Ungdommene våre skal ikke oppleve minoritetsstress

Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.

I et debattinnlegg i Sykepleien, skriver Kathrine Larsen om transungdom og fremstiller dem som forvirrede, lett påvirkelige og mest sannsynlig fulle av psykiske lidelser.

Vi ønsker ikke å hetse Kathrine for hennes meninger. Samtidig er det hun gir uttrykk for i debattinnlegget sitt, på grensen av hva en forelder til transungdom klarer å ta i beste mening.

ROGD (Rapid-onset gender dysphoria) er et begrep som ikke har støtte fra forskningsmiljøet. ROGD er en undersøkelse som ble delt med nettsider for mennesker med negative holdninger mot transpersoner. ROGD hevdes å ha oppstått via gruppepress og sosial smitte. Undersøkelsen er ikke fagfellevurdert eller anbefalt av noen større organisasjoner og tilbakevises av WPATH.

Det handler om mennesker

Det er litt underlig at denne gamle, tilbakeviste undersøkelsen danner grunnlaget for Kathrines bekymringer i dag. Vi kan berolige Kathrine med at transungdom er helt vanlige ungdommer med håp og drømmer – akkurat som heteronormativ cis-ungdom – om enn de ofte blir møtt med mer fordommer, både i helsevesenet og samfunnet.

Vi ser jo at Kathrine signerer som psykiatrisk sykepleier, men er usikker på om det gir meningene hennes mer tyngde, eller gjør dem mer skremmende. Vi har også utdanning og titler, men i bunn og grunn er det ikke det dette handler om.

Det handler om mennesker, akkurat som Kathrine, som har rett til å bli møtt på en anstendig måte når de forteller verden hvem de er. Det handler om unge mennesker med en diagnose som tilsier at de trenger kjønnsbekreftende behandling, ikke fordommer og misoppfatninger spredd av dem som skal hjelpe dem.

I årene som har gått siden våre barn kom ut som trans, har vi jobbet – ikke bare med å få tilgang til god informasjon – men også med å dele den videre med andre som trenger den. Derfor svarer vi her.

Vi håper Kathrine og andre som er bekymret for at ungdom skal bli påvirket av kjønnsidentitetsforvirring gjennom Tiktok, tar seg tid til å lytte til våre erfaringer og perspektiver.

Enormt stigma og psykisk uhelse

Vi har ungdom som trenger trygge, imøtekommende voksne (akkurat som andre ungdommer). WHO har fjernet diagnosen «transseksualisme», og den finnes ikke lenger i kapittelet «psykiske lidelser». Diagnosen kjønnsinkongruens finner man i ICD-11, i kapittelet «seksuell helse».

Påstandene Kathrine fremsetter, kan virke som om de hører hjemme i ICD-10, der det å være trans fortsatt ble klassifisert som en psykisk lidelse. I dag vet vi at denne klassifiseringen førte til enormt stigma og psykisk uhelse for transpersoner og at det å være trans er en del av det menneskelige mangfoldet.

Økning i antall unge med kjønnsinkongruens trenger Kathrine heller ikke bekymre seg for. 

Heller enn å tenke at tallene har sammenheng med hva som går på TV 2, kan man tenke at 2014 også var året da kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk ble tatt inn i diskrimineringslovgivningen og ga transpersoner et eksplisitt vern mot diskriminering og trakassering. Lov om endring av juridisk kjønn i 2016 fikk slutt på kravet om fjerning av reproduktive organer for å kunne endre juridisk kjønn. 

Skal slippe å oppleve minoritetsstress

Disse hendelsene har gjort det bedre for transpersoner å være åpne og søke riktig hjelp. I årsrapportene til nasjonal behandlingstjeneste for kjønnsinkongruens, finnes disse tallene over antall nyhenviste barn: 2016: 148, 2017: 153, 2018: 235, 2019: 226, 2020: 176, 2021: 211. Der finner man altså heller ingen eksplosiv økning.

De aller fleste, også i FRI, er enige med Kathrine i at det finnes to typer kjønnsceller. Heldigvis er mennesket mer enn sin evne til reproduksjon. Vi håper at også mennesker som er mer enn sine kjønnsceller blir møtt med kunnskap og trygghet i norsk helsevesen.

I undersøkelsen «Seksuell orientering, kjønnsmangfold og levekår» oppgir transpersoner blant annet å oftere bli utsatt for diskriminering og trakassering enn befolkningen ellers. Om lag én av tre transpersoner oppgir å ha blitt utsatt for seksuelle overgrep. En av fire har fått direkte trusler om vold. Og over tretti prosent oppgir å ha forsøkt å ta livet sitt.

Heller enn å tenke at psykisk uhelse er en iboende tilstand hos transpersoner, anbefaler vi Kathrine å lese om minoritetsstress og hvordan begrepet kan forklare den økte andelen psykiske lidelser (særlig angst, depresjon, rusmiddelavhengighet, selvmord og spiseforstyrrelser) blant minoritetsgrupper sammenliknet med majoritetsbefolkningen som en konsekvens av stigma, diskriminering og andre forhold knyttet til det å leve i et fiendtlig sosialt miljø.

Vi ønsker at ungdommene våre skal slippe å oppleve minoritetsstress, både i møte med skole og helsevesen.

FRI deler gjerne på kompetanse som kan bidra til at unge som bryter normer for kjønn og seksualitet, kan leve trygge og gode liv – og kanskje i fremtiden slippe å bli møtt med forestillinger om at deres identitet stammer fra YouTube når de søker helsehjelp.