fbpx – Helseplattformen fungerer godt for oss i dag Hopp til hovedinnhold
Falkenborg helsestasjon i Trondheim:

– Helseplattformen fungerer godt for oss i dag

Helsesykepleier Yvonne Lauten Tveit i Trondheim kommune har åtte måneders erfaring med praktisk bruk av Helseplattformen, det nye journalprogrammet i Helse Midt-Norge. Her er hennes erfaringer så langt.

Yvonne Lauten Tveit har vært bruker av det kontroveriselle, nye journalprogrammet Helseplattformen (HP) siden april 2022.

Helseplattformen er Helse Midt-Norges nye journalsystem (se fakta lengst ned i saken).

Planen var at de skulle få fire uker på seg i oppstarten. To uker med to personer på 100 prosent frikjøp, og så de neste to ukene på 50 prosent.

– Men sånn ble det ikke. Vi fikk vel en uke mindre, sier Tveit.

Hun er helsesykepleier og fagansvarlig på Falkenborg helsestasjon i Trondheim kommune.

Falkenborg er en av landets største helsestasjoner. De har blant annet 3500 barn som brukere. De er tolv helsesykepleiere og har mellom 200 og 400 barn per helsesykepleier som håndterer kontroller og besøk.

I tillegg jobber det fire leger og seks helsesekretærer på helsestasjonen.

Avdelingslederen er jordmor.

Superbruker og fagansvarlig

Tveit er superbruker av HP, det betyr at hun hjelper kollegene når de står fast. Hun melder inn de problemene som dukker opp underveis til Trondheim kommunes Helseplattform-gruppe, som så melder dem inn til Helseplattformen AS.

– Helseplattformen fungerer godt for oss i dag, forteller hun. Spesielt etter sommeren har det gått mye bedre. Fagekspertene har lagt mye til rette for oss, forteller hun.

Helsesykepleierne på Falkenborg trodde hele prosjektet skulle utsettes i april 2022. Hun tror det var bra de startet den gang, fordi de fikk ekstra hjelp, ettersom St. Olavs hospital ikke gikk i gang som planlagt.

Fakta
En strukturert journal

Tidligere har journalene bestått av mye fritekst. Den er ikke søkbar, har begrenset gjenbruk og dataflyt.

I den nye journalen til Helseplattformen er dokumentasjonen i stor grad forhåndsdefinerte svaralternativer, som er bestemt av fagekspert.

Dette er noen av effektene:

  • Effektiv deling av informasjon til alle relevante parter.
  • Så fort noe er dokumentert av sykepleier er dette straks tilgjengelig for behandlende lege.
  • Gode visninger til bruk i ulike kliniske settinger (eks. infeksjonsutvikling).
  • Klinisk beslutningsstøtte gjennom dataprosessering inkludert kunstig intelligens.
  • Data lettere tilgjengelig for forskning.
  • Data lettere tilgjengelig for virksomhetsstyring.

Kilde: Helseplattformen

«Helsa mi»

Tveit forteller om problemer og nytten av HP.

– Det kan ta tre uker før foreldrene får tilgang til barnets journal på pasientenes brukerverktøy «Helsa mi».

«Helsa mi» er den delen av Helseplattformen som er laget for brukerne i kommunen og på sykehusene. Den er ganske lik den applikasjonen mange i Norge har på Helsenorge.no. Pasientene og pårørende kan følge vekstkurver, se vaksiner og bestille timer.

– Meldinger ut har ikke fungert så bra, forteller Tveit.

– Det har skjedd ved noen anledninger at henvisning per post elektronisk, til for eksempel syn og øyelege, ikke går igjennom, fordi vi bruker en privatklinikk. Det er rettet nå, men vi trenger å følge med på dette fortsatt og sjekke at henvisningene faktisk går gjennom.

Problemer med tilgang

– Det har også vært problemer med at nye ansatte ikke får tilgang så lett, sier hun.

– En lege var uten tilgang i en uke og en helsesykepleier i tre dager.

Hun forteller at de må dobbeltsjekke om fireåringer har vært på time eller ikke.

