Nei Dora, du og andre pårørende er på ingen måte kravstore
Som samfunn trenger vi de pårørende, og de trenger oss. Situasjonen i dag er at ingen har et formelt ansvar for å formidle kunnskap eller støtte pårørendes innsats, verken i helseforetakene eller i kommunene.
Dette er et debattinnlegg. Innholdet gir uttrykk for skribentens holdning og meninger.
Dora har med sitt debattinnlegg satt ord på det mange pårørende kjenner på daglig. Men slik situasjonen er i dag, er det utrolig nok ingen som har et formelt ansvar for å formidle kunnskap, eller støtte pårørendes innsats, verken i helseforetakene eller i kommunene.
Dette viktige pårørendearbeidet er det på tide å få satt i system.
Vi kan først slå fast: Pårørenderollen angår oss alle, og det er stor sannsynlighet for at vi blir pårørende én eller flere ganger i livet. Noen pårørendeperioder står vi stødig i på egen hånd. Andre ganger er belastningen så stor at vi trenger støtte.
Å få praktisk hjelp og kunne dele ansvar, oppleves for de fleste godt. Men å ha en plass der du blir sett og kan sette ord på det du står i, uten å måtte ta hensyn til den du er pårørende til, er for mange en like viktig del av god helsehjelp og egen ivaretakelse.
Pårørende er en uvurderlig ressurs, men må tas på alvor. Om ikke, står de i fare for å bli brukt opp.
Flotte ord er ikke nok
Det mangler ikke på flotte ord: De pårørende er velferdsstatens bærebjelke, de gjør en uvurderlig innsats. Pårørende er en ressurs, omsorgsmodellen er avhengig av pårørende, store deler av det kommunale helsevesen hviler på deres innsats.
36 prosent av Norges befolkning er pårørende, noe som tilsvarer drøyt 1,5 millioner personer over 18 år. Gruppen under 18 år, altså barn som er pårørende, er beregnet til hele 459 000. Nå er det på høy tid å lytte til disse to millionene.
Det gjelder å få omgjort flotte ord til handling. Dette arbeidet går imidlertid fryktelig trått. Det tar tid å få snudd et tankskip, ja – men det får være måte på.
La oss komme i gang
Om vi tar pårørende på alvor, må vi vite hva de trenger for å stå i denne rollen og samtidig ha et «eget» liv. Et mangfold av studier og rapporter viser at det å være pårørende kan være givende, men at det også medfører både fysisk og psykisk slitasje. Mange beskriver det som en kamp og føler seg også ensomme i pårørenderollen. Egne behov blir nedprioritert og glemt.
Som samfunn trenger vi de pårørende, og de trenger oss. Situasjonen i dag er at ingen har et formelt ansvar for å formidle kunnskap eller støtte pårørendes innsats, verken i helseforetakene eller i kommunene.
Vi trenger å få satt pårørendearbeidet i system. Mange aktører på pårørendefeltet står parat til å gå i gang. Kunnskapen om hva som trengs, finnes. La oss komme i gang!
Relatert
Det er som om den mentale delen av det å bli syk i Helse-Norge er et hår i suppa
Å være pårørende føles som å dra til et land med et helt annet språk, uten no
Pårørende skal involveres mer i helsetjenesten
Økt pårørendeinvolvering fører med seg muligheter, men også etiske
Ukom: – Pårørendes rolle er undervurdert og er ikke tilstrekkelig verdsatt
– Jeg tenker at involvering av pårørende kan være livreddende, sier direktør
Motivasjonens betydning for kvalitet i pårørendearbeidet – en kvalitativ studie av ledere og ansatte i kommunehelsetjenesten
Tilhørighet til et team, fleksibilitet og gode systemer i pårørende
Pårørende har også behov for å bli sett, hørt og lyttet til
Lovverket gir pårørende rett til informasjon og mulighet til medvirkning i tj
Vil vi ta vare på pårørende? Verktøy for kommunene finnes
Det kan være et gap mellom det kommunene mener er på plass for å ivareta pårø
Hver eneste pasient og pårørende er unike
Det finnes ikke én oppskrift på hvordan vi som sykepleiere skal møte pasiente
Dårlig behandling av pårørende truer pasientsikkerheten
En ny rapport viser at de pårørende er viktige for å ivareta pasientsikkerhet
Mest lest
1 Kommentarer
Inger Fosslu
,Hørte Doras innlegg. Det gjorde inntrykk. I mange år jobbet jeg med kreftpasienter. Hvor er det blitt av bydelskoordinator for kreftpasienter og andre alvorlig syke? Kreftforeningen videreførte dette prosjektet, og det ble opprettet kreftkoordinator i mange bydeler og kommuner.