Videoer av kjønnsforvirret ungdom skaper et glansbilde av å skifte kjønn
På Tiktok og YouTube florerer det av videoer av kjønnsforvirret ungdom. Disse videoene er med på å skape et glansbilde av det å skifte kjønn, og de oppmuntrer til å stille spørsmål ved vår identitet. Dette har skapt en smitteeffekt som mange med meg, mener er usunn.
Dette er et debattinnlegg. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.
Økningen i antall barn og unge som søker helsehjelp for kjønnsinkongruens, startet for alvor med familieprogrammet «Født i feil kropp» som ble sendt på TV 2 i 2014.
I dag ser vi flere tilfeller av jenter som vil bli gutter og gutter som vil bli jenter. Og på Tiktok og YouTube florerer det av videoer av kjønnsforvirret ungdom. Disse videoene er med på å skape et glansbilde av det å skifte kjønn, og de oppmuntrer til å stille spørsmål ved vår identitet. Dette har skapt en smitteeffekt som mange med meg, mener er usunn.
I tillegg er flere redde for å si høyt hva de mener i fare for å krenke noen og for å være politisk ukorrekt. For vi skal være positive til denne «trenden». Dersom vi ikke er det, blir vi hetset og kalt uetiske og umoralske. Jeg er ikke alene om å mene dette, og ytringsfriheten skal ikke få kneble noen.
Ikke tuftet på evidens
Det er ikke bare sosiale medier som romantiserer kjønnseuforien. Læreplanen i norske skoler oppfordrer i dag barn til å sette spørsmålstegn ved hvem de egentlig er.
Kunnskapsløftet av 2020 ga føringer for læreplanen for undervisning om kjønn og seksualitet. Organisasjonen FRI bidro villig med sin kunnskap til denne læreplanen. Det er en kunnskap som ikke er tuftet på evidens, men et trossystem, etter mitt skjønn.
I læreplanen hentet fra Utdanningsdirektoratet heter det: Seksualitet omfatter blant annet kjønnsidentitet, seksuell orientering, erotikk, intimitet, nærhet og reproduksjon. Det understrekes at ved å vise positive holdninger til seksualitet, åpenhet og respekt for kjønnsmangfold bidrar skolen til å fremme elevenes rettigheter. Elevene lærer at kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet, som kan forstås på ulike måter:
- Biologisk kjønn er det kjønnet du er født med.
- Psykologisk kjønn er det kjønnet du føler deg som.
- Sosialt kjønn er det kjønnet andre oppfatter deg som.
- Juridisk kjønn er det kjønnet du er registrert som i folkeregisteret.
Mange varsellamper blinker
Meningen er ifølge læreplanen at når elevene møter voksne som har innsikt i og respekt for at kjønn kan oppleves og uttrykkes på ulike måter, kan de bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet. Samtidig utvikle de forståelse og respekt for andres.
Helsedirektoratets nettsider legger også føringer for dette trossystemet: Tjenesten bør i all undervisning bruke et kjønns- og legningsnøytralt språk. Disse kjønnsnøytrale begrepene blir innført allerede på barnetrinnet.
Det er urovekkende at et slikt undervisningsopplegg, samt lærebøker fra de største forlagene, nå legger til grunn en ny virkelighetsforståelse for hva kjønn egentlig er. Elevene i dagens skole får ikke kunnskap som er faglig forankret, noe som kan være skadelig.
Vi vet nå at over halvparten av transpersoner har alvorlige psykiske lidelser og at én av tre har opplevd seksuelle overgrep i barndommen. Vi vet også at mange unge med kjønnsinkongruens har en diagnose innen autismespekteret som ofte blir oversett.
Sverige som tidligere var foregangsland for kjønnsbekreftende behandling, har nå strammet inn. Psykiatrisk behandling er nå førstevalget der man mistenker kjønnsdysfori til fordel for en resept på hormoner. Nylig mistet legen Espen Esther Pirelli som selv er transperson, sin lisens grunnet det mange mener er uvettig utskriving av reseptbelagte midler for å sette i gang kjønnsskifte uten i tilstrekkelig grad å ha utredet pasientene. I tillegg var det ufullstendig journalføring.
Vi ser oftere mennesker som angrer på kjønnsskifte. Det er mange varsellamper som blinker.
Skaper ikke trygghet
DNA er binært, skriver professor i evolusjonsbiologi, Glenn-Peter Sætre i boken To kjønn. Befruktning er også binær. Evolusjonens mulighetsrom, så enormt som det kan virke, er faktisk begrenset av at arvemolekylet er binært. Kjønn er derfor en evolusjonær og matematisk stabil ordning, verken mer eller mindre.
Sætre understreker at synet på kjønn som noe flytende og foranderlig, gjør kjønn mye vanskeligere enn det trenger å være. Loven om endring av juridisk kjønn kan heller ikke endre på det biologiske faktum at det finnes to kjønn.
Disse tingene kan skape problemer for unge mennesker, hevder Sætre. I dag blir barn ledet til å tro at ved å ta noen medisiner (hormoner) kan man fornekte virkeligheten og sette biologien på pause. Dette er løgnen som blir fortalt. Farlige og eksperimentelle behandlinger blir gjort på barn, ifølge de amerikanske psykiaterne og forfatterne Miriam Grossman og Jordan Peterson.
Sannheten er at vi ikke kan splitte identiteten vår fra den fysiske virkeligheten. Dette har en forvirrende effekt på unge mennesker. Vi applauderer det å fornekte virkeligheten og å være usikker på oss selv. Målet i læreplanen er å få barn og unge til å bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet, men det som beskrives der skaper ikke trygghet.
Vi vil ha en stabil identitet. Vi vil ikke skape forvirring i psykiatrifeltet. Flere valg og muligheter gir ikke frihet, men mer angst. Det skaper uro. Hvis man er det man «føler» man er, er dette et uetisk, upraktisk og et kontraproduktivt utgangspunkt for stabiliteten vi alle søker. Kan det være at dette er noe av grunnen til at angst og depresjon er så vanlig hos unge i dag?