– Vi må hele tiden følge med manuelt, før vi kan stole på de rapportene helseplattformen har, slik det er nå, sier hun.

– Vi har også slitt med å få overført pårørende-navn fra det gamle til det nye systemet, men når det først er rettet og lagt inn, er det jo korrekt.

Barn som flytter

– Om et barn flytter til en kommune som ikke er i HP, sender vi melding til PJA-team (pasienjournaladministrasjonsteam), som sender journalen videre. Tidligere var dette noe vi ordnet med selv. Nå kan dette forsinke prosessen noe, fordi det må gjennom et ekstra ledd, forteller Tveit.

– Hva er det som er bra med HP?

– Jeg kan se hvilke avtaler pasienten har hatt, etter samtykke med foreldre.

Hun får mer informasjon rundt flere helesinstanser som har vært i kontakt med foreldrene. Dermed også mer tverrfaglig samarbeid.

– Har dere meldt inn mange feil, og tar det lang tid før de er rettet?

– Forbedringssaker meldes inn og endres ganske raskt. Feil går også raskt, noe løses samme dag.

Den håndholdte versjonen, Rover, som alle jordmødre bruker og mange på sykehuset, har hun ikke funnet så nyttig for helsesykepleierne å bruke.

– Vi kan ta ut mange ulike data fra systemet, noe som kan øke kvaliteten på våre tjenester.

– Dokumentasjonen av hva vi helsesykepleiere gjør går raskere nå, men det er fortsatt individuelle ulikheter.

Færre egne tekster

– Vi bruker litt lengre tid på henvisninger. Vi må ofte ringe og sjekke og få de bekreftet. 

– Det er bra at det er mindre egne tekster i journalene enn før. Alt er mer standardisert, sier hun.

Det er fortsatt mulig å legge inn egne tekster.

– Når vi svarer på anmodninger om opplysninger til barnevernet i en pågående sak, er det en fordel at det står noe individuell tekst også, sier hun. 

Hun forteller at de skal ha møter og opplæring med jurister om dette fremover.

Tveit syns HP er et friskt pust utseendemessig. Og hun ser et hav av muligheter med systemet.

Samtidig syns hun det har vært vanskelig å komme direkte i kontakt med noen fra Helseplattformen.

Tøffere på sykehus

Hun forteller at hun bruker kanskje en tredjedel av de menyene som finnes i HP-programmet.

– Jeg har forståelse for at sykehusets program er mer avansert og dermed vil det oppstå flere utfordringer, sier hun.

Fakta
Dette er Helseplattformen

En felles løsning for elektronisk pasientjournal i Midt-Norge for primær- og spesialisthelsetjeneste, basert på teknologi fra Epic. Løsningen er per januar 2023 i bruk i sju kommuner

Pr. 18. januar 2023 har nærmere 100 000 innbyggere logget seg inn i innbyggerportalen HelsaMi. 65 prosent bruker mobilappen. Rundt 7000 pasienter har gitt tilgang til andre i «Helsa mi».

Disse er involvert eller skal involveres i prosjektet:

  • Sykehus
  • Kommuner
  • Fastlege
  • Private aktører
  • Legevakt
  • Hjemmetjeneste
  • Sykehjem
  • Helsestasjon
  • Innbyggerne

Helse Midt-Norge har fire helseforetak eller sykehus. Det er totalt 66 kommuner. 170 fastlegekontor. Cirka 140 avtalespesialister. Cirka 340 andre aktører. Planen er at alle disse skal involveres.

Over 400 fageksperter er involvert. 220 fra helseforetakene, 220 fra kommunal helse og omsorg.

Prosjektet eies av Helse Midt-Norge RHF (60 prosent) og Trondheim kommune (40 prosent). Trondheims eierandel fordeles etter hvert som andre kommuner går inn i prosjektet.

Sju kommuner bruker HP nå. 16 kommuner har vedtatt å innføre den. 23 kommuner har begynt med forberedelser. 15 kommuner planlegger en politisk beslutning i 2023. Fem kommuner har så langt ikke tidfestet behandling. Ingen har takket nei.

Kilde: Helseplattformen

0 Kommentarer

Annonse
Annonse