nærmiljø. Forslaget vekker sterk bekymring.
Døgnavdeling i distriktspsykiatrisk senter (DPS) er en av hjørnesteinene ved DPS-ene og er svært sentrale i hjelp og støtte for mennesker med psykiske lidelser, i et lokalt perspektiv.
Nå foreslår Vestre Viken HF å legge ned to døgnavdelinger: i Drammen og på Ringerike. Det betyr at fremtidige døgnbehov må ivaretas ved Kongsberg, Asker eller Bærum. Hvor du havner, er som å spille bingo, og basert på kapasitet. Intensjonen til DPS forsvinner når vi sentraliserer oss vekk fra pasientenes nærmiljø.
Hvor er samfunnsansvaret?
Drammen DPS har Drammen, Lier og Sande kommuner som opptaksområde. Ringerike DPS har Ringerike, Hole, Modum, Krødsherad, Flå, Nes, Gol, Ål, Hemsedal, Hol og Jevnaker kommune som sitt opptaksområde. Alle som bor i disse kommunene, vil nå bli henvist til Kongsberg, Asker eller Bærum. Igjen er det psykisk helse som berøres uten at det er gjort grundige analyser på befolkningens behov.
Både Drammen kommune og Ringerike kommune har ifølge Folkehelseinstituttets folkehelseprofil en langt høyere andel av psykisk uhelse sammenliknet med resten av landet. Ringerike DPS har i tillegg et geografisk stort opptaksområde med en befolkning med ulike behov. Løsningen kan ikke være å bygge ned kjernevirksomhet. Vi må ruste opp for å møte fremtidens behov i distriktene.
Begrunnelsen som legges frem for styret i Vestre Viken på mandag, er «behovet for å bygge robuste fagmiljø» mens behovene i befolkningen synes uteblitt i analysene. Hvor er samfunnsansvaret som våre beslutningstakere og helseforetaksstyret innehar?
Vender ryggen til befolkningen
I sitt svar til Sandra Bruflot den 26.06.24 i Stortingets spørretime forklarer helse- og omsorgsminister Jan Christian Vestre at nedleggelsen med omprioriteringer i helseforetaket betyr at «noen pasienter som trenger døgninnleggelse, men ikke på lukket avdeling, vil få lengre reisevei enn i dag».
Det helse- og omsorgsministeren glemmer her, er DPS-enes funksjon med tydelig lokal forankring. Utfordringen er at vi i disse tjenestene må bygge opp og ikke legge ned for å omprioritere. Dette ønsker vi understreke.
DPS-ene skal være vendt mot kommunen, med sykehus i ryggen, men her vender Vestre Viken HF ryggen til kommunene og deres befolkning. Det vil være utopi å tro at befolkningen i Drammen DPS og Ringerike DPS sitt opptaksområde ikke vil lide under dette.
Tilbudet blir reversert
Noe av kjennetegnene ved DPS er kjennskap til og tett samarbeid med kommunene. Sentralisering av døgnavdeling stimulerer ikke dette. Pasienter og pårørende får lengre vei ved innleggelse. Og det er usikkert hvor og hvem man får hjelp av og hvilken kjennskap de har til lokale forhold.
DPS ble nettopp etablert for å kunne gi lokalbaserte tjenester innen psykisk helse som en motvekt til sentralinstitusjoner. Det er bekymringsfullt at det nå ser ut til å bli reversert.
«Desentralisere det vi kan og sentralisere det vi må», mener dagens regjering er et viktig prinsipp, noe som ble understreket under behandling av ny nasjonal helse- og samhandlingsplan som ble lagt frem i mars. Samtidig skriver de at regjeringen vil sikre et fortsatt desentralisert spesialisthelsetjenestetilbud av god kvalitet og at distriktspsykiatrisk senter (DPS) er en viktig del av dette.
Vil få konsekvenser
Stortinget har gjennom tverrpolitisk enighet bedt de regionale helseforetakene om å prioritere psykisk helsevern og døgnbehandling spesifikt under behandling av «Meld. St. (2023 – 2033) opptrappingsplan for psykisk helse», som ble vedtatt i Stortinget desember 2023. Dette skal skje både gjennom økt aktivitet, kapasitet og økonomisk prioritering.
Forslaget som nå ligger til styret i Vestre Viken HF, innebærer en betydelig «destabilisering og reversering» av dagens DPS-struktur. Selv om det foreslås å styrke døgntjenester for mennesker med alvorlige psykiske lidelser og polikliniske og ambulante tjenester bør det ikke gå på bekostning av etablerte fagmiljøer og døgntilbud nært folk.