En uheldig utvikling
Undervisningsopplegget vi har i norske skoler i dag, gir en feilaktig framstilling av kjønn. Kjønn skilles fra det biologiske og gjøres vanskelig og ubegripelig for elevene. Når kjønn blir det du opplever deg som, og ikke ene og alene et biologisk faktum, skaper det uro og forvirring hos unge mennesker.
I følge opplæringsloven skal opplæringen bygge på vitenskapelig tenkemåte. I formidlingen av kjønn bør ikke pseudovitenskaplige teorier legges fram som en fasit. Kjønn er ikke mangfold. Det er binært.
Vektleggingen av mangfold, toleranse og inkludering i skolene sammen med smitteeffekten og romantiseringen gjennom sosiale medier er med på å fremme en uheldig utvikling. Når unge mennesker blir utsatt for en slik forvirrende tankegang, er det lett å forstå at for noen har kjønnsinkongruens blitt et populært fenomen. Men det er ikke sikkert kjønnsskifte blir det glansbildet man ser for seg.
Relatert
Vi kan ikke nok om kjønnsmangfold
Barn og unge har særlig høy tillit til helsesykepleiere.
LHBT+-personer skjuler identiteten sin på sykehjem
Sykepleiere kan skape et inkluderende miljø for LHBT+-pasienter ved
Sykepleierutdanningen må sikre kunnskap om seksuell helse
Myndighetene har som mål at sykepleierstudenter skal ha samme kompe
Regionalt senter for kjønnsinkongruens etableres i Midt-Norge
Et nytt regionalt senter etableres i Midt-Norge for å sikre helhetlig et beha
– Norge er fremfor alt mennesker
– Kjønn er en grunnleggende del av en persons identitet og kan forstås på uli
Mest lest
67 Kommentarer
Birgit
,Tusen takk - vi er nok i et flertall i å mene dette. Hvordan det i media blir framstilt er en katastrofe- fordi folk tror nærmest de er alene om å mene det du her skriver
Karine Svelle Mellqvist
,Jeg tror (og håper) ikke at det er et flertall som har samme holdninger som skribenten, særlig ikke innen helsevesenet. Sykepleier flest håper jeg har bredere forståelse og forholder seg til kildebruk på en annen måte enn Kathrine Larsen gjør her.
Sigbjørn Vindheim
,Takk for et meget klargjørende innlegg. Har tenkt ofte i disse baner i mitt møte med dette feltet, privat og i jobb, men ikke fått skrevet noe om det
Så et stort takk til denne modige sykepleier som skrev dette.
Kathrine Benedikte Larsen
,Takk❤️
"Kjønnsforvirret ungdom" ?? Som mor til en som er trans, og samtalepartner til foreldre med kjønnskreative og kjønnsinkongruente barn, håper jeg virkelig ikke at denne sykepleieren noen gang kommer i kontakt med våre barn. Jeg er dypt bekymret over muligheten for at ungene våre blir møtt med disse nedverdigende holdningene av folk i helsevesenet som er ment å skulle hjelpe. Det er dypt uetisk, åpenbart skadelig og fullstendig utillatelig. Og jeg forstår ikke hvordan "Sykepleien" kan gi spalteplass til dette.
Adler Andersen
,Det er skikkelig "redelig" å gripe fatt i to ord i teksten, og fullstendig hoppe bukk over argumentasjonen i teksten. Enhver som har fulgt ørlite med vet at det ER mange kjønnsforvirrede ungdommer, men betyr det at artikkelforfatter benekter at det finnes noen som er trans? Nei, hun gjør ikke det, men hun påpeker viktige problemstillinger i debatten. Og det er dessverre folk som deg, som bare ser ting i svart og hvitt, som ødelegger slike viktige debatter. Om du har et annet syn på saken, så står du fritt til å argumentere saklig mot det hun skriver. I stedet unnlater du fullstendig å argumentere, men vil nekter henne i å ytre sitt syn. En slik måte å "debattere" på finner jeg skremmende.
Ann-Elin Selbekk
,Ingenting av det Larsen skriver i sitt innlegg baserer seg på vitenskap. Alt hun har gående for seg er følelsene sine. Det er problemet her, hver gang en cis person skriver noe i avisene om "eksplosiv økning av tranungdom", "kjønnsforvirring", "sosial smitte", så må vi ut og debunke med vitenskapen bak den helt naturlige variasjonen av det å være menneske, som er transpersoner. Hvor mange ganger syns du det er rimelig at vi skal bruke tiden vår på å motgå uttalelser som ikke bare strider mot forskningen på feltet, men også mot menneskeretter og retten til å leve gode liv i et samfunn som åpenbart ikke tolererer annerledeshet? Vi får heller ikke våre motsvar på trykk i de fleste medier. Hva syns du om den ytringsfriheten? Bortsett fra at hun bryter en rekke etiske retningslinjer for sykepleiere, har Larsen lov til å si hva hun vil, men vi har også lov til å si at det hun sier er helt grunnleggende feil og dehumaniserende. Transfolk finnes! Det har de alltid gjort, og de har like stor rett til å leve gode liv som det du har. Ingenting her er svart hvitt, det er det derimot dere som sier det kun finnes to kjønn som forfekter. Verden er kaotisk, mangfoldig og rikere på grunn av dette. Så kommer neste cis person som ikke har lest en eneste studie valsende med sine store følelser og vi er i gang igjen. Hver dag er det en ny cis person som tror hen har en orginal tanke om dette tema, vi har hørt det tusen ganger før, det blir ikke mer sant av den grunn. Vi som har transungdom og som har sett hvordan systemet for helsehjelp fungerer, er mer bekymret for mangel på helsehjelp enn at alle skal bli trans. Her kan du lese litt om vår fantastiske varierte natur som mennesket er en del av. https://www.the-scientist.com/biological-science-rejects-the-sex-binary…
Ingrid Eftedal
,Takk for at du svarer så godt og uendelig tålmodig, Ann-Elin. Gang etter gang etter gang med det samme resirkulerte pratet om bekymring fra folk som ikke vet hva de snakker om. Og som ikke gidder å vise transfolk og kjønnskrative respekt og omtanke nok til å lytte
Adler Andersen
,Du skriver at Ann-Elin svarer så "godt og uendelig tålmodig". Jeg har nå lest gjennom den kommentaren fire ganger, og med min beste vilje klarer jeg ikke å se hva som er hverken tålmodig eller godt med svaret.
For det første avfeier hun absolutt alt Larsen skriver, noe som i seg selv er useriøst siden mye av det er udiskutable sannheter. Å avfeie alt, uten å argumentere mot noe, er det stikk motsatte av å svare godt og uendelig tålmodig. Og jeg er dypt forundret over at en forskningsrådgiver kan påstå slikt om en så intetsigende kommentar.
For det andre kommer hun med en stråmann om at Larsen ikke anerkjenner transpersoner.
For det tredje er hun ekstremt opphengt i å påpeke at Larsen er en cis-person, og med det som grunnlag å avfeie det hun skriver, noe som er totalt irrelevant. Larsen er et menneske som kommer med sitt syn på sakskomplekset.
For det fjerde viser hun til en tekst fra en antropolog, som skal trumfe det en professor i evolusjonsbiologi har skrevet om kjønn.
Kathrine Benedikte Larsen
,Takk for meget god argumentasjon🙏❤️
Adler Andersen
,Når en foreldrekontakt i PKI avfeier absolutt alt Larsen skriver, med at ingenting av det har støtte i vitenskapen, så blir det dessverre litt for useriøst. For uansett hvilket ståsted man har i denne debatten, så vet alle at mye av det Larsen skriver er rene faktaopplysninger. Så kan man være uenige i andre ting, men da får man argumentere mot det. Påstanden om at dere har debunket det Larsen skriver, uten å nevne hva det skal være, er ikke overbevisende. Og Larsen har altså ikke skrevet at transfolk ikke finnes. Stråmenn styrker ikke argumentasjonen din.
Og det å vise til en tekst av en amerikansk antropolog, som skal være mer troverdig i denne debatten enn professor i evolusjonsbiologi Glenn-Peter Sætre, det holder bare ikke.
Ann-Elin Selbekk
,Vi har sendt inn en lengre svar artikkel til Sykepleien som for ørtende gang imøtegår de påstandene Larsen kommer med. Så får vi se om de trykker den.
Lasse S Wethal
,Bra! Jeg håper det kommer på trykk, for det her kan ikke stå uimotsagt. Der verste er at det hun presenterer, det presenterer hun som fakta, fremfor det det er - fordommer og meninger.
Jeg syns det er interessant at motstandere så altfor ofte må nevne de få, få menneskenes som angrer seg - de nekter å snakke om hvor mange liv som er blitt reddet, ved at de får bekreftet sin identitet.
Kristianne Sofie Sørheim
,Glenn-Peter Sætre er ikke en troverdig kilde å vise til. Det som fremstilles som fakta om kjønn brukes på en uærlig og grovt normativ måte. Ja, det er fakta at det er to biologiske kjønn som er regelen i menneskets evolusjonsbiologi. Menneske er som man sier seksuelt dimorfiske. Men, i denne modellen er seksuell tiltrekning også "biologisk fakta mellom hankjønn og hunkjønn for å forplante seg." Men, vi vet veldig eksplisitt at det ikke alltid utspiller seg slik hos mennesker, ergo eksistensen til homofile. Homofiles liv og tiltrekning er eksplisitt ekte, men avviker fra normalen i evolusjonsbiologi. Homofiles liv er ikke ugyldige eller ikke ekte eller ikke fakta selv om de avviker fra den vitenskapelige modellen, de er et av unntakene til modellen som finnes i virkeligheten. Det er akkurat det samme med transpersoner. Transpersoner har forskning vist at han absolutt ingen valg i å være det, og at det er født med en nevrobiologisk opplevelse av kjønnstilhørighet som er like hardkoda som seksuell tiltrekning eller sultfølelse. At dette ikke følger normen gjør det ikke noe mindre et ekte fenomen i naturen.
Larsen har ikke skrevet at transpersoner ikke finnes nei. Men, hun bruker den biologiske kjønnsmodellen normativt til å avskrive transpersoner som fenomen som ikke legitimt. Vitenskapen, som hun så sterkt lener seg på, har påvist ganske uten tvil at transpersoner sin opplevelse en medfødt og fysisk tilstand, ikke en psykologisk vrangforestilling. Det finnes ikke en transperson som er virkelighetsfjern med mindre det faktisk er en psykotisk diagnose i tillegg, og det er helt urelatert til at de er trans. De har bare en hjerne som ikke er programmert som cispersoner sin hjerne.
Majoriteten av transpersoner rapporterer at deres instinktive selvforståelse som kjønn har vært fra tidlig barndom, og som vedvarer hele livet. Det flyter ikke for transpersoner like lite som det flyter for cispersoner.
At barn lærer at slike mennesker finnes, og lever like rike og ekte liv som alle andre, er det ingen som tar skade av.
Hvis man som barn blir fortalt at man kan velge kjønn og at det ikke er noe biologisk, vil det da gjøre barna mere balanserte og selvsikre mennesker med begge føttene plantet godt på landjorda, eller vil det gjør dem forvirrede og usikre? Hva slags forskning er det gjort på dette området med barn?
"Anne Fausto‐Sterling's suggestion that the prevalence of intersex might be as high as 1.7% has attracted wide attention in both the scholarly press and the popular media. Many reviewers are not aware that this figure includes conditions which most clinicians do not recognize as intersex, such as Klinefelter syndrome, Turner syndrome, and late‐onset adrenal hyper‐plasia. If the term intersex is to retain any meaning, the term should be restricted to those conditions in which chromosomal sex is inconsistent with phenotypic sex, or in which the phenotype is not classifiable as either male or female. Applying this more precise definition, the true prevalence of intersex is seen to be about 0.018%, almost 100 times lower than Fausto‐Sterling's estimate of 1.7%."
https://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00224490209552139
Kristianne Sofie Sørheim
,Ingen blir fortalt at de fritt kan bare velge willy nilly sitt kjønn. Og det er heller ikke det transpersoner påstår. Hjernen, som resten av kroppen, utvikles i ulike stadier og kan i noen tilfeller skrus sammen på måter som ikke følger den evolusjonærbiologiske normen. Det er det som skjer med homofili, som hvor seksuell tiltrekning i evolusjonsbiologien er til for forplantning mellom hankjønn og hunkjønn. Dette er noe som skjer relativt ofte i mennesket. Forskning på nevrobiologien til transpersoner antyder at den lener mot kjønnet de har som identitet, ikke deres kromosomer, uavhengig om de har tatt hormonbehandling. Det er ikke en bizarr påstand å si at den instinktive kjønnstilhørelsen som er programmert i hjernen kan avvike hos noen få individer, akkurat som mennesket kan avvike i kromosomer og andre kjønnsmarkører i avansert biologi.
Det er ingen som påstår at majoriteten av mennesker er utsatt for disse avvikene. Transpersoner er en så ekstremt liten gruppe, selv med den store økningen av folk som søker behandling og økt synlighet, at det er vel innenfor vanlig variasjon for et slikt helt ekte fenomen i naturen.
Transpersoner velger sin kjønnsidentitet like lite som cispersoner. Men, når folk snakker om "føler seg som" og "identifiserer seg som" så antyder det at det er noe transpersoner aktivt gjør. Men "følelser" i denne forstand er mye mer fundamentalt, mer som seksuell legning eller sultfølelse, begge som blir styrt av hvordan hjernen er skrudd sammen.
Dzenana Brkic
,Og hva er det du skriver her som baserer seg på vitenskapen? En avisartikkel? Sorry, men argumentet til Larsen og henvisning til professor i evolusjonsbiologi Sætre og hans bok er mye mer vitenskap for meg enn avisartikkelen du viser til. Og hvis vi først snakker om vitenskap, hva med å gå tilbake til C.Darwin og hans evolusjonsbiologi om kun 2 kjønn? De som ikke føler seg i samsvar med sitt eget kjønn får ha sine følelser og skal respekteres, men kjønnsingkongruens skal ikke gloriferes eller romantiseres. Kjønn er ikke noe "flytende". Denne fremgangsmåten har ført til den store problemstillingen som Larsen omhandler i artikkelen og som er et faktum- nemlig, kjønnsforvirrede barn. Les gjerne boka "Trans - when ideology meets reality" av Helen Joyce
Amalie
,Jeg vil bare tilføre noe i henhold til artikkelen som er lagt ved i denne kommentaren. Dette kan etter hva jeg ser, ikke sees på som en troverdig vitenskapelig artikkel. Den fremstår ikke som en vitenskapelig artikkel, og mangler god kildehenvisning. I tillegg ser det ut som at den ikke er fagfellevurdert. Der er sikkert andre artikler som vil være mer troverdig en denne.
Takk❤️
Cecilie
,Tusen takk som skriver denne kommentaren. Synes dette var skrammende lesning fra en sykepleier og det bekymrer meg dypt at helsepersonell kan ha disse holdningene.
Anja K Grønhaug
,Hør, hør!
Dette er svar til Ann-Elin Selbekk, IKKE til Kathrine Benedikte Larsens syning i debatt-innlegget.
Yoakim Fischer
,Du vil forstå bedre, den dagen du möter noen som har skiftet kjönn, og angrep seg.
Og vit at de som skifter kjönn,må forholde seg til hormoner resten av livet, og hva det gjör med kroppen.
Maj-Beate Davidsen
,Hvis man legger følelsene til sides, og ser helt vitenskapelig på saken, så har denne sykepleieren helt rett. Kjønn handler om reproduksjon. Kjønnscellene våre, som er eggceller for jenter og sædceller for gutter, har vitenskapelig og helsefaglig ingenting med følelser å gjøre. Følelsene våre kan lyge, og påvirkes av mange faktorer. Her peker forfatteren på både autisme og mulige psykiske vansker, blant annet.
Som mor selv er jeg oppriktig lei meg for at barnet ditt har hatt det vanskelig i oppveksten. Men forskning viser at mange barn og ungdom stiller spørsmål ved hvem de er, og kan oppleve de sosiale normene for sitt kjønn vel snever, men i de aller fleste tilfeller vil dette falle på plass og de finner ut av hvordan de skal være seg selv. Problemet er at dette skjer en del senere enn vi kanskje skal ønske, og dermed er det mange som blir tilbudt hormonblokkere og tiltak for å sette i gang transisjonering. Det resulterer dessverre i sterilitet, og det kan like gjerne også føre til at barnet opplever enda større fremmedgjøring av seg selv. Selvmordsstatistikken for transpersoner er alarmerende høy, noe jeg tenker er et symptom på at det å bli trans ikke var løsningen. Da heier jeg på mennesker som tør å stille seg frem for å rope ut et varsko, om at vi må finne bedre løsninger og klare å ta vare på disse ungdommene. Gjerne uten at de sitter igjen sterile, tvunget til å gå på medisiner resten av livet og med potensielle farlige og dødlige bivirkninger. Nå er det for sent for ditt barn, og jeg håper at barnet ditt er av den prosenten der dette var riktig. MEN - hva med alle de som dette ikke gjelder for? Som trenger at samfunnet rundt tør å stille de vanskelige spørsmålene, og kjempe for at de skal ha det bra?
Som lærer opplever jeg at denne generasjonen med foreldre er redd for å sette grenser, redd for å si nei og redd for barna sine følelser. De som skal være de voksne tør ikke ta den plassen de burde, som igjen fører til at barn og ungdom blir sittende alene på rommet sitt med vanskelige følelser og foran en skjerm som lover raske løsninger. Jeg syns det er på tide at flere setter søkelys på problematikken, og hvis mange nok tør å stikke hodet ut å si det som er blitt politisk ukorrekt, så kanskje vi kan redde denne generasjonen i tide.
Kristianne Sofie Sørheim
,Det er misvisende å tiltale kjønnsinkongruens som "bare følelser." Den store majoriteten av transpersoner viser til at deres instinktive selvforståelse var helt automatisk fra tidlig barndom og går aldri bort. "Følelsen" som du sier det er like fundamental som at sult er en "følelse" eller seksuell legning er en "følelse."
Kjønnsinkongruens er påvist å være medfødt, like mye som å være venstrehendt eller hvem en blir forelsket i. De biologiske fakta gjelder for den store majoriteten av mennesker, men, noen er født litt annerledes nevrobiologisk, og har på ingen måte valgt dette. At mennesket evolusjonsbiologisk er hankjønn og hunkjønn er det ingen som nekter for, heller ikke transpersoner. Problemet kommer når en bruker dette normativt til å ugyldiggjøre fundamentale opplevelser hos mennesker som er født litt utenfor normen. Homofile er også på denne måten utenfor den evolusjonsbiologiske normen fordi seksuell tiltrekning evolusjonært er mynta på hankjønn som er tiltrukket hunkjønn og motsatt. Men, at noen er født utenfor denne modellen gjør ikke at de MÅ leve som heterofile.
Trans kvinner lever som kvinner fordi det er det hjernen deres tillater dem å gjøre komfortabelt, ikke motsatt. Samme med trans menn. Det er ingen av de som påstår at deres kromosomer endrer seg av behandling. Men, behandling tillater dem å bli lest, hørt og forstått som det kjønnet de er programmert til å forstå seg selv som. Det er like vondt for en trans kvinne å bli tvunget til å leve som mann, som det ville vært for en cis kvinne.
En blir steril av behandlingen, absolutt. Det er derfor det er viktig at en får muligheten til å fryse ned arvestoff til senere hvis en skal starte behandling. Dette skaper også en dialog om hvor gammel en skal være før en får lov til å starte behandling, og hvor grunndig utredningen skal være.
Men, transpersoners opplevelser er helt ekte, og kommer fra at hjernen deres er konstruert annerledes enn cispersoner, ikke at de er vrangforestilte eller virkelighetsfjerne. Transpersoner er ofte høyt utdannede og reflekterte mennesker som gjør det de kan for å leve et godt liv.
Du kan ikke kurere kjønnsdysfori som er vedvarende. Det er godt mulig ungdom kan oppleve ting som ligner vagt på kjønnsdysfori i form av kroppsdysmorfi og misfornøydhet, men det er ikke det samme. Å identifisere forskjellen krever jo da naturligvis veiledning fra godt informert og erfarent personell.
I mange tiår, opp mot hundre år, har folk forsøkt å kurere kjønnsdysfori og "transhet" like mye som de har forsøkt å kurere homofili. Det er ikke noe som lar seg gjøre. Men, det er mulig å endre kroppen til å oppleves for individet som å samsvare med den hjernen personen er født med, og en kropp som leses av andre til å samsvare med personens vedvarende kjønnsidentitet. Ingen påstår at en kan endre kromosomene, og det påstår ikke transpersoner heller. Men, det er vitenskapelig bevist gang på gang at behandlingen gir betydelig bedre livskvalitet for de som er født sånn, og forskning på hvor fornøyde transpersoner er med behandlingen backer opp dette hver gang.
Jeg påstår ikke at en skal tvinge barn til å sette spørsmål til sin kjønnsidentitet. Det er jeg også er enig er bare tull. Men, at læreplan skal anerkjenne at transpersoner sine liv er gyldige og fortjener respekt, like mye som cispersoner. Barn blir ikke trans av å lære at transpersoner finnes. Og barn tar ikke skade av å lære at transpersoner sine liv er like mye verdt og rike som deres egne.
Yngvild Lorentzen
,For ikke så fryktelig lenge siden tenkte man homofili var en sykdom som kunne kureres. Det tror vi heldigvis ikke lenger, de aller fleste vet vi er født med den legningen vi har. At det skal være så vanskelig å tolerante overfor tanken om at folk kan oppleve å være et annet kjønn enn det de har fått tildelt ved fødselen er vanskelig å forstå. Å få kjønnsbekreftende behandling eller å skifte kjønn er ikke noe man gjør fordi det ser kult ut, det er fordi det er nødvendig for å leve et fullverdig liv. Og det smitter selvfølgelig ikke, men med mer åpenhet rundt dette kan det selvfølgelig være flere som tør å være åpne om de kjenner seg som et annet kjønn eller som noe midt i mellom. Og det er ikke rart at transpersoner sliter psykisk når det er slike holdninger de møter fra helsevesenet, og ofte fra samfunnet forøvrig. Hilsen en helt vanlig dame.
Adler Andersen
,Det blir veldig feil å sammenligne dette med holdninger til homofili.
Det er flott at voksne i helsevesenet er tilbakeholdne i utgangspunktet. Det er mye verre for usikre barn og ungdom om de møter voksne som ukritisk leder dem inn i et behandlingsløp mot kjønnskorrigerende operasjon, som kanskje ikke var det riktige for dem. Det er ikke uten grunn at man i mange land nå er blitt mye mer kritisk til å utføre irreversible kirurgiske inngrep på barn og unge.
Lisanne
,Det er fullstendig feil at barn får kjønnskorigerende kirurkisk inngrep. 18 år er grensen. Da snakker vi voksen.
Det er så slitsom å måtte lese gang på gang om irriversible kirurgisk inngrep på barn...
Det er feil! Slutt med å spre feil informasjon!
Adler Andersen
,Hvis du skal kritisere det jeg skriver, så må du faktisk klare å forholde deg til det, og ikke lage dine egne stråmenn. Jeg har ikke skrevet at unge under 18 år får operasjon. Dette er det jeg skrev: "..leder dem inn i et behandlingsløp mot kjønnskorrigerende operasjon".
Dere i foreningen Fri er, såvidt meg bekjent, forkjempere for at barn og ungdom skal få hormonblokkere, slik at puberteten stoppes. En behandling som i teorien er reversibel, men i praksis vil ungdommer som er ledet inn på den veien svært sjelden snu. Behandlingen kan også medføre flere typer bivirkninger. Når man er over 16 år blir man satt på endokrinologisk behandling, en feminiserende/maskuliniserende hormonbehandling som vil fremkalle fysiske endringer som er mer sammenfallende med kjønnsidentiteten ungdommen uttrykker. Disse endringene er irreversible.
Dette skal du i din posisjon faktisk vite.
Nina Skjulestad
,Anbefaler å hør på " Snakk med Silje".
Ringerike blad : Anniken ville bytte kjønn, men så angret hun. Så endret alt seg etter en samtale med søsteren.
VG : Aleksander mente han trang noen å snakke med - ikke underlivskirurgi.
VG: Tomine hadde aldri forestilt seg at hun skulle angre den dagen hun fjernet brystkreft sine og begynte på testosteron.
Inyheter: Chloe Cole ville bli gutt da hun var 12 år, nå angrer hun på at hun gikk igjennom irreversibel kjønnskiftebehandling.
Disse kommer opp når du Googler " angret på kjønnskifte operasjon", det betyr at kjønnskifte settes i gang for fort, men det betyr ikke at det er feil for alle.
Kristianne Sofie Sørheim
,Ja, det er uten tvil noen få som angrer, MEN, den store majoriteten gjør ikke det. Det viser forskningen gang på gang. Det er ikke aktuelt å snakke om at kjønnsbekreftende behandling ikke skal utføres. Det er objektivt riktig at det forbedrer livene til flere som lever med det. Men, hva prosessen skal være for å få behandling kan vi diskutere å være uenige om. Transpersoners liv og opplevelser er legitime og ekte, men, hvor lett det skal være å få behandling en ikke kan ta tilbake er naturlig å snakke om. Men, på en voksen måte, Larsen avslører bare forrakt for transpersoner.
Christian Bjørgen
,"Det er ikke bare sosiale medier som romantiserer kjønnseuforien. Læreplanen i norske skoler oppfordrer i dag barn til å sette spørsmålstegn ved hvem de egentlig er. [...] Kunnskapsløftet av 2020 ga føringer for læreplanen for undervisning om kjønn og seksualitet. Organisasjonen FRI bidro villig med sin kunnskap til denne læreplanen. Det er en kunnskap som ikke er tuftet på evidens, men et trossystem, etter mitt skjønn."
Og her kollapsar artikkelen - læreplanen oppfordrar *ikkje* til dette, han oppfordrar til at elevane skal lære om dei ulike aspekta av kjønn og identitet. Dette er ikkje på nokon som helst måte ulikt måten læreplanane dei siste tjue åra har tatt stilling til mange andre samfunnsspørsmål og relevante emne, utan at dette har blitt sett på som "oppfordring". Elevane lærer mellom anna om kredittkort, kredittgjeld og rente - er dette "oppfordring til bruk av kreditt"?
I tillegg blir det sagt at "talet på dei som angrar auker". Forskning syner at 1-3 prosent av dei som får behandling angrar. Til samanlikning får ein av ti som tar hofteoperasjon varige mèn. Då tenkjer eg om me verkeleg bryr oss om statistikk og "folkets beste" kan me slutte å snakke om transpersonar og byrje å snakke om pensjonistane på hofteventelista.
mvh
Skeiv lektor
Birgitte
,Jeg leser denne artikkelen med klump i halsen. Skulle tro barn tålte utrolig lite utifra hva du tenker om denne saken. Jeg hadde bekymret meg mer over barn på 12 år som begynner å rane folk på høylys dag. Økt barnekriminalitet er jo faktisk verdt oppmerksomheten vår. At du mener kjønn kun er biologisk, kan være minst like skadelig for disse barna som kommer inn i systemet og har behov for faglig kunnskap og støtte. Jeg ville ikke møtt deg på jobb, hvis jeg var i krise og i tillegg var et barn født i feil kropp..
Freddy
,Takk som deler dette synspunktet, det er gjerne flere sykepleier organiasjoner som skulle komt på banen med dette. I stedet er de blitt et hylekor hvor de latterliggjør mannsutvalget og samtidig promoterer trans politisk ideologier, uten unntak med ingen kritiske stemmer.
Helena
,Jeg håper like mange som leser meningene dine over også leser kommentarfeltet for hjelp til nyansering, for dette var skremmende nedlatende og tilsynelatende også uinformert.
Du beklager deg over at dagens praksis i helse og skole ikke bygger på vitenskap, men flere av uttalelsene dine synes også å være godt forankret i det følelsesmessige heller enn det vitenskapelige.
Å rent ut påstå at alle med kjønnsinkongruens er psykisk syke, og at det derfor heller ikke bør tas på alvor, men behandles som et symptom, slik jeg opplever at du insinuerer, er vulgært.
Jeg tror ikke, slik du sier, at barn OPPFORDRES til å sette spørsmålstegn ved eget kjønn. Jeg tror ikke man skaper mer forvirring av å vise barn at vi ønsker å leve i et samfunn med økt åpenhet og toleranse.
Ina
,Dette er et flott innlegg, det er ikke farlig å mene dette og det skader ikke elever. Elever må kunne møtes med kjærlighet og aksept i skolen for å være den de er, uten at man skal begynne å sette spørsmålstegn med om de er gutter eller jenter- eller at de skal måtte definere det. Gutter som liker dokker eller kjoler trenger ikke forvirringen med å måtte reflektere over om de egentlig er jenter. Det oppfordrer faktisk flere ferdiglagde undervisningsopplegg til! Ja, kjønnsinkongruens finnes, men jeg kjenner til at hele jentegjenger (som ikke har uttrykt slikt før) går inn for å skifte kjønn i tenåra. Det er klart det har en smitteeffekt, når tiltok også forteller deg at det kan være svaret på alle dine problemer. Det må være lov å reflektere rundt, uten å bli beskyldt for å være intolerant og hatefull.
Nina Skjulestad
,Helt korrekt, vi må snakke om smitteeffekten, den finnes.
Oddrun
,Takk for god og saklig artikkel om et viktig emne!
Jeanette
,Takk til deg som belyser tema og for at du deler tanker rundt dette, tanker jeg mener er viktige å få frem i denne tiden.
Inger
,Jeg har ikke helsefaglig utdannelse, men synes det er rart at man kan begynne behandling av barn (pubertertsblokker) som medfører så dramatiske endringer, når f.eks. aldersgrensen for sterilisering er 25 år, med den begrunnelsen at hjernen ikke er fullt utviklet før. Jeg har også hørt psykologer på tv uttale at det er et problem at ungdom må ta stilling til hvilke yrkesretning de må velge, så tidlig i livet, at de ikke er modne for et så avgjørende valg så tidlig.
Carina
,Hårreisende artikkel og i tillegg mange faktafeil. Benestad mistet deler av lisensen men hen har fått den tilbake. Det er heller ikke mange som angrer på kjønnsskifte, kun 2%.
Det er absolutt ingen barn som velger å " gå mot strømmen" og få både sårende kommentarer og kalde blikk. Hvem er du som helsepersonell til å fortelle andre barn hvordan de skal og ikke skal føle seg. Kjønnsbekreftende behandling har reddet flere liv. Heier på retten til å være seg selv 🌈
Adler Andersen
,Det er litt morsomt at du påstår at det er mange faktafeil i artikkelen, og så viser du til ett eneste eksempel, som vitterlig er feil. For Benestad Pirelli har ikke fått tilbake de delene av legelisensen han mistet.
"Videoer av håndsforvirret ungdom skaper et glansbilde av å skrive med feil hånd!
På Tiktok og YouTube florerer det av videoer av håndsforvirret ungdom. Disse videoene er med på å skape et glansbilde av det å skrive med venstre hånd, og de oppmuntrer til å stille spørsmål ved vår identitet som høyrehendte. Dette har skapt en smitteeffekt som mange med meg, mener er usunn."
Det over er litt satire, om det ikke var klart. Men hva skjedde da vi sluttet å tvinge alle venstrehendte barn (eller "keivhendte" som det het den gang) å skrive med høyre, fordi alle mente at høyre hånd var rett hånd? Det viste seg at ca 10 % av befolkingen bare var født sånn, og så lot vi dem være seg selv. Det er ingen smitteeffekt. Det blir ikke "flere" transpersoner. Igjennom opplysningsarbeid og aksept oppdager vi bare at en viss prosentandel er født sånn, og at de tør si ifra at de ikke har det bra slik de er født.
Det er dere som kjemper mot biologien og naturen. La folk være i fred.
Veldig bra artikkel ! Viktig å nyansere dette temaet og ha en saklig debatt uten å bli kneblet og stemplet som homofob. De som påstår noe annet undergraver ytringsfriheten.
Takk❤️
Ane Torine Myrhaug Bæra
,Hvilke aspekter ved denne artikkelen får deg til å tro at temaet omhandler homofili, altså romantisk/seksuell tiltrekning mellom samme kjønn? Kjønnsidentitet er noe helt annet enn seksuell legning, selv om utdaterte begreper som "transvestitt" ble benyttet i fagmiljøer Norge helt frem til 2010. Begrepet "transvestitt" henviste til mennesker som "helt eller delvis lever i motsatt kjønnsuttrykk, for eksempel i form av klær eller væremåte, eller som på ulike måter har en kjønnsoverskridende atferd". I sin tid ble også begrepet transseksualisme brukt for å "beskrive personer som mer eller mindre permanent lever som det motsatte kjønn". Dog er også dette begrepet utdatert da kjønnsinkongruens ikke nødvendigvis har sammenheng med et individs seksuelle preferanser. Kilde: https://sml.snl.no/transvestitt
Victoria
,Veldig bra innlegg. Virker som mange trenger at du sier dette høyt, slik at det kan diskuteres åpent. Virker nesten som enkelte er redde for å ytre seg og setter pris på at du gjør det for dem.
Personlig er jeg uenig med deg, som er en bra ting, tenker jeg. Uenighet er nødvendig i all politikk og samfunnsliv. Ved å argumentere og diskutere, blir man klokere.
Noe av argumentene dine tilhører et fagfelt som ikke er mitt, så jeg utelater å påstå så mye her. En del argumenter blir stående som rene påstander, uten faglige eller andre begrunnelser.
Du har noen argumenter, som virker å være utenfor ditt eget fagfelt sykepleie/psykiatri, som viser seg å være mitt (skole/utdanning). Jeg er lektor og jobber som kontaktlærer i grunnskolen. Jeg vet en del om det du omtaler som utdanningsopplegg i skolen, både i kraft av utdanningen min og lang erfaring fra klasserommet.
Du påstår at det er "urovekkende at et slikt undervisningsopplegg, samt lærebøker fra de største forlagene, nå legger til grunn en ny virkelighetsforståelse for hva kjønn egentlig er". Da må jeg spørre deg hvilke læreverk du har analysert og sammenlignet, hvilke undervisningsopplegg du konkret har sett nærmere på og om du kan dele med oss hva du bygger denne påstanden på. Eller er dette en mening du har?