Vi føler oss forpliktet til å uttrykke bekymring for konsekvensene av denne omstillingsprosessen. Døgnenhetene har lenge vært bærebjelker i hjelp og behandling for mennesker med psykiske lidelser i regionen, og nedleggelsen vil ha konsekvenser for både pasienter, pårørende og samfunnet rundt.
Vi er rystet
Den forenklede oppfatningen om at pasienter med psykiske lidelser kan innlegges på døgninstitusjoner og deretter returnere til sine hjem, trodde vi tilhørte en svunnen tid. Belastningen legges på pasienter, pårørende og kommunale helsetjenester. Det ser ut til at det er en fullstendig mangel på risikovurderingene uten at brukere, pårørende eller detaljert lokal statistikk er involvert.
Lokalbaserte psykiske helsetjenester er en sentral anbefaling fra Verdens helseorganisasjon (WHO), og forslaget om sentralisering står i strid med disse anbefalingene. Vi bør ta internasjonale anbefalinger på alvor når vi utvikler helsetjenestene.
Tilgangen på døgnplasser er allerede begrenset, og ytterligere sentralisering gir en betydelig svekkelse av tilbudene til pasienter, pårørende, barn og unge. Behovene forsvinner ikke selv om plassene legges ned eller sentraliseres. For pårørende som allerede står i en utfordrende hverdag, vil nedleggelse bety flere omsorgsoppgaver og i verste fall mer slitasje.
Det er på tide at beslutningstakere ser bortenfor tallene og virkelig vurderer konsekvensene av sine handlinger. Vi er rystet over mangelen på helhetlig vurdering av konsekvensene.
2 Kommentarer
Anne Reil
,Takk Espen for klok og riktig analyse! Det er akkurat sånn vi som har jobbet med disse pasientene over mange år er redd for at det blir, om forslaget blir vedtatt. Mange av de dårligste pasientene vil dessuten ikke klare å reise til Kongsberg, Asker eller Bærum, og vil da bli mye dårligere, før de oppsøker hjelp. Presset på akuttplassene i nye sykehuset Drammen vil bli større uten en døgn seksjon som kan ta imot og avladte både kommune, sykehus og de pårørende. Det er ingen av de pasientene jeg har snakket med som har blitt gitt uttalerett i denne saken. Heller ikke personalet. Kun tillitsvalgte på klinikk nivå, har kunnet påvirke prosessen i liten hvis noen grad. Dey hat vært workshops og rosanalyser, men det var en skinnprosess uten endring av forslaget, tross analyser som viset stort behov og høy pasientgjennomstrømming.
Kommunene fikk en felles infomail i juni , rett før ferien, men den ble oversett av den største kommunen, Drammen.
All forskning viser at behandlingsallianse er den ene målbare faktoren, som utgjør en forskjell i effekt i pasientbehandling, fremfor metoder. Den faktoren velger klinikkledelsen å lukke øynene for. Det er kun økonomikonsulentene og toppledere, som tjener på å stadig omorganisere og legge ned sengeplasser. Befolkningen taper. Godt voksne sykepleiere med videreutdanning, begynner heller ikke å reise lange avstander til jobb på slutten av karrieren. Det er selvfølgelig billigere å ansette nyutdanna, men kompetansen og lærling/svenn effekten blir borte. Vi trenger å rekruttere flere sykepleiere i årene sim kommer, ikke knipe inn på praksisplasser og gode læringsarenaer.
Harald Pettersen
,Dessverre er det slik forfatterne skriver; styret har ikke fokus på befolkningens behov, kun det økonomiske. Det er da også det som vektlagt i saksdokumentene til beslutningen.
Som svar på Stortingets pålegg om prioritere psykisk helsevern og døgnbhandling velger i tillegg klinikkledelsen for eksempel å redusere antallet utredningsplasser for unge voksne med 40%. Etter pålagt sommerstenging i 6 uker i sommer for å spare penger, har man valgt å kun gjenåpne 6 av 10 plasser på Blakstad. De ansatte finnes og bygningen er klar.
Det er skrikende kontrast mellom pålegget fra Stortinget og de prioriteringer styret velger å gjøre. For Seksjon Unge, som ikke er omfattet av omstillingen i denne omgang, er resultatet at i stedet for å tilby unge voksne et strukturert opphold og en grundig utredning reduseres antallet slike plasser. Samtidig dundrer akuttpostene videre med nærmest kronisk overbelegg.
Å gi unge voksne en mulighet til å få riktigst mulig hjelp, tidligst mulig er noe av det lureste man kan gjøre for redusere antallet pasienter som går inn og ut av akuttpost. Det er god helsehjelp, god samfunnsøkonomi, og ikke minst god sykehusøknomi.