Du hevder videre at "elevene i dagens skole får ikke kunnskap som er faglig forankret, noe som kan være skadelig". Da må jeg spørre deg hvor mange klasserom du har observert eller hvilke forskningsresultater du sikter til som har gjort deg oppmerksom på eventuelt potensielle skader av slik undervisning og hva du konkret bygger denne påstanden på. Eller er dette også en mening og bygger på din egen uro? Det er du i din fulle rett til å ha, jeg bare lurer på hva du bygger påstandene på.
Den siste påstanden jeg undrer meg over er "Målet i læreplanen er å få barn og unge til å bli tryggere på sin egen kjønnsidentitet, men det som beskrives der skaper ikke trygghet. Flere valg og muligheter gir ikke frihet, men mer angst". Javel. Igjen, hva bygger du dine påstander på? Dine fremstillinger bærer preg av at som du har mye innsikt på dette feltet. For meg som lærer hadde det vært interessant å få kjennskap til hva du kobkret bygger påstandene dine på. Hvis disse er faglig forankret må de kunne diskuteres fra ulike kanter.
Igjen, veldig bra at du løfter frem dette tema. Denne samtalen behøves og vi må dykke ned i den alle sammen. Vi vil definitivt være uenige, både underveis og etterpå. Men mye viktigere, så har vi kanskje alle noe å lære ved å anstrenge oss for å forstå hverandre.
Som lærer kan jeg kun uttale meg om hva jeg erfarer med elever, foreldre og fra innsiden av skolen. Alt det andre du hevder må andre svare for. Min erfaring med denne undervisningen, så langt, er at elevene er gode på å samtale, dele meninger og diskutere. De blir lite forvirret og de er vant til nye ord og begreper hele tiden, så dette er ikke noe nytt. Min erfaring er at undervisningen på ingen måte bidrar til uetiske læringserfaringer, tvert i mot. Men det krever at du som lærer setter deg svært godt inn i tematikken og kontroversene. Min erfaring er at elever er robuste og tåler å lære nye ting, uten at det vekker engstelse eller kjønnsforvirring. De lærer mye om toleranse og ser verdien i mangfold, også når det kommer til holdninger og meninger. Det tror jeg Norge vil komme til å trenge mer av i årene som kommer.
Det som derimot kan by på utfordringer i klasserommet er at elever er bortimot helt utrent i å håndtere uenigheter. At noen er uenig med deg, betyr ikke at de hater deg. Vi trenger ikke reagere med reptilhjernen eller fornærmelse, som om vi nettopp ble dypt krenket. Ved å eksponere barn og unge for uro, lære dem å håndtere uenighet på en konstruktiv måte og ikke minst lære barn å være kritiske, nysgjerrige og utforskende, til både sine egne og andres holdninger og meninger, ja det tror jeg gir dem gode verktøy i et demokrati. Vi må ikke undervurdere barn og unge. Barn blir ikke bibliotekarer bare fordi de leser bøker. De blir heller ikke astronauter bare fordi vi lærer om månelandingen. Veksten i kjønnsforvirret ungdom handler nok om mange forsterkende faktorer. Blir interessant å se hva forskerne finner ut. Så at det skal forskes på dette nå. Kanskje litt prematurt å mene så mye før de har studert fenomenet grundigere?
Ine Harsten
,Hvilket innlegg. Dette må være en slags nasjonal rekord i transfobiske jungelord samlet i én enkelt ytring.
Selv er jeg altså åtti, og nå i tillegg beæret med betegnelsen matematisk ustabil.
Selv har jeg visst jeg er transkjønnet siden tidlig femtitall, selvsagt uten å ha ord for dette den gang. Det var et tid da homoseksualitet ikke eksisterte i offentlig debatt, bortsett fra når en eller annen alltid anonym mor fortalte i et eller annet ukeblad om den uendelige tragedie som hadde rammet familien. Og vi transkjønnede tilhørte ikke menneskeheten.
Homoseksuelle/lesbiske har blitt stuerene siden den gang, og har nå karrierer som parlamentarikere og regjeringsmedlemmer. Blant annet. Hatretorikken fra den gang er nå flyttet over på oss transkjønnede, med stort sett samme retorikk og fraser, det er bare målgruppen som er endret.
At vi i dag er mer synlige enn vi var i femtiårene, og at noen hundre kjønnsinkongruente søker behandling i Norge hvert år (stort sett uten å få det), reflekterer ikke annet enn at begynnende aksept får folk til å komme ut av skapene.
At Jordan Peterson siteres som autoritetsperson på kjønn blir her bare en slags icing on the cake. i et innlegg der det knapt finnes én eneste ikke transfobisk setning.
Jørn
,Jordan Peterson som kildereferanse? Jeg skjemmes over Sykepleiens redaksjon.
Ane Torine Myrhaug Bæra
,Jeg mener det er høyst relevant å nevne at artikkelforfatteren er samme person som i 2020 skrev fagartikkelen "Dissosiativ identitetsforstyrrelse: Spiller noen skuespill?", som senere ble trukket tilbake. I denne artikkelen gjør ikke artikkelforfatteren noe forsøk på å skjule at hun er av den oppfatning at de aller fleste pasienter som får diagnosen dissosiativ personlighetsforstyrrelse spiller skuespill i hensikt å få dekket sitt behov for oppmerksomhet. Dette til tross for at DID er en anerkjent psykiatrisk diagnose med like strenge diagnosekrav som andre psykiatriske diagnoser i DSM-5. At artikkelforfatteren så lett avfeier diagnosen som skuespill hos de fleste pasienter som mottar denne, bevitner om manglende tillit til rådende konsensus i fagmiljøene, og til sykepleiens faglige grunnlag i seg selv. Derfor har jeg svært liten tillit når hun nå uttaler seg om barn og ungdommer med kjønnsinkongruens